Gå til innhold

Hjemmepappaer


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei.

Er det virkelig veldig uvanlig at far tar et år ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden? Opplever mye reaksjoner som vi ikke hadde ventet...

Anonymous poster hash: 124e5...65d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vanlig er det vel ikke. Ennå. Men det er veldig positivt, og slik det bør være. Og det trur jeg de fleste yngre/likestilte mennesker også føler.

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Vanlig er det vel ikke. Ennå. Men det er veldig positivt, og slik det bør være. Og det trur jeg de fleste yngre/likestilte mennesker også føler.

Det rareste er nesten mine venninner og hans mor, som alle snakker varmt om likestilling... Men når det kommer til stykket, så er de jammen ikke så "feministiske" likevel. Mannens kompiser derimot, er faktisk litt misunnelige, og sier de vil ha mer av fellesperioden ved neste barn. Hehe... Verden går heldigvis fremover.

Anonymous poster hash: 124e5...65d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Samboeren min vil helt kalrt være den som tar permisjon (om det lar seg gjøre)



Anonymous poster hash: c30b5...0e9
Skrevet

Min man har tagit mer permission än ad jag har gjort. Med bägge barnen.

Han fick inte lika mycket reaktioner som jag... Att han ville vara hemma mycket var mest bara positivt, men att jag INTE, det var konstigt... Vad hade jag för superviktigt jobb? Gillar jag inte barn! Varför ville inte jag ta det där årets paus från yrkeslivet? Udda. Han fick mest beröm

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

jeg synes det er rart. men så lenge dere er fornøyd så får dere gjøre som det passer:) for oss vil det være uaktuelt. da vi begge har helt andre meninger om det.



Anonymous poster hash: 2fce4...c44
Gjest Riskjeks
Skrevet

Min man har tagit mer permission än ad jag har gjort. Med bägge barnen.

Han fick inte lika mycket reaktioner som jag... Att han ville vara hemma mycket var mest bara positivt, men att jag INTE, det var konstigt... Vad hade jag för superviktigt jobb? Gillar jag inte barn! Varför ville inte jag ta det där årets paus från yrkeslivet? Udda. Han fick mest beröm

Tror det er en typisk reaksjon dessverre...

Skrevet

Jeg syns det er superpositivt at pappa'n tar permisjon. :)

  • Liker 1
Gjest Duftlys
Skrevet

Her har vi delt permen 50/50, og ja - vi får masse rare kommentarer til det. Alt fra hvordan i alle dager det skal gå i forhold til amming (helt utrolig at folk ikke skjønner at ikke alle babyer blir amma), til kommentarer på at jeg er HELDIG (WTF) som har en mann som VIL DETTE. :laugh::fnise: Og denne: "Jeg hadde ALDRI gitt bort MIN permisjon til mannen". Ehm...

  • Liker 2
Skrevet

Vi kommer til å dele permisjonen sånn ca 60-40 %, der far har 60% :)

AnonymBruker
Skrevet

Hvis en mann ønsker å være hjemme med barn så ville jeg ha begynt å lure på hvorfor...



Anonymous poster hash: 62e70...836
Gjest Gjest
Skrevet

Her delte vi også 50/50. Ingen som har kritisert d men noen har nok lurt på hvorfor jeg ikke vil være mer hjemme

AnonymBruker
Skrevet

Det rareste er nesten mine venninner og hans mor, som alle snakker varmt om likestilling... Men når det kommer til stykket, så er de jammen ikke så "feministiske" likevel. Mannens kompiser derimot, er faktisk litt misunnelige, og sier de vil ha mer av fellesperioden ved neste barn. Hehe... Verden går heldigvis fremover.

Anonymous poster hash: 124e5...65d

Fremover? Hvorfor er igorering av barns behov at "verden går fremover"?

For barn under tre år er moren barnets foretrukne omsorgsperson, og adskillelse fra moren påfører barnet stress og angst, som kan ha langvarige senvirkninger. Menn kan ikke fylle morens rolle i de aller fleste tileller. Mange barn blir dessuten skadet fordi menn ikke har de nødvendige egenskapene til å håndtere og passe på små barn, de lar hodene til spedbarn (første leveår) henge og slenge, håndterer barnet hardere enn det tåler, er mindre oppmerksomme overfor barnet osv. En ansvarsbevisst mor som tenker på barnet er til stede for barnet mest mulig de første 3 leveårene. De aller fleste er langt mer knyttet til moren og avhengige av moren hele barndommen. Dette er biologiske fakta som vi ikke kan definere oss bort fra med politiske vedtak.

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av» som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».[16]

Professor i nevrobiologi Annica Dahlström mener at de fleste menn ikke er egnet til å ta seg av små barn alene, og at fedrekvoten kan være direkte skadelig for barn. Dahlström uttaler at «dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller». I følge Dahlström kan fedrekvoten føre til at barn utvikler kronisk stress, og hun mener at sjansen for fysiske skader også er større fordi «fedre [ofte ikke forstår] hvor skjøre barn er». Dahlström foreslår at fedre heller enn å erstatte mødrene som primær omsorgsperson i barnets første leveår kan stille opp for barnet og familien gjennom å støtte moren i tiden etter fødselen, kjøpe mat, holde rent og «se til at mor og barn som enhet får fred og ro».[17][18][19]

Professor i klinisk barnepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU Turid Suzanne Berg-Nielsen uttaler at «ett- og toåringer som blir plassert i barnehage har mye høyere nivå av stresshormoner i blodet enn barn som er hjemme. Det får de fordi de blir fratatt sin vante tilknytningsfigur og overlatt til andre voksne. Det oppleves som svært stressende» og «det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet blir stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren». Hun mener at «her har man laget lover og regler ut fra de voksnes behov» og uttaler at fra et faglig synspunkt bør foreldre få bestemme selv hvem som skal ha permisjonen, og at det kan være best for barnet at moren har hele permisjonen.[20] I følge Berg-Nielsen kan morens fravær i det første leveåret gi barnet varige skader.[21] Hun sier at «det er grunnleggende galt at en velferdsordning som skal være til barnets beste, skal vris til en likestillingskamp» og at «det er vitenskapelig påvist at ved 8–12 måneders alder inntrer barnets fremmedfrykt, og ved 12–18 måneders alder oppstår separasjonsangsten».[14]

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Her delte vi også 50/50. Ingen som har kritisert d men noen har nok lurt på hvorfor jeg ikke vil være mer hjemme

Stakkars barn.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi kommer til å dele permisjonen sånn ca 60-40 %, der far har 60% :)

Høres ut som grov omsorgssvikt spør du meg. All fagekspertise advarer mot det. Hvis du ikke vil ta deg av barnet i det minste i det første leveåret, da det trenger deg aller mest, så burde du ikke få barn.

Se utsagn over fra bl.a. Norges fremste ekspert på spedbarns psykiske helse.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Og denne: "Jeg hadde ALDRI gitt bort MIN permisjon til mannen". Ehm...

Det er det enhver ansvarsbevisst mor, som setter hensynet til barnets basale behov for omsorg foran de voksnes ønsker, og som følger faglige råd fra barnepsykologer, leger osv., vil si.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

  • Liker 2
Skrevet

Høres ut som grov omsorgssvikt spør du meg. All fagekspertise advarer mot det. Hvis du ikke vil ta deg av barnet i det minste i det første leveåret, da det trenger deg aller mest, så burde du ikke få barn.

Se utsagn over fra bl.a. Norges fremste ekspert på spedbarns psykiske helse.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

Ja, fyfaen, grov omsorgssvikt fordi far skal være sammen med barnet. Til din informasjon så studerer jeg, og jeg går på et samlingsbasert studie. Det vil si at far skal være hjemme med barnet 1 uke hver 6. uke når jeg er på universitetet fra 08.15 - 15.00. Resten av tiden kommer jeg til å være hjemme med barnet, sammen med far. Pass litt på før du uttaler deg om sånne ting.

For å sette det på spissen; et homofilt par adopterer, NEI! et hetrofilt par adopterer, NEI! SURROGATMOR... barnet er jo ikke sammen med "moren" sin, den som har født barnet? Men det er sammen med en annen person som er minst like glad i barnet og som tar vare på det. Det kalles vel ikke omsorgssvikt, så jeg vil ikke kalle det omsorgssvikt når far tar ut 60% permisjon for å være sammen med barnet SITT.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

For å sette det på spissen; et homofilt par adopterer, NEI! et hetrofilt par adopterer, NEI! SURROGATMOR... barnet er jo ikke sammen med "moren" sin, den som har født barnet? Men det er sammen med en annen person som er minst like glad i barnet og som tar vare på det. Det kalles vel ikke omsorgssvikt, så jeg vil ikke kalle det omsorgssvikt når far tar ut 60% permisjon for å være sammen med barnet SITT.

Barnet er knyttet til en morsperson. Det spiller ingen rolle om det er den biologiske moren eller en adoptivmor. Spedbarn forholder seg bare til én foretrukket omsorgsperson, "som på dette tidspunktet i livet er moren" (se over). Hvis du vil ignorere faglige råd, så er det synd på ditt barn.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

  • Liker 2
Gjest Gjest
Skrevet

Kan ikke noe for det, men ordet "Hjemmepappa" får jeg et bilde av Audun Lysbakken med barnevogn.....

Huff.

Skrevet (endret)

Barnet er knyttet til en morsperson. Det spiller ingen rolle om det er den biologiske moren eller en adoptivmor. Spedbarn forholder seg bare til én foretrukket omsorgsperson, "som på dette tidspunktet i livet er moren" (se over). Hvis du vil ignorere faglige råd, så er det synd på ditt barn.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

Jeg er bare helt sjokkert over hvor trangsynte noen er. Det at far tar en del av permisjonen er ikke på lik linje med omsorgssvikt eller noe du har nevnt her. Det er snakk om at far skal være alene med barnet, 6-7 timer om gangen, 20 dager i løpet av ett helt ÅR. Det er ikke akkurat mye.......... Stakkars barnet mitt som må være sammen med far, hæ?

Endret av missdior
  • Liker 6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...