Jeg er for stygg til å jobbe!

[#Sunrise]

vurdert og sjekke om du har asbergerssyndrom?

[Red-Ruby]

Blir litt satt ut jeg,for du lurer deg selv, men på en negativ måte.

Har du virkelig noen gang sett et anent menneske og tenkt "wow,du er så stygt at du ikke fortjener å leve"??? Det tror jeg ikke. Jeg har hvertfall aldri tenkt det om noen.

Du sliter jo helt klart mest med selvtilitt.

Men kjære deg, har ikke dette startet et sted? annet enn at du syns at du har stygge knær. Si det høyt og tenk hvor dum det høres ut som.

Hvordan var forholdet ditt til foreldrene dine feks?

Også vil jeg anbefelle at du bytter psykolog, alle fortjener å bli hørt.

[Vill]

Har du prøvd å bryte tankemønsteret ditt? Det høres ut som du har tanker som går på autopilot i bakhodet ditt heile tida om at du er "stygg" og lignande.
Det eg måtte gjøre for å komme ut av den onde sirkelen var å avbryte meg sjølv kvar gong det dukka opp i hodet mitt at eg ikkje var god nok osv. Då sa eg til meg sjøl at "jo, du er god nok! Du fortjener å ha det bra, du fortjener alle vennene dine og du er god nok!". Og så dulla eg med meg sjølv ved å enten lakke negler, lage meg ein kopp te, ta ansiktsmaske eller noko anna eg kosar meg med.
Det høres kanskje teit ut å seie slikt til seg sjølv, men no dukkar nesten ikkje dei tankane opp lenger. Å avbryte meg sjølv og seie at eg er verdt noko samt skjemme meg sjølv bort litt har hjulpet.

Du minner meg om to skjønne jenter som var på Dr Phil og sjølv trudde dei var kjempestygge og ekle. Men dei var jo så flotte! Eg synes alle mennesker er vakre på sin egen måte.

Kanskje du skulle ha sjekka ut ein av Dr Phil-episondene? Distorted Beauty eller Body Dysmorphia? Sjå om du kjenner deg igjen og søk hjelp for det? Kognitiv terapi er hjelpsomt

[sandkri01]

Tren, spis sunt = for å føle deg i bedre humør. Du føler deg bedre.

Gå ute blant folk, går på kjøpesenter, vær blant folk = du blir vant til det, og kanskje en gang tør du å gå bort til noen og snakke med dem

Aksepter deg selv. Du er vakker på din måte. Alle er det! Du har ett liv; ikke bruk det på å ha negative tanker om deg selv. :-)

ha en fin natt! <3

[pipegakk]

Jeg synes du burde oppsøke en terepaut som kan sitt innenfor kognitiv tankefeltsterapi, som kan jobbe med deg og lære deg hvordan du bryter ut av negative tankemønstre. Det som har begynt som en kommentar eller en negativ erfaring for deg, har manifestert seg og vokst til å bli sannhet i ditt hode.

Jeg vet hvordan det er, jeg har vært der selv og levde i mange år i troen om at jeg var for stygg, for ekkel, for dum og for irriterende til at jeg fortjente noe som helst.

[Gjest KateW]

Du går ikke til en psykolog for å få hjelp, men du går til en psykolog for å lære å hjelpe deg selv. Du har på mange måter bestemt deg for at du ikke er hjelpbar og da klarer du ikke å ta imot verktøyene som må til for at du skal kunne hjelpe deg selv.

Pipegakk sier noe fint, å få hjelp til å bryte tankemønstre er det du trenger hjelp til, også tror jeg det handler om vilje. Vilje til å tørre og bryte med negative tankebaner. Vil du bryte? Eller er du egentlig tilfreds med å ha det jævlig, fordi det er tryggest?

Jeg har vært så stygg at jeg ville dø. Jeg trodde alle lo av meg og hatet meg. Jeg kunne ikke leve slik, jeg forandret meg. Nå er jeg attraktiv, lever et godt liv, har gode venner og gleder meg til hver dag. Det går an.

[AnonymBruker]

Ressursklinikken

Anonymous poster hash: ed3f7...cd7

[Avalon]

Vet du hva TS, jeg tror du ikke har fått noe utav psykologhjelp fordi du ikke er åpen for å høre hva de sier.

Du ønsker å høre A, men så får du bare B.

Hva er det egentlig du ønsker at folk skal si til deg?

