Er slanking noe som andre har noe med?

[Hoppetaujenta]

Kom over en blogg i dag og jeg er faktisk veldig enig med henne.
At folk går ned - eller opp x antall kilo, er ikke noe som hvem som helst har noen rett til å kommentere høylytt, syns jeg.

Det kan nemlig ligge andre vonde ting bak opp eller nedgang, som ikke er av det hyggelige slaget å snakke om,

og folk er uhøflig ubetenksomme i sine kommentarer.

Les denne og si hva du syns.

http://maddam.no/2013/06/kroppen-min/

Endret 17. juni 2013 av Hoppetaujenta

[Hoppetaujenta]

Det var da merkelig at ingen har noen formeninger her? Jeg prøver igjen og dytter denne opp litt.

[Gjest Blomst83]

Jeg har formening,og jeg er helt enig.Jeg er jo av den som går ned som følge av min anoreksi.Og det en god del,for så gå opp igjen som følge av behandlig etc.Og det og da få komentarer i hytt og gæver er ikke så veldig gunstig for å si det mildt.

[AnonymBruker]

Enig jeg også. Har selv litt med spiseforstyrrelser, og da jeg i slutten av tenårene var på bedringens vei så kommenterte folk hele tiden "nå så du frisk/sunn ut", "du ser mye bedre ut med litt kjøtt på beina", den typen kommentarer. Det var til slutt det som førte til at jeg falt ut å galt spor igjen, for mitt syke hode tolket jo disse kommentarene som feit.

Så jeg er alltid forsiktig/kommenterer i grunn aldri vekta til folk.

Anonymous poster hash: f9337...92b

[Gjest Blubberella]

Jeg har alltid vært litt kraftig og til tider god og rund (overvektig), men for noen år siden gikk jeg ned i vekt uten å gjøre noe for det og fikk mange kommentarer. Alt fra "så flink du har vært" (jaha, flink hvordan? Jeg gjorde jo ikke noe for det) til "så tynn du har blitt" (av venninne som hadde omtrent samme vekt som jeg hadde før vekttapet). Jeg hadde slett ikke blitt tynn men litt slankere, jeg gikk ned ca en klesstørrelse. Jeg var veldig fornøyd selv men mye av gleden forsvant faktisk av alle kommentarene. Jeg liker ikke fokus på at kroppen min endrer seg uansett om jeg går ned eller opp i vekt. Dessuten vet jeg at de som legger mest merke til at jeg går ned i vekt og synes jeg har vært flink eller ser så bra ut, er de samme som gransker meg jevnlig og legger merke til hvert eneste kilo jeg legger på meg når det går den veien.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er drittlei av alt fokuset på størrelse og vekt og ikke minst drittlei av å føle at enkelte alltid må sjekke om jeg har gått opp eller ned i vekt. Hva er det som er så viktig med vekta til folk? Og hvorfor må man kommentere det? Jeg vil ikke bli sett på som flink fordi jeg går litt ned i vekt, jeg vil ha fokuset vekk fra kroppen min og over til hvem jeg er og hva jeg kan.

[Jade]

Jeg har blitt mer forsiktig med å kommentere vektnedgang. Samtidig skjønner jeg at når jeg får kommentarer for det, så er det faktisk ment godt. Og da glefser jeg ikke tilbake (ikke i tankene engang) at de kun ser kroppen min og "var jeg ikke flott før, kanskje?").

Nå slanker jeg meg bevisst og sunt. Og skulle faktisk ønske jeg fikk flere komplimenter på det :-) Men skjønner at folk kvir seg for å kommentere det. (og, ja, det er synlig)

[Hoppetaujenta]

Jeg har selv opplevd en gang i tiden at folk jeg kjente sånn passelig, men ikke hadde sett på en stund, kommenterte min vektnedgang høylytt på kafe. Ropte til meg over hele lokalet (fullt av folk) om min kropps forminskning. Kroppen min er ikke et felles anliggende og jeg ønsker ikke noen slags fokus på det viset. Jeg har også opplevd at enkelte merkelige mennesker (damer uten unntak) kommer bort og åpner ytterklærne mine og skal håndfast kjenne på "hvor fin jeg har blitt". Det vil jeg ikke ha noe av, rett og slett.

Tar med litt til i samme slengen:

Noen gravide blir også veldig brydd over folks uhøflighet når det gjelder sin voksende mage, som de uhøflige tror at de kan sjekke ut som de vil i ni mnd - at de har rett til det. At babymage er et felleseie. Jeg forstår at det er vanlig for mange å se på det som noe positivt, men egentlig er det frekt så det holder syns jeg. Hvis en selv tar initiativ til å snakke spesielt om det og vise seg frem, er det nå så sin sak...men å tro at andres kropper er fritt vilt, det blir helt feil for min del.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest bloggen, men synes det er en uting med alt som kommenteres. Det være seg vekten, kviser eller andre ting folk gjerne har komplekser for.

Jeg VET det gjerne selv hvis jeg har store ben, spiss nese, fregner på nesa eller en kvise midt i trynet. Jeg har tross alt speil hjemme, så jeg blir ikke overrasket hvis noen andre ser den spisse nesa mi som jeg har hatt i alle år.

Ps, alle disse "skavankene" er oppdiktet, men jeg har da noen ekte "skavanker"

Anonymous poster hash: e64fc...0ac

[Nerine_]

Jeg har gått ned noen kilo og syns det er inspirerende og veldig hyggelig når folk kommenterer det! Jeg syns det hadde vært kjedelig om ingen hadde lagt merke til det.

Jeg tenker at man ikke måtte behøve å hele tiden tenke seg om før man kommer med kommetarer som er vel ment, men heller tenke over hvordan personen tar til seg kommentaren Merker man at personen ikke syns det er greit, lar man det være. Men de aller fleste syns det er positivt å få kommentarer om ting de jobber for.

[Nerine_]

Nå har ikke jeg lest bloggen, men synes det er en uting med alt som kommenteres. Det være seg vekten, kviser eller andre ting folk gjerne har komplekser for.

Jeg VET det gjerne selv hvis jeg har store ben, spiss nese, fregner på nesa eller en kvise midt i trynet. Jeg har tross alt speil hjemme, så jeg blir ikke overrasket hvis noen andre ser den spisse nesa mi som jeg har hatt i alle år.

Ps, alle disse "skavankene" er oppdiktet, men jeg har da noen ekte "skavanker"

Anonymous poster hash: e64fc...0ac

Jeg syns det blir feil å sammeligne kviser med vektnedgang. De fleste er sikkert fornøyd med å gå ned en kilo eller fler, men kviser er vel aldri noe man vil at andre skal kommentere. Kmmentarer i forhold til vektnedgang er som regel godt ment.

[Hoppetaujenta]

Samfunnet prakker på oss "skavanker", men egentlig så finnes de ikke. Alle sånne ting er særpreg, som gjør hver og en av oss til det unike eksemplaret av menneskearten som vi er. Å stå i mot massene som forteller oss at vi ikke holder mål...det skal noe til å gjøre det, men vil vi bli hele som mennesker og finne oss selv i mylderet, så må det til. Vi må stå i mot, og være stolte av oss selv...for vi duger akkurat slik som vi er.

[Gjest Funky Punk]

Syns det er synd at folk stort sett bare gir komplimenter når man går ned i vekt, men aldri gir komplimenter for hvor fin man er uansett vekt.

Jeg jobber selv med vektnedgang. Ikke for andres skyld, ikke fordi jeg vil passe inn i en mal skapt av medier osv, men fordi jeg tror det kan hjelpe mot mange symptomer i sykdommen min og fordi jeg vil være sunnere.

Jeg blir irritert når folk nå legger merke til at jeg har begynt å gå ned i vekt og skal kommentere det hele tiden. Like irritert som når jeg handlet godteri for en venn og hørte jeg ble baksnakket av fremmede om at jeg kanskje burde velge grønnsaker fremfor å dytte i meg godteri hver kveld

[Hoppetaujenta]

Men hvorfor skal komplimentene kun gå på folks utseende? Jeg ville mye heller ha satt pris på at noen likte meg for den jeg var som menneske, for kvaliteter jeg evt. hadde og at de rett og slett satte pris på å snakke med meg. At jeg var hyggelig å være sammen med.

[Gjest Blubberella]

Men når folk skryter av hvor flink en person er fordi vedkommende har gått ned i vekt, ligger jo alltid fokusen på hvor pen kroppen blir. Det blir liksom alltid "så flink du har vært og fått deg en finere kropp" og aldri "wow! Har du trent så hardt? Og spist så sunt så lenge?". Når fremmede eller bekjente som ikke aner hva du har gjort for å gå ned i vekt, skryter høylytt av hvor flink du har vært, er det jo fordi de synes det er bra du har fått en slankere kropp. Det er det jeg reagerer på; den ensidige fokusen på kroppens utseende. Aldri at man har blitt friskere, sunnere eller fått bedre kondis. Ingen fokuserer vel på at personen kanskje har blitt kvitt smerter, magetrøbbel eller andre plager etter omleggingen av livsstil heller. For å ta det helt andre veien så skrytes gjerne folk opp i skyene for å ha gått ned i vekt uansett om de har sultet seg, spydd eller gått på syke slankekurer. Fordi kroppen har blitt slank er liksom alt greit og en stor bragd. ikke alle bryr seg om hva som ligger bak vekttapet. Det er kropp, kropp og atter kropp.

