Orker ikke mer av ungene!

[AnonymBruker]

Sitter her å gråter, etter enda en kveld alene med ungene på 8 mnd og 3 år...

Gubben er "alltid" på jobb, enten jobber han sent og borte fra kl 13 til 23 eller så jobber han "tidlig" og er borte fra 09-19.30 og da er jo ungene i seng.

Han jobber også minst 2 lørdager i mnd, og er borte fra 09-18.30...

Jeg er helt utslitt! Sliter med mye smerter i kroppen, og utmattelse og nå går dette bare mer og mer utover de stakkars barna:(

Jeg orker ikke lenger å leke, jeg sitter mer eller mindre apatisk og ser på, og prøve å samle krefter til neste ting som MÅ gjøres.

Eldstemann sitter stort sett bare med ipaden, for jeg orker ikke å finne på noe annet.

Gubben er aldri hjemme til middag, og det er bare skriking hvis jeg prøve å lage noe, så det orker jeg nesten ikke lenger. Blir bare hurtigmat mens både ungene og jeg gråter...

Jeg er sååå sliten og lei, aner ikke opp eller ned på noe som helst lenger, og jeg sliter med enormt dårlig samvittighet ovenfor ungene, de hadde fortjent en mamma som hadde orket og ta seg av dem...

Mannen prøver å få seg en ny jobb, med normal arbeidstid, men det virker umulig;(

Jeg fatter ikke hvordan alenemødre overlever, all respekt for dem i hvertfall!

Nå begynner ferien, og jeg gruer meg, 3 hele uker, mer eller mindre alene med begge ungene hjemme, og ikke har vi råd til å reise bort heller. ikke har vi venner eller familie som kan hjelpe oss heller...

Føler at jeg bare har lyst til å rømme fra alt, og aner ikke hvordan jeg skal få hjelp og energien tilbake før ungene blir helt ødelagt:(

Anonymous poster hash: f71cf...829

[Vegglampe]

*klem*

[absinthia]

Har du snakket med mannen om hvordan du har det hjemme? Familien er jo dere begges og han er faktisk nødt til å investere noe i deg også om forholdet skal vare. er han virkelig nødt til å jobbe så mye?

Nå er det ikke ofte at jeg anbefaler folk å begynne i jobb for å sende barn under ett år i barnehage, da jeg synes at de fleste har det bedre hjemme til de er godt over året, men kanskje du rett og slett får det bedre om du gjør det. Det er ikke bra for barna å ha en totalt utslitt mor og iblant kan dt være lettere å jobbe, mens barna er noen timer i barnehagen for så å komme hjem, etter at man har fått omgang med voksne og slipper å føle seg så glemt og utslitt som det høres ut som du gjør. Når barnet er 8 måneder er det vel straks på tide med pappaperm?

[Stinelin]

Har ikke så mye å komme med, ville bare gi deg en stor klem.

Dette hørtes jo helt forferdelig ut for deg, har du snakket med mannen slik at han forstår hvor ille det er?

[AnonymBruker]

TS Takk for klemmen:)

Joda pappan er veldig klar over situasjonen, og han sliter veldig med dårlig samvittighet selv, da han har sett hvordan jeg sliter, og ikke minst ønsker han mer tid med barna selv.

Men arbeidsgiveren hans nekter å tilrettelegge for han, og de kjører på med ugunstig arbeidstider. Nå skal han bli pålagt 1 søndag i mnd også. Noe som betyr at han må jobbe 3 av 4 helger i mnd...

Han søker febrilsk på andre jobber, men får ikke napp, og vi sliter økonomisk så han er nok låst til han evt, får noe bedre.

Desverre får vi ikke bhg plass før om 1 år, da babyen ble født på høsten, jeg har prøvd å ringe rundt til familiebarnehager og private samt lett etter dagmamma, men kommer ingen vei. Ikke har jeg noen jobb å gå tilbake til heller, så jeg må nok gå hjemme slik i 1 år til...

Selv om jeg av og til tenker selv også at det hadde vært "ferie" å gå på jobb...

Anonymous poster hash: f71cf...829

[daemonia]

Huff, føler med deg TS...
Jeg har selv vært alenemor, og før det så var jeg alene på grunn av en barnefar som bare ikke gadd å delta.

For meg så var det å være alenemor langt enklere. For da kan en heller ikke forvente at andre er med og drar lasset.

Det er supert at mannen din prøver å finne seg en ny jobb som gir bedre tid sammen med deg og barna. Det vil ordne seg med tiden, men jeg har all forståelse for at du er sliten og lei og rett og slett ikke orker. Den følelsen har jeg kjent på selv flere ganger. Og den dårlige samvittigheten hører med.

God klem til deg, TS. Det ordner seg snart skal du se

[AnonymBruker]

Du har ikke vurdert å skaffe en barnevakt da?

Selv om dere har en trang økonomi, så er det kanskje en idé å se på mulighetene for å spare inn på andre ting? Det er viktig å ta vare på helsa di, for fortsetter det sånn som dere har det nå over lenger tid, så kan det vel nesten kalles omsorgssvikt

Anonymous poster hash: 78ad9...690

[AnonymBruker]

Har du snakket med mannen om hvordan du har det hjemme? Familien er jo dere begges og han er faktisk nødt til å investere noe i deg også om forholdet skal vare. er han virkelig nødt til å jobbe så mye?

Nå er det ikke ofte at jeg anbefaler folk å begynne i jobb for å sende barn under ett år i barnehage, da jeg synes at de fleste har det bedre hjemme til de er godt over året, men kanskje du rett og slett får det bedre om du gjør det. Det er ikke bra for barna å ha en totalt utslitt mor og iblant kan dt være lettere å jobbe, mens barna er noen timer i barnehagen for så å komme hjem, etter at man har fått omgang med voksne og slipper å føle seg så glemt og utslitt som det høres ut som du gjør. Når barnet er 8 måneder er det vel straks på tide med pappaperm?

les "han prøver å finne en annen jobb". Jeg regner med at du også skjønner regninger ikke betaler seg selv. Å måtte jobbe dag inn og dag ut fordi man er eneste person som får inn penger til familien og hele tiden vite at alt ansvaret for bolig, strøm, mat, klær etc henger på en mens man har dårlig samvittighet ovenfor barn - det er en følelse jeg ikke unner noen.

Anonymous poster hash: d5586...ad3

[absinthia]

les "han prøver å finne en annen jobb". Jeg regner med at du også skjønner regninger ikke betaler seg selv. Å måtte jobbe dag inn og dag ut fordi man er eneste person som får inn penger til familien og hele tiden vite at alt ansvaret for bolig, strøm, mat, klær etc henger på en mens man har dårlig samvittighet ovenfor barn - det er en følelse jeg ikke unner noen. Anonymous poster hash: d5586...ad3

Ja jeg leste det, men syntes at han hadde noen vanvittige arbeidstider som antagelig er ulovlige å pålegge noen. Jeg har forøvrig vært den eneste som hadde inntekt i familien med ansvar for tre barn, og dårlig samvittighet for en elendig økonomi og liten tid, så jeg har hatt det hengende over hodet, men da hadde jeg ikke noen som bar lasset sammen med meg og sparte meg for barnehageutgifter.

[Gjest Magdalene]

Men om han jobber mer helg, får han vel mer fri på hverdagen i stedet?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i deg, selv om jeg ikke gråter foran barnet, eller er deprimert, så er jeg en passe utbrent alenemor til ett barn på tre år. Alltid vært alene med barnet. Barnet gir meg stor glede, vi har det kjempegøy sammen, jeg skjerper meg og leker med barnet, jeg har ikke noe sosialt liv utover det å gjøre "mammating", som å ta med barnet på aktiviteter, turer, ekstrating i barnehagen etc. Men jeg er konstant sliten, har konstante smerter, føler meg utbrent og litt lei, og når kvelden kommer, og barnet sover i senga si, så har jeg ikke energi til mer. Jeg har brukt to år på å lese en bok, og jeg er enda bare halvveis. Det blir som regel å sove etter at barnet har lagt seg, for selv om barnet mitt sover hele natta nå, så trenger jeg den søvn jeg kan få. Skjønner deg veldig godt. Men, har ikke ungene noen besteforeldre som kan avlaste deg f eks en eller to helger i måneden? Det må jo kunne gjøre godt for deg, å hente deg inn litt igjen, ha litt alenetid? Da mitt barn var omtrent ett og et halvt år, hadde jeg en time i uka for meg selv, da jeg trente dans. Den timen ga meg så mye, både av gnist og energi ellers! Så det skulle ikke så mye til. Da ungen bare var baby, gikk jeg og dagdrømte om fem minutter for meg selv der jeg kunne lene meg tilbake, og ta en kopp te i ro. Jeg forstår deg så godt, tror også Homestart har en løsning, der du kan få en time eller to i uka til barnepass sånn at du får sovet. Håper du finner en løsning, som er best for deg, virker som at du trenger litt egenpleie og ro, tid for deg selv.