Du tar jo ingenting til deg, så jeg tror nok du er ganske bestemt på hva du vil høre og det du ikke vil høre.

Ingen kan si gjør sånn, gå dit, les det og så legger du det til det og vips har du selvtillit osv.

Det er en stor prosess, som bare du kan gjøre. Ingen kan gjøre det for deg.

Folk kan gi deg verktøy, men bare du kan bruke dem.

Du har nok fått mange gode råd og mange verktøy, men allikevel vil du ikke høre eller bruke verktøyene.

Tenk deg litt om, hva er det du ønsker folk skal si, gi deg en konkret oppskrift? Og hva er det folk har sagt til deg, hvorfor vil du ikke høre?

Ja, det hender ting går i vasken både første og femte gang man prøver det ut, poenget er å ikke gi opp.

Er du ikke åpen for å høre og ta ting til deg, er det heller ingen som kan hjelpe deg.

[Mb26]

Du har sannsynligvis ikke måne, du har sannsynligvis heller ikke en utvekst på leggen, du har forhåpentligvis ikke aids, og du har nok antakeligvis ikke mer enn en nese :-) det du derimot har er et velskapt ansikt, to flotte ben du kan komme deg fra sted til et annet med, ører og høre med, og ikke minst øyne til å se den vakre verden med :-)

Ikke bry deg om hva andre tenker eller sier om deg, som oftest sier disse menneskene stygge ting om andre for å føle seg bedre selv. OG det er å være stygg! Du er ikke stygg, kjære deg! Om du har et vakkert indre så blomstrer det ytre etter! :-) jeg vet at du ser bedre ut enn det du føler selv!

[The Kitten]

Dere misforstår. Jeg er veldig opptatt av kosthold og søvn og mosjon.

Det jeg sliter med er å pynte meg og å sminke meg. Føler meg stygg dagen lang...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

Mange her har forsøkt å si at du gjerne følerl deg penere hvis du pynter deg, sminker deg litt og kanskje får en ny frisyre. Det betyr ikke at du er stygg slik som du er nå.

[AnonymBruker]

Hjelpes, dette var som om jeg kunne ha skrevet det selv, TS. Jeg føler meg også stygg og skjønner ikke hva jeg skal med sminketips og klesråd. Men jeg har det likevel mye bedre enn før, jeg har venner og føler meg likt og at jeg er en av gjengen. Jeg tenker ikke lenger at folk glaner på meg og ler av meg.

For noen år siden fikk jeg diagnosene Asperger syndrom og sosial angst. Jeg har jobbet med meg selv og gått i terapi, hovedsakelig kognitiv terapi. Det har hjulpet meg til å forstå mekanismene i angsten og tankene som kjører seg fast, og endre tankemønsteret samt hvordan jeg ser på meg selv og oppfatter andre.

Du er ikke egoistisk, som flere her antyder, men egosentrisk. Det er stor forskjell. Du er så engstelig at du føler at alle tenker på deg hele tiden, ser på deg og forakter deg. Dette er tegn på sosial angst. Du har en historie med mobbing og manglende grensesetting. Dette er typisk både for sosial angst og Asperger. Du har gått i terapi i ti år? Be om å få en grundig utredning for hva som feiler deg og behandling deretter. Om behandleren du har nå ikke er kompetent til dette, søker du gjennom fastlegen. Skynd deg, du skal ikke ha det sånn.

Anonymous poster hash: 52511...8a5

[Sparks]

Leser det at du helt fra tidlig alder har fått høre negative ting om deg selv, og jeg vet selv hvor vanskelig det er å slette slike minner og negative hendelser fra hjernen.

Men du lever ikke for å gjøre andre fornøyde! Drit i de motbydelige, respektløse menneskene som har behandlet deg dårlig (de kan vel ærlig talt ikke ha et bra liv eller bra selvbilde når de føler at de må hakke ned på andre folk).

Lær deg å bli sikker på deg selv, stå opp på morran, se på deg selv i speilet og sett pris på det vakre ansiktet du ser. Gjør ting du nyter og gjøre, gjør ting som gjør DEG glad. Du fortjener det.

Men skal heller ikke legge skjul på at det er vanskelig og at livet kan være urettferdig. Men sånn er det bare og vi må lære oss å leve med visse ting.

Sender ut varme tanker og en klem til deg ts, håper ting blir bedre

[AnonymBruker]

Hjelpes, dette var som om jeg kunne ha skrevet det selv, TS. Jeg føler meg også stygg og skjønner ikke hva jeg skal med sminketips og klesråd. Men jeg har det likevel mye bedre enn før, jeg har venner og føler meg likt og at jeg er en av gjengen. Jeg tenker ikke lenger at folk glaner på meg og ler av meg.

For noen år siden fikk jeg diagnosene Asperger syndrom og sosial angst. Jeg har jobbet med meg selv og gått i terapi, hovedsakelig kognitiv terapi. Det har hjulpet meg til å forstå mekanismene i angsten og tankene som kjører seg fast, og endre tankemønsteret samt hvordan jeg ser på meg selv og oppfatter andre.

Du er ikke egoistisk, som flere her antyder, men egosentrisk. Det er stor forskjell. Du er så engstelig at du føler at alle tenker på deg hele tiden, ser på deg og forakter deg. Dette er tegn på sosial angst. Du har en historie med mobbing og manglende grensesetting. Dette er typisk både for sosial angst og Asperger. Du har gått i terapi i ti år? Be om å få en grundig utredning for hva som feiler deg og behandling deretter. Om behandleren du har nå ikke er kompetent til dette, søker du gjennom fastlegen. Skynd deg, du skal ikke ha det sånn.

Anonymous poster hash: 52511...8a5

Sier meg enig i dette. Jeg kjenner meg også igjen i trådstarter, og ble også diagnostisert med Asperger syndrom og sosial angst i voksen alder.

Anonymous poster hash: 7fb90...8b4

[AnonymBruker]

Dette er så vanskelig. Jeg har aldri fått til dette med å være midtpunktet og å bli likt ... Er så følsom ... takler ikke intriger og sjalusi og denne rare oppførselen mange har.

Kan de ikke bare være seg selv?

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Hjelpes, dette var som om jeg kunne ha skrevet det selv, TS. Jeg føler meg også stygg og skjønner ikke hva jeg skal med sminketips og klesråd. Men jeg har det likevel mye bedre enn før, jeg har venner og føler meg likt og at jeg er en av gjengen. Jeg tenker ikke lenger at folk glaner på meg og ler av meg.

For noen år siden fikk jeg diagnosene Asperger syndrom og sosial angst. Jeg har jobbet med meg selv og gått i terapi, hovedsakelig kognitiv terapi. Det har hjulpet meg til å forstå mekanismene i angsten og tankene som kjører seg fast, og endre tankemønsteret samt hvordan jeg ser på meg selv og oppfatter andre.

Du er ikke egoistisk, som flere her antyder, men egosentrisk. Det er stor forskjell. Du er så engstelig at du føler at alle tenker på deg hele tiden, ser på deg og forakter deg. Dette er tegn på sosial angst. Du har en historie med mobbing og manglende grensesetting. Dette er typisk både for sosial angst og Asperger. Du har gått i terapi i ti år? Be om å få en grundig utredning for hva som feiler deg og behandling deretter. Om behandleren du har nå ikke er kompetent til dette, søker du gjennom fastlegen. Skynd deg, du skal ikke ha det sånn.

Anonymous poster hash: 52511...8a5

Sier meg enig i dette. Jeg kjenner meg også igjen i trådstarter, og ble også diagnostisert med Asperger syndrom og sosial angst i voksen alder.

Anonymous poster hash: 7fb90...8b4

TS HER!

Jeg har selv vært inne på tanken om det kunne være aspergers syndrom. Fikk diagnosen ADD da jeg var 25 år, og har liksom følt at det ikke stemte helt. Har også depresjon og sosial angst...

Ba nylig om utredning for aspergers syndrom, men psykologen jeg gikk til mente jeg ikke hadde det siden jeg ikke er sånn som de mannlige typiske aspergerene.

Jeg føler dette er feil, fordi jeg klarte ikke uttrykke meg skikkelig, eller si alt som det var, og jeg følte det ble tatt lett på. Han avsluttet nylig behandling med meg, og det var som et slag i magen. Falt helt sammen, og har vært langt nede i snart 2 uker.

Hvem gikk dere til for å få hjelp til å finne ut av Aspergers syndrom?

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

vurdert og sjekke om du har asbergerssyndrom?

Ja, jeg sjekket det nylig, men psykologen jeg gikk til mente jeg ikke hadde det, siden jeg ikke var som den typiske mannlige aspergeren som vi alle har hørt om ...

Det var som et slag i magen, da jeg kjente meg igjen i mye av hvordan de kvinnelige aspergerene har det.

Hvor kan jeg sjekke det hen? Aner ikke hvor jeg finner kompetente folk hen...har gått i terapi i 10 år nå, og er sliten og lei og sitter fast. Kommer ingen vei. Folk kan kjefte på meg og be meg ta meg sammen, men det hjelper meg ikke. Da faller jeg bare mer og mer sammen...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

vurdert og sjekke om du har asbergerssyndrom?

Må bare spørre hvorfor du tror jeg har det? Bare lurer, fordi da skjønner jeg bedre selv...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[Elanore]

Skjønner deg godt, TS... Har hatt lignende tanker selv, og overbeviser meg selv om at folk hater meg og vil meg vondt. Har dog hatt en del grunner til det, og mange steder har det vært en realitet... Type psykisk vold og overgrep hvor målet er at jeg skal føle det slik. Derfor vet jeg ikke helt hvordan du har det, men jeg kan relatere til deg og det du føler. De som sier du er egoistisk, skjønner ikke at dette dreier seg om omfattende psykisk sykdom. Man blir egosentrisk når man får en del psykiske lidelser, dette fordi man tror at man er så fæl at det er svært viktig for de rundt en selv. Det er ikke egoisme, det er et hode som lurer en til å tro at man er så fæl at man ikke fortjener noe bedre. Alt som skjer, blir vrengt rundt til det passer det negative tankesettet du har rundt egen person og egne kvaliteter (eller mangelen på dem).

Det å bli avvist av sin egen psykolog, må ha vært utrolig vondt for deg... "Du vil ikke hjelpe meg, nei... Hvem har jeg liksom igjen, da, tenker du?" Av og til føler jeg at helsevesenet er så utrolig tankeløst lagt opp... Har du en fastlege du stoler på? Min hjelper i det minste meg veldig, og han forstår meg bedre enn noen andre jeg har møtt via helsevesenet... Dette er det viktig at du prioriterer å ordne opp i... Ja, at du kan ha et godt forhold til fastlegen din, for det er fastlegen som kan hjelpe deg rundt i jungelen av behandlere og behandlinger.

Kjære TS, du er ikke stygg, du er alvorlig syk. Ingen her inne vil kunne forstå hvordan du har det eller gi riktige råd for deg. Du sier at psykologer ikke når inn. Nå jobber du på en vernet arbeidsplass, det er kjempebra! Se om du kan trene deg til ting du ikke trodde du var god på, for eksempel å omgås mennesker, eller å kunne være rundt andre uten å bry deg om hva andre tenker om deg. Lykke til!

Du har sannsynligvis ikke måne, du har sannsynligvis heller ikke en utvekst på leggen, du har forhåpentligvis ikke aids, og du har nok antakeligvis ikke mer enn en nese :-) det du derimot har er et velskapt ansikt, to flotte ben du kan komme deg fra sted til et annet med, ører og høre med, og ikke minst øyne til å se den vakre verden med :-)
Ikke bry deg om hva andre tenker eller sier om deg, som oftest sier disse menneskene stygge ting om andre for å føle seg bedre selv. OG det er å være stygg! Du er ikke stygg, kjære deg! Om du har et vakkert indre så blomstrer det ytre etter! :-) jeg vet at du ser bedre ut enn det du føler selv!

[Steinar40]

Ja, jeg sjekket det nylig, men psykologen jeg gikk til mente jeg ikke hadde det, siden jeg ikke var som den typiske mannlige aspergeren som vi alle har hørt om ...

Det var som et slag i magen, da jeg kjente meg igjen i mye av hvordan de kvinnelige aspergerene har det.

Hvor kan jeg sjekke det hen? Aner ikke hvor jeg finner kompetente folk hen...har gått i terapi i 10 år nå, og er sliten og lei og sitter fast. Kommer ingen vei. Folk kan kjefte på meg og be meg ta meg sammen, men det hjelper meg ikke. Da faller jeg bare mer og mer sammen...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

Hvordan har kvinnelige aspergere det?

[AnonymBruker]

Prøv å få fastlegen til å henvise deg til habiliteringstjeneste for utredning. Habiliteringstjenesten er ofte flinkere enn psykiatrien på asperger.

http://www.habilitering.no/?page_id=78

Anonymous poster hash: 7fb90...8b4