Venninna mi har (sosial) angst

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne, som jeg er veldig glad i, og som jeg har et veldig sterkt behov for å beskytte. Hun har fått påvist angst hos legen, men jeg er rimelig sikker på at det ikke "bare" er angst, men også sosial angst. Dette baserer jeg på en del samtaler vi har hatt sammen om temaet, og hvordan hun har det når hun må være ute blant folk. Hun kan nesten ikke gjøre noe alene, må alltid ha en venn i nærheten. Om det så gjelder å dra til lege, dra til byen, handle. Hun har vokst av seg det værste, men når hun er sjenert i utgangspunktet er det ikke lett å være henne.

Jeg ser så tydelig at hun sliter, både med angst og en del andre ting. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe henne - fordi jeg vil så gjerne hjelpe! Og jeg tenker at første steg for å kunne hjelpe henne er ved å sette meg inn i problemet, og prøve å forstå hva angst egentlig er.

Er det noen her på KG som har erfaring med angst. Enten personlig eller gjennom noen andre, som kan fortelle meg hva det egentlig er. Hva er det som gjerne utløser det? Er det noe som hjelper når et slik anfall slår inn? Er det forskjell på sosial angst og "vanlig" angst? Er det noe JEG kan gjøre for å hjelpe henne med å jobbe seg igjennom det? Går det an å bli kvitt det? Er det noe hun selv burde tenke over?

Håper noen kan peke ut riktig retning for meg. Det gjør vondt å se en god venninne slite på den måten.

Anonymous poster hash: f2f30...ae4

[Gjest Galactica]

Jeg har dessverre ingen tips til deg, men jeg er så glad for at hun har en så god venninne i deg.

[AnonymBruker]

Er hun selv interessert i å få hjelp til å bearbeide angsten sin?

jeg tenker at dersom hun er interessert i hjelp kan hun tilby seg å hjelpe til med å sosialisere kattene hos dyrebeskyttelsen. Dyr er beroligende, og hun får kommet seg litt ut blant folk uten å være nødt til å forholde seg til dem hele tiden.

Anonymous poster hash: 4a281...ed7

[AnonymBruker]

Går hun til psykolog eller psykriater? Hvis hun gjør det kan du spørre henne om du ikke kan bli med på ett av møtene en gang så kan behandler kanskje hjelpe dere med å hjelpe henne. Må si du er en veldig god venninne som ønsker å gå gjennom dette med venninnen din, mange som får angst mister nettverkene sine.

Ellers finnes det pårørendegrupper rundtom i landet.

Angst oppleves som en ekte frykt, kroppen tror gjerne den skal i krig og kroppsreaksjoner oppfører seg deretter. Det som kan hjelpe er eksponering mot det som utløser slike reaksjoner i hennes tempo, avspenningsteknikker og hjelp med å tenke på en dårlig opplevese på en annen måte. Og det er viktig å lære seg at angsten ikke er farlig.

Anonymous poster hash: 25100...4c2

[Elanore]

Har ikke noen gode råd til deg, TS, men jeg vil takke deg for at du er en så god venn. Kunne ønske jeg hadde så gode venner... Virkelig. Hun er heldig som har deg.

Endret 14. juni 2013 av Rainbow81

[AnonymBruker]

Hun jobber så mye som hun er i stand til. Dvs. noen ganger hele uker, andre ganger 50%. Desverre har hun også en rekke andre diagnoser å vise til, så jeg er mektig stolt over hva hun får til.

Går hun til psykolog eller psykriater? Hvis hun gjør det kan du spørre henne om du ikke kan bli med på ett av møtene en gang så kan behandler kanskje hjelpe dere med å hjelpe henne. Må si du er en veldig god venninne som ønsker å gå gjennom dette med venninnen din, mange som får angst mister nettverkene sine.
Ellers finnes det pårørendegrupper rundtom i landet.

Angst oppleves som en ekte frykt, kroppen tror gjerne den skal i krig og kroppsreaksjoner oppfører seg deretter. Det som kan hjelpe er eksponering mot det som utløser slike reaksjoner i hennes tempo, avspenningsteknikker og hjelp med å tenke på en dårlig opplevese på en annen måte. Og det er viktig å lære seg at angsten ikke er farlig.


Anonymous poster hash: 25100...4c2

Hun gikk til psykolog en periode. Men psykologen skulle slutte, og gav beskjed om at hvis hun ville ha mer behandling måtte hun til gruppeterapi. Og det er for øyeblikket et alt for stort steg for henne som brukte et år før hun klarte å åpne seg litt for psykologen. Nå er det jeg som er hobbypsykolog - dvs; lytter og prøver å gi råd når det trengs.

Takk for en enkel forklaring på hvordan angst føles.


Anonymous poster hash: f2f30...ae4

Endret 14. juni 2013 av Rainbow81

[Rainbow]

Tråden er ryddet for avsporinger, svar og siteringer til/av dette.

Rainbow81, mod

[AnonymBruker]

Jeg har hatt sosialangst, har levd meg å leve med det og kan kontrollere den den dag i dag. Kjempefint at du stiller opp for venninna di.

Viktig er at hun ikke kun er sammen med deg, men at hun utsetter seg for ubehagelige situasjoner. Jeg flyttet alene til Oslo, meldte meg inn i x antall foreninger kun for å møte mennesker og utfordre angsten min. Deretter til utlandet og studerte hvor det kun var muntlige eksamener. Reiste alene som backpacker hvor ensomheten tvang meg til å snakke med andre. Man trenger selvsagt ikke gjøre alle disse tingene, men hun må ut og treffe fremmede, utfordre angsten sin.

Anonymous poster hash: 98093...326