mennesker som er forelsket er gale

[Charlene87]

Forelskese er herlig så lenge man ikke forelsker seg i feil person

[Gjest Svampebob1]

Trenger ikke være en dans på roser selv om den er gjensidig. Det er jo nesten enda verre - bensin på bålet osv.

Og du tar helt feil. Forelskelsen er ikke der fra naturen sin side for å finne ut om man passer sammen fort og gæli. Den er der så man holder sammen lenge nok til at avkommet har to foreldre (for en periode i hvert fall); til tross for at man egentlig ikke er noen bra match.

Og man er da virkelig ikke seg selv når man er forelsket. Det er en hårfin grense mellom galskap og forelskelse. Så med mindre du er gal til vanlig, så er du nok ikke deg selv. Dette er vitenskapelig bevist gjennom målinger av diverse signalstoffer under de to tilstandene, og bilder av aktivitet (i samme områder) i hjernen.

Dette har jeg lest om. Spurte til og med legen om man kunne få medisiner mot forelskelse (bare av ren nysgjerrighet). Men det får man ikke da. Så da får man evt. lyge og si at man er deperimert om man vil få kontroll på følelsene sine. Sånne "lykkepiller" tar jo knekken på både gode og dårlige følelser så vidt jeg vet. Personlig synes jeg man burde få lov til å slippe å forelske seg også. Men whatever.

Forelskelsen er blant annet til for å øke motivasjonen nok til at to mennesker er villig til å strekke seg og tilpasse seg for hverandre, ja.. Det er det en artikkel om her på KG.

Så det kan godt tenkes at jeg tar feil ja.. Har lest litt forskjellig forskning på det, med forskjellige forklaringer.. Som regel er jeg nødt til å undersøke selv når jeg er forelsket ;-).

Og jeg må nesten si at jeg synes du er veldig søt som har gått til legen pga. forelskelse ;-)

[Sapientia]

Og joda, klart det er mange måter. Alle du nevner her er vel så bra egentlig. Men har du prøvd MDMA (evt. ecstasy) f.eks? Da får en virkelig en god dose av endorfiner gitt. Men som du sier, man kan frigjøre dem mange måter.

Anonymous poster hash: 3652b...853

Nei, jeg trenger ikke noen kustige signalstoffhermere for å føle meg bra. Naturlige endorfinnivåer holder i for meg.

og nei, jeg har ikke tenkt å noen sinne prøve hverken disse eller andre stoffer som leker med hjernen med annet jeg trenger de av medisinske årsaker, og da selvsagt i helt kontrollerte doser og med helt andre navn.

Dette har jeg lest om. Spurte til og med legen om man kunne få medisiner mot forelskelse (bare av ren nysgjerrighet). Men det får man ikke da. Så da får man evt. lyge og si at man er deperimert om man vil få kontroll på følelsene sine. Sånne "lykkepiller" tar jo knekken på både gode og dårlige følelser så vidt jeg vet. Personlig synes jeg man burde få lov til å slippe å forelske seg også. Men whatever.

"Lykkepiller"/antidepressiva er for det meste serotoninnivå kontrollerende substanser, så ja de hindrer også serotonintopper, som man får når man er forelsket, og som er årsaken til at man føler seg litt sinnsyk. Men jeg vet ikke hvor godt de ville fungert siden de først og fremst er ment til å holde serotoninivået jevnt oppe pga depresjoner. Ikke holde de nede.

kanskje det hadde fungert bedre med medikamenter ment for folk med mani eller hypomani?

om noen evt har disse lidelsene og leser, så mener jeg ingenting vondt om dere som virkelig trenger slike medikamenter, ei heller tror jeg at folk som bare er forelsket sliter noe i nærheten av det folk med psykiske lidelser gjør. Jeg kjenner noen selv som går på "lykkepiller" og de har det ikke alltid så godt. Følte bare jeg måtte pressisere dette.

Det meste med forelskelse er egentlig ganske allright. Selv om det ikke nødvendigvis blir besvart. Etter mange år i dvale er i alle fall jeg ganske så fornøyd med bekreftelsen på at systemet i det hele tatt fungerer.

Så får jeg heller spise litt sjokolade og ta meg noen ekstra lange turer med hundene for litt endorfiner, og klappe hundene for litt ekstra oxytocin. Samtidig som jeg selvsagt håper på at jeg en gang får en "hormondusj" av andre årsaker også.

[AnonymBruker]

Nei, jeg trenger ikke noen kustige signalstoffhermere for å føle meg bra. Naturlige endorfinnivåer holder i for meg.

og nei, jeg har ikke tenkt å noen sinne prøve hverken disse eller andre stoffer som leker med hjernen med annet jeg trenger de av medisinske årsaker, og da selvsagt i helt kontrollerte doser og med helt andre navn.

"Lykkepiller"/antidepressiva er for det meste serotoninnivå kontrollerende substanser, så ja de hindrer også serotonintopper, som man får når man er forelsket, og som er årsaken til at man føler seg litt sinnsyk. Men jeg vet ikke hvor godt de ville fungert siden de først og fremst er ment til å holde serotoninivået jevnt oppe pga depresjoner. Ikke holde de nede.

kanskje det hadde fungert bedre med medikamenter ment for folk med mani eller hypomani?

om noen evt har disse lidelsene og leser, så mener jeg ingenting vondt om dere som virkelig trenger slike medikamenter, ei heller tror jeg at folk som bare er forelsket sliter noe i nærheten av det folk med psykiske lidelser gjør. Jeg kjenner noen selv som går på "lykkepiller" og de har det ikke alltid så godt. Følte bare jeg måtte pressisere dette.

Det meste med forelskelse er egentlig ganske allright. Selv om det ikke nødvendigvis blir besvart. Etter mange år i dvale er i alle fall jeg ganske så fornøyd med bekreftelsen på at systemet i det hele tatt fungerer.

Så får jeg heller spise litt sjokolade og ta meg noen ekstra lange turer med hundene for litt endorfiner, og klappe hundene for litt ekstra oxytocin. Samtidig som jeg selvsagt håper på at jeg en gang får en "hormondusj" av andre årsaker også.

Det er ikke nødvendigvis snakk om i behov i utgangspunktet, annet enn for nysgjerrigheten sin del. Og det var slettes ikke ment som noen et forslag eller noe, bare om du hadde erfaringen. Det er veldig ærlig sak hva en ønsker putte i sin egen kropp. Trenger ikke å grunnlegge det en gang for min del.

Og jeg trodde oxyton kun var med tanke på barn? Og eventuelt melkeproduksjon og den slags hormonier. Ikke omsorg eventuelt?

Utover det, må du jo selvsagt bare gjør hva enn du føler for. Bare ikke forvent at andre ikke gjør selv eventuelt.

Anonymous poster hash: 3652b...853

[Sapientia]

Det er ikke nødvendigvis snakk om i behov i utgangspunktet, annet enn for nysgjerrigheten sin del. Og det var slettes ikke ment som noen et forslag eller noe, bare om du hadde erfaringen. Det er veldig ærlig sak hva en ønsker putte i sin egen kropp. Trenger ikke å grunnlegge det en gang for min del.

Og jeg trodde oxyton kun var med tanke på barn? Og eventuelt melkeproduksjon og den slags hormonier. Ikke omsorg eventuelt?

Utover det, må du jo selvsagt bare gjør hva enn du føler for. Bare ikke forvent at andre ikke gjør selv eventuelt.

Anonymous poster hash: 3652b...853

Jeg forventer svært lite av mennesker jeg ikke kjenner. De jeg kjenner får være den de selv ønsker å være. Jeg godtar mine venner som de er og gjør ingen forsøk på å endre de.

Oxytocin er nok mest kjent for effekten det har i forbindelse med fødsel og mor- barn tilknytning. Men som de fleste andre hormoner så er det også et hormon med mange andre oppgaver. Oxytocin er populært kalt "kjærlighetshormonet" fordi det er en viktig faktor i det å knytte bånd til andre, enten det er en kjæreste eller hunden din. Oxytocin øker tillitten og reduserer redsler, kan bidra til at sår heler raskere, kan senke blodtrykk og puls og mye annet.