Jeg er for stygg til å jobbe!

[AnonymBruker]

Helt siden jeg begynte å se meg selv som 10-åring, i speil og på bilder, kunne jeg se hvor stygg jeg var. Jeg gikk hver dag med denne følelsen, og det ble værre og værre i tenårene. I 20-årene var jeg dypt deprimert, men kjempet meg frem hver dag.

Jeg har heller aldri fått til livet helt. Sliter veldig med å få meg venner og kjæreste. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å få det heller. Dessuten har jeg så mange lave og dårlige tanker om meg selv.

Har prøvd å si det til de forskjellige psykologene jeg har gått til de siste 10 årene, men syns det er vanskelig å si dette. Jeg syns på en måte det er vanskelig å si at jeg føler meg så stygg at jeg ikke orker å vise meg ute blant folk, eller å jobbe, eller at jeg ikke er verdt å ha venner eller kjæreste.

Jeg er så stygg og vemmelig og ekkel at jeg ikke fortjener å leve!

Jeg lurer på om jeg sliter en del med tvangstanker?

Så lenge jeg kan huske at folk har oppført seg slemt mot meg eller sagt stygge ting, har jeg blitt ekstremt såret og tatt det veldig ille opp.Jeg tar det meste veldig personlig og bokstavelig, så om noen sier noe negativt om meg, tror jeg faktiskt på det.

Husker det var noen som sa at jeg var desperat,da jeg var 19 år, noe jeg tok så ille opp at jeg ble kjemperedd for å bli sett på som desperat.

Husker at noen sa at jeg hadde rare knær og stor rompe og brede hofter, så da fikk jeg kjempekomplekser for knærne, hoftene og rompa mi.

En gang gikk jeg med hestehale, og da sa noen at jeg så rar ut med hestehale, så derfor går jeg alltid med håret løst.

Husker også på barneskolen, så var det noen i klasse min som var etter meg og sa at jeg så sånn ut, også gjorde de seg til i ansiktet. Jeg syns jeg så veldig stygg ut når de viste meg, og klarte aldri å glemme det...

Så da sitter jeg her. Psykologen har nettopp avsluttet behandling, og jeg blir ikke hørt ... Er veldig deprimert, og ser ikke lyset i enden av tunnelen lenger.

Hjelper ikke at det er null støtte å få i familien heller...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Er du 32 år?

Anonymous poster hash: 20bdb...8d5

[AnonymBruker]

Kanskje litt vesentlig å si at jeg har vært under NAV siden jeg var 26, og at jeg er 32 nå.

Fatter ikke hva jeg sliter med, men jeg sitter i min egen lille boble, min egen lille verden, og stanger hodet i veggen hver dag.

Føler hele livet mitt har vært et sant helvete, og at alt har vært ekstremt vanskelig. Orker ikke mennesker, fordi de sliter meg ut, og jeg bryter sammen hver gang jeg kommer hjem etter å ha vært med masse folk.

Føler jeg ikke klarer å kommunisere med andre, og syns det er lettere å prate med de som er mye eldre enn meg, eller de som er mye yngre enn meg.

Jevnaldrende har jeg aldri klart å komme overens med. Føler vi ikke prater samme språk.

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Er du 32 år?

Anonymous poster hash: 20bdb...8d5

Ja.

Men hva gjør en 32-åring som ikke får hjelp? Og som sitter helt fast?

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Men du. Ikke for å være ekkel med deg, men har ikke du oopprettet utallige tråder om dette tidligere?

Er du virkelig så usikker på deg selv? Virker nesten som du er i overkant paranoid, dette må du bare slutte med. Hvis folk ser på deg så er det bare fordi de må ha blikket et sted. Jeg ser på folk jeg og, når jeg er ute. Virker som du må jobbe masse med selvtilliten din. Hva er det du brenner for? Hvis du ikke orker for mye folk så er det vel noe kontorrelatert du kunne gjort? Eller jobbe med dyr?

Uansett, ta tak nå, for livet er for kort. Det vil alltid være folk i verden som kommer med dumme kommentarer. Bare ikke bry deg om det. Du er garantert flott på din måte og har mange fine kvaliteter. det er jeg helt sikker på. Er det noe du er misfornøyd med sånn at det plager deg, så fins det hjelp å få. Gå til frisør, spør om sminketips på et parfymeri, kjøp deg noen nye klær. Er det noe du er misfornøyd med i forhold til kropp så anbefaler jeg deg trening eller i verste fall kirurgi (men det bør være siste utvei).

Synes det er synd at du skal ha så dårlig selvtillit jeg

Anonymous poster hash: 20bdb...8d5

[AnonymBruker]

Men du. Ikke for å være ekkel med deg, men har ikke du oopprettet utallige tråder om dette tidligere?

Er du virkelig så usikker på deg selv? Virker nesten som du er i overkant paranoid, dette må du bare slutte med. Hvis folk ser på deg så er det bare fordi de må ha blikket et sted. Jeg ser på folk jeg og, når jeg er ute. Virker som du må jobbe masse med selvtilliten din. Hva er det du brenner for? Hvis du ikke orker for mye folk så er det vel noe kontorrelatert du kunne gjort? Eller jobbe med dyr?

Uansett, ta tak nå, for livet er for kort. Det vil alltid være folk i verden som kommer med dumme kommentarer. Bare ikke bry deg om det. Du er garantert flott på din måte og har mange fine kvaliteter. det er jeg helt sