Blir alenemor..

[Kontormus]

Den som ikke er sammen med barnet før bruddet og under bruddet taper mest. Flytter en ut før avtale har han skrevet under under på at han ikke vil ha bosted eller 50/50.

Dette legger alle rettsinstanser til grunn i en tvist.

Dermed er det umulig og flytte ut for denne mannen.

Da skulle han ikke vært så idiot at han ikke kunne vente. Det han i praksis gjør er å sette sin 3 måneder gamle unge på gata.

Det er direkte uanstendig og samvittighetsløst, og jeg håper han blir konfrontert med dette når han skriker om at barnet betyr alt for ham

[Gjest Gjest]

Da skulle han ikke vært så idiot at han ikke kunne vente. Det han i praksis gjør er å sette sin 3 måneder gamle unge på gata.

Det er direkte uanstendig og samvittighetsløst, og jeg håper han blir konfrontert med dette når han skriker om at barnet betyr alt for ham

Men slik er lovverket tolket uansett hva du mener og synes

[Gjest navnelapp]

Den som ikke er sammen med barnet før bruddet og under bruddet taper mest. Flytter en ut før avtale har han skrevet under under på at han ikke vil ha bosted eller 50/50.

Dette legger alle rettsinstanser til grunn i en tvist.

Dermed er det umulig og flytte ut for denne mannen.

Ein mann får ikkje 50/50 til eit barn som framleis vert amma, uansett. Du treng ikkje gjenta dette fleire gongar, det blir ikkje meir sant for det. Når det gjeld bustad så må den som skal bli buande (om nokon klarer det) løyse ut den andre viss dei eig saman. Viss ein leiger er det berre å byrje å sjå seg om etter noko nytt. Klarer mor å overta leigekontrakten (evnt med hjelp frå NAV eller andre) så er det fint, viss ikkje må ho og finne seg noko nytt. Eg vil gjerne sjå den domstolen som gir ein mann rett til å tre inn i ei leigekontrakt der bustaden er oppteken med ein liten baby som mannen er far til, samt mora til barnet.

[AnonymBruker]

Samboeren min dumpet meg for en ukes tid siden, vi har en sønn på 3 måneder.

Akkurat nå har jeg det så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, men jeg prøver å holde meg oppe for sønnen min sin skyld.. Lurer egentlig på om noen her har lignenede erfaringer som det jeg har og hvordan løste dere dette?

Bruddet var ganske stygt og situasjonen per i dag er at jeg ikke orker å se eks samboeren mer, det er mange grunner til det, orker ikke ramse opp alle her. Jeg kan rett og slett ikke være i samme rom som han, det er umulig.. Vi leier en leilighet sammen og planen er at begge skal flytte ut, da ingen av oss verken har lyst eller har råd til å bo der alene. For tiden bytter vi på å være i leiligheten med sønnen vår. Det blir derfor mange timer hver dag hvor jeg ikke får vært sammen med han, og jeg er usikker på om dette er noe særlig bra for babyen selv om han er sammen med faren sin..

Vi skal på mekling, men jeg må vente en stund fordi jeg klarer rett og slett ikke møte han. Det jeg lurer på er hvordan gjør man det når man har en så liten baby med tanke på deling av samvær? Han vil ha 50/50, men jeg skjønner ikke helt hvordan det skal gå an, når jeg ammer og når babyen er så liten. Han vil ha sønnen vår på overnatting 3 ganger i uka, men jeg syntes det virker som en dårlig ide for en så liten baby å farte frem og tilbake flere ganger i uken.

Samtidig syntes jeg alenemortilværelsen virker kjempetøff. Jeg sliter fortsatt med å innse at jeg faktisk er blitt alenemor.. tanken på å skulle gjøre alt arbeidet alene.. det gjør vondt og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det, både med økonomi og alt som hører med..

Ikke skjønner jeg hvordan jeg skal klare å dele samværet med faren heller, når jeg ikke orker å se han engang. Men jeg vil jo selvsagt ikke at sønnen min skal vokse opp uten å se faren sin noe særlig heller..

Uff.. hvordan skal jeg klare dette? Kjærlighetssorg, sinne, en liten baby og en barnefar jeg ikke tåler trynet på og som har gjort meg så mye vondt.. ikke noe eget sted å bo, ikke noe nettverk heller. Dette er helt jæv....

Anonymous poster hash: 364b1...5a7

Et barn på 3 måneder har behov for moren sin nesten hele døgnet. Dette er ikke noe bra for barnet.

Anonymous poster hash: 58400...6b9

[AnonymBruker]

Å "dele" en tre måneder baby er grov mishandling av barnet som helt sikkert vil påføre ham skader. Ville dere som voksne likt å bo i en koffert? Hva da med en 3 mnd gammel baby som har både fysisk og psykisk behov for nær kontakt med moren i hele det første leveåret, og egentlig til minst 3-årsalder?

Her er råd fra fagfolk når det gjelder å separere småbarn fra moren:

Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus, uttaler at «ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene».

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av» som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».^[16]

Professor i nevrobiologi Annica Dahlström mener at de fleste menn ikke er egnet til å ta seg av små barn alene, og at fedrekvoten kan være direkte skadelig for barn. Dahlström uttaler at «dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller». I følge Dahlström kan fedrekvoten føre til at barn utvikler kronisk stress, og hun mener at sjansen for fysiske skader også er større fordi «fedre [ofte ikke forstår] hvor skjøre barn er». Dahlström foreslår at fedre heller enn å erstatte mødrene som primær omsorgsperson i barnets første leveår kan stille opp for barnet og familien gjennom å støtte moren i tiden etter fødselen, kjøpe mat, holde rent og «se til at mor og barn som enhet får fred og ro».^[17][18][19]

Professor i klinisk barnepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU Turid Suzanne Berg-Nielsen uttaler at «ett- og toåringer som blir plassert i barnehage har mye høyere nivå av stresshormoner i blodet enn barn som er hjemme. Det får de fordi de blir fratatt sin vante tilknytningsfigur og overlatt til andre voksne. Det oppleves som svært stressende» og «det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet blir stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren». Hun mener at «her har man laget lover og regler ut fra de voksnes behov» og uttaler at fra et faglig synspunkt bør foreldre få bestemme selv hvem som skal ha permisjonen, og at det kan være best for barnet at moren har hele permisjonen.^[20] I følge Berg-Nielsen kan morens fravær i det første leveåret gi barnet varige skader.^[21] Hun sier at «det er grunnleggende galt at en velferdsordning som skal være til barnets beste, skal vris til en likestillingskamp» og at «det er vitenskapelig påvist at ved 8–12 måneders alder inntrer barnets fremmedfrykt, og ved 12–18 måneders alder oppstår separasjonsangsten».^[14]

Anonymous poster hash: 58400...6b9

[Gjest Gjest]

Når han dumper samboer med en liten baby, så er det jammen meg han som skal bort.

Enig.

[Gjest Gjest]

Stå på krava. Han er sjanseløs i en rettssak. Kvinner vinner 9 av 10 slik saker. Det gjelder å utnytte dette. Heldigvis har ikke "likestillingen" kommet så langt enda.

Når barnet i tillegg er spedbarn er saken 100% klinkende klar.

[AnonymBruker]

Han er et enormt rasshøl og du skal være glad du er kvitt han!

Anonymous poster hash: 3cb7f...b7e

[Gjest Gjest]

Stå på krava. Han er sjanseløs i en rettssak. Kvinner vinner 9 av 10 slik saker. Det gjelder å utnytte dette. Heldigvis har ikke "likestillingen" kommet så langt enda.

Når barnet i tillegg er spedbarn er saken 100% klinkende klar.

Vel, det her handler ikke om likestilling men om det som er best for babyen.

[AnonymBruker]

Vel, det her handler ikke om likestilling men om det som er best for babyen.

Nettopp, og det er best for babyen å være hos sin mor – så å si alltid, så lenge moren er en normalt fungerende person.

Anonymous poster hash: 58400...6b9

[Gjest Gjest]

Nettopp, og det er best for babyen å være hos sin mor – så å si alltid, så lenge moren er en normalt fungerende person.

Anonymous poster hash: 58400...6b9

Enig.

Endret 1. juli 2013 av Gjest

[miramis]

Stå på krava. Han er sjanseløs i en rettssak. Kvinner vinner 9 av 10 slik saker. Det gjelder å utnytte dette. Heldigvis har ikke "likestillingen" kommet så langt enda.

Når barnet i tillegg er spedbarn er saken 100% klinkende klar.

Uansett hvor likestilt man er, så kan ikke menn amme. Selvfølgelig må baby få være hos mor (med mindre det skjer omsorgssvikt o.l.).

[Gjest navnelapp]

Nettopp, og det er best for babyen å være hos sin mor – så å si alltid, så lenge moren er en normalt fungerende person.

Anonymous poster hash: 58400...6b9

Så lenge begge foreldre er godt fungerande er det best for barnet å vere omtrent like mykje hos begge foreldra. Dei første to åra derimot, bør barna vere hos mor, og far bør ha så mykje samver som det er praktisk mogeleg å ha.

[Kontormus]

Ein mann får ikkje 50/50 til eit barn som framleis vert amma, uansett. Du treng ikkje gjenta dette fleire gongar, det blir ikkje meir sant for det. Når det gjeld bustad så må den som skal bli buande (om nokon klarer det) løyse ut den andre viss dei eig saman. Viss ein leiger er det berre å byrje å sjå seg om etter noko nytt. Klarer mor å overta leigekontrakten (evnt med hjelp frå NAV eller andre) så er det fint, viss ikkje må ho og finne seg noko nytt. Eg vil gjerne sjå den domstolen som gir ein mann rett til å tre inn i ei leigekontrakt der bustaden er oppteken med ein liten baby som mannen er far til, samt mora til barnet.

Nemlig!!!

[Vera Vinge]

For en forferdelig situasjon, ts. Du har fått råd over, så jeg støtter meg til det. Det er riktig at fagfolk fraråder 50-50 for små barn. Kunne det gått an at far kom og hentet babyen et par timer hver dag, altså hvor han tok med seg barnet på tur ut, sånn at dere ikke slipper å være sammen? Dere må jo riktignok møtes ved avlevering da. Men da håper jeg du klarer å tenke at samværet med far er viktig fra starten så de kan knytte bånd. Involveres ikke far fra begynnelsen, fordi du syns det blir for vanskelig, kan det være det blir vanskeligere etter hvert.