Anonymous poster hash: 7acdc...5ce

[absinthia]

TS Takk for klemmen:) Joda pappan er veldig klar over situasjonen, og han sliter veldig med dårlig samvittighet selv, da han har sett hvordan jeg sliter, og ikke minst ønsker han mer tid med barna selv. Men arbeidsgiveren hans nekter å tilrettelegge for han, og de kjører på med ugunstig arbeidstider. Nå skal han bli pålagt 1 søndag i mnd også. Noe som betyr at han må jobbe 3 av 4 helger i mnd... Han søker febrilsk på andre jobber, men får ikke napp, og vi sliter økonomisk så han er nok låst til han evt, får noe bedre. Desverre får vi ikke bhg plass før om 1 år, da babyen ble født på høsten, jeg har prøvd å ringe rundt til familiebarnehager og private samt lett etter dagmamma, men kommer ingen vei. Ikke har jeg noen jobb å gå tilbake til heller, så jeg må nok gå hjemme slik i 1 år til...Selv om jeg av og til tenker selv også at det hadde vært "ferie" å gå på jobb... Anonymous poster hash: f71cf...829

Gå til legen, fortell om situasjonen. Jeg har vært borte i at vi i barnehagen har tatt inn barn på ganske kort varsel fordi lege anbefaler det på grunn av mors helse, selv om hovedopptaket var over for lengst og andre sto lengre frem i køen.

[Ciara]

Huff, jeg fikk vondt av deg. Dette høres ut som en forferdelig situasjon. Jeg håper mannen din får seg ny jobb!

Jeg har ikke så mye å bidra med, men har bare et forslag: At du og ungene kommer dere ut hver dag, gjør dere det? Mine unger er på samme alder som dine, og jeg blir sprø hvis vi må være timesvis inne. De har så forskjellig behov og ødelegger for hverandre hele tiden. Ute, derimot, er det helt annerledes. Minstemann liker å sitte i vogna eller i sanda. Eldstemann kan holde på lenge i klatrestativ og i sandkassa. Ofte får minstemann sove i vogna mens jeg leker med den eldste. Og - veldig viktig - jeg får luft, både fysisk og psykisk! Det gjør virkelig dagen vår, å få vært ute en god stund.

Men som sagt, kan hende dette ikke fungerer like godt for dere. Uansett håper jeg det ordner seg for dere.

[Britt Banditt]

Hva om du finner deg en jobb, og far slutter i jobben sin og blir hjemme?

Kanskje ikke så lurt hvis du faktisk er syk og heller ikke takler en jobb, men hvis det du blir gal av er å gå hjemme med barn så kan det kanskje fungere.

[Gjest Mor til to]

Hei. Føler med deg og kjenner meg igjen fra de tøffeste periodene. Har to aktive barn med et års mellomrom... Ser du skriver det går mest i hurtigmat og endre det kan gi deg og elstebarnet bedre energi og stabilt blodsukker... Og da får du mer å gå på og ikke like lett å ta til tårene. Spis grovere, mer grønnsaker og sørg for at du drikker nok vann. Kanskje du trenger multivitamin og ginseng i en periode også. Man må ta vare på seg selv, for å ta vare på andre. Også vil jeg gi deg en klem og fortelle: det blir lettere

[Gjest Magdalene]

jeg tror du har kommet inn i en negativ spiral, og ikke klarer å se/gjøre noe positivt, og da forplanter det seg veldig.

Jeg sliter selv med mye smerter i kroppen, og er stort sett alene med to barn på 4år og et på 8mnd.

Det som er viktig er å tenke på maten. Sunn mat er viktig for dere alle tre. Det er viktig for alt.

Det tar ikke så mye lenger tid å lage sunn skikkelig mat, enn å lage noe usunn rask mat. Her er nøkkelordet å planlegge.

Ellers så kan du gi største en brødskive, og ta middagen til kvelds.

Sover ikke minsten på dagen? Her gjør jeg klart det som kan gjøres klart til dagens middag når minsten sover den første luren sin, rett etter at største har dratt i bhg.

På dagen mens største er i bhg går dagen med til litt husarbeid, tur og lek med minsten, men han har også blitt veldig flink til å leke for seg selv på gulvet. Den tiden passer jeg på å sette meg ned med en kaffekopp og et blad, og slapper av litt.

Når jeg ordnet mat mens han er våken, har han en skuff på kjøkkenet som han kan ordne med. Dra ut plastbokser og matbokser og styre som han vil.

Når vi henter største i bhg er det rett hjem. Da setter jeg ofte største i gang med litt tegning, eller liknenede mens jeg får lage maten litt i fred.

Så tenner vi lys, og spiser vi sammen ved spisebordet.

Nå når det er fint vær går vi ut etter middagen. Blir ute til minsten skal ha kvelds og legge seg.

Etter minsten er i seng, koser jeg og største oss. Spiser kveldsmat og kanskje tegner/leser litt sammen. Før det er god natt og i seng med henne.

Da tar jeg ti minutter som jeg bruker å rydde huset, for så å synke ned i sofaen og slappe av for meg selv. Tar en langt dusj, leser bok etc...

-----------------

Nå når ferie kommer. Ikke gru deg, men gled deg til å slippe stresset.

Bruk nærmiljøet. Gå småturer. Ta me deg kaffe og en avis og sett deg på en benk mens største leker på lekeplassen og minste sitter i vognen.

Fyll et basseng med vann og la største leke og grise med vann. Her elsker minste å se på største tulle og tøyse.

Å bare gå inne syns jeg er MYE mer slitsomt enn å være ute.

[Lou Salome]

Faren må hjelpe deg aktivt. De dagen han begynner klokken 13, må han stå opp sammen med barna, få eldstemann avgårde, og stelle og aktivisere babyen til han må gå. På den tiden rekker de både lekeplass/leking inne, mat, stell og en trilletur. Da kan du få unna andre ting, for eksempel gå på butikken ALENE (en hav av forskjell sammenlignet med å ha med seg to barn), planlegge middag, gjøre husarbeid, slappe av. Det er tross alt 5 timer fra klokken 7 til 12. De dagene han kommer hjem 19.30, skal han sikkert ha noe mat. Da kan dere lage mat sammen, og planlegge neste dagers middager for barna. Lag store posjoner med suppe for eksempel, og frys ned. Spaghettisaus i passe porsjoner. Sette dere ned og prate om hva som skal skje de neste dagene, slik at ikke alt blir ditt ansvar. Hvis han er borte i helgene, hva skal du og barna finne på da? Er det noen dere kan besøke eller få besøk av, familie/venner, er det noe mannen din kan bidra med i planleggingen selv om han er på jobb. Jeg mener ikke at han skal kreve at du skal ha flott program hver eneste dag, og det blir en ekstra belastning å gjøre det, men at han skal snakke med deg om hva du kan finne på, hvordan du og barna har det, komme med forslag til aktiviteter, han kan handle, gjøre husarbeid når han er hjemme. I det hele tatt ta mer det mentale ansvaret for familien. Du beskriver det som om du er veldig alene.

Jeg kjenner godt igjen det med lange dager og lange helger og ferier. Forsøk å få en tur ut hver dag, avtal gjerne å møte noen på lekeplassen. Biblioteket en dag. Kafe en dag. en ny park en dag (hvis dere bor i by). Skogstur hvis ikke. Hvis eldstemann gåpr i barnehage, hør om det er andre som er hjemme i ferien og vil leke på lekeplassen noen dager.

[Gjest Gjest]

- SAMTIDIG vet man faktiks ikke hva man går til og barnet kommer ikke med returlapp akkurat.

Du må i hvert fall se på de mulighetene du har i stedet for å grave deg ned.

Oppsøk hjelp:

- foreldre, venner, familie

- nav?

- barnehage

- lege

- avlastnings- og støtteordninger - for de finnes

Endret 24. juni 2013 av Sulosi

[Gjest Magdalene]

Jeg også tenkte på det med de dagene han starter kl 13. Disse dagene er jo perfekt for at du F.eks kan ukeshandle alene. Eller gjøre noe annet helt på egenhånd.

Sove litt lenger etc..

[AnonymBruker]

Har du prøvd å finne ut om HomeStart finnes i kommuenen din? Jeg er usikker på om de hjelper dere når dere er tobarnsfamilie, men det er jo verd å sjekke ut. Det er en organisasjon som hjelper småbarnsfamilier som sliter litt ekstra..

I forhold til økonomi finnes det flere sider med frivillige organisasjoner som man kan få kontakt med på Facebook. Søk etter hjelpende hender eller hjelp generelt, så dukker det nok opp en del der. Der er det slik at man kan spørre etter sko til barna og sånn dersom man har det trangt økonomisk.

Håper det ordner seg.

Anonymous poster hash: c5f87...3f7