Jeg har til og med opplevd at en person med langt framskreden kreft har fått komplimenter for hvor pen hun var etter å ha "slanket seg" og til og med hvor heldig hun var som hadde gått ned i vekt. Da vet man ikke om man skal le eller gråte.

Hvis jeg går ned i vekt ønsker jeg gjerne komplimenter for at jeg ser bra ut og har kledd meg fint (det vil jeg gjerne høre uten å slanke meg også), men masse kommentarer på kroppen min? Nei takk. Når folk blir så overveldende oppgira over vekttap klarer jeg ikke la være å tenke at de syntes jeg var stygg som juling før jeg gikk ned. Hva er det de roser meg for? At jeg har blitt sunnere eller at jeg har tilpasset meg deres skjønnhetsideal og blitt mer behagelig å se på?

[Gjest Blomst83]

Enig jeg også. Har selv litt med spiseforstyrrelser, og da jeg i slutten av tenårene var på bedringens vei så kommenterte folk hele tiden "nå så du frisk/sunn ut", "du ser mye bedre ut med litt kjøtt på beina", den typen kommentarer. Det var til slutt det som førte til at jeg falt ut å galt spor igjen, for mitt syke hode tolket jo disse kommentarene som feit.

Så jeg er alltid forsiktig/kommenterer i grunn aldri vekta til folk.

Anonymous poster hash: f9337...92b

Nettopp! Og jeg husker var i selskap hvor flere komenterte hvor fin kjolen min var, og spurte hvordan jeg hadde fikset håret mitt for det var så fint.Og det var mennesker som hadde sett med rett i overkant av 2 måneder tidligere.Og da var jeg ganske avmagra,og ventet på behandlingsstart ved et sykehus.Så i løpet av de 2 månedene hadde jeg selvfølgelig økt i vekt.Hadde fremdeles ganske mange kilo jeg skulle opp,men det synes jo ganske fort når man har vært veldig avmagra og vekta har økt rundt 6 kilo i.Og som dere ser var det ingen som komenterte det hele kvelden,men når selskapet nærmet seg slutten var det en som måtte komentere,og alle de fine kommentarene om kjole,hår osv ble glemt.Den var vektkomentaren som festet seg,og jeg føler at det må nevnes at hun som sa det jobbet innenfor helsevesenet,og det gjorde det vel dobbelt så ille.Hun av alle personer burde vite at sånne komentarer må unngås. Og selvom det er jævelig at folk sier noe er det litt "lettere" å godta det fra personer som ikke har noe kunnskap,og tanken bak er godt ment.Noen har til og med sagt når jeg reagerer at det var ikke vondt ment,men som et kompliment.De tenker at det er ros til meg.Og igjen er det litt "lettere" når de faktisk forklarer kommentaren,enn de som nesten blir snurt fordi jeg glefser i mot de når de komenterer vekta mi.

[AnonymBruker]

Kom over en blogg i dag og jeg er faktisk veldig enig med henne.

At folk går ned - eller opp x antall kilo, er ikke noe som hvem som helst har noen rett til å kommentere høylytt, syns jeg.

Det kan nemlig ligge andre vonde ting bak opp eller nedgang, som ikke er av det hyggelige slaget å snakke om,

og folk er uhøflig ubetenksomme i sine kommentarer.

Les denne og si hva du syns.

http://maddam.no/2013/06/kroppen-min/

Uten å ha lest linken du har henvist til vil jeg si meg helt enig med deg. Særlig om man får kommentarer som er negative omkring kroppsvekt hver gang man møter bestemte personer kan jo dett påvirke ens selvfølelse negativt. Dette kan jo være med på at man trøstespiser mer enn hva man egentlig ønsker. Jeg vil også presisere at selv om man kanskje oftere enn andre får negative tanker og trøstespiser som voksen, så betyr ikke dette at man er strengere mot sine barn mht spising av søtsaker. Man kan faktisk ha et ordentlig og riktig skille der. Å kun la barnet sitt få godteri på lørdager mens en selv inntar det fem ganger i uka går faktisk an selv om man skjønner at man selv også burde ha bremset ned på det.

Mvh en som ofte er enig med deg generelt sett, men som huker av som anonym her.

Anonymous poster hash: 0eedc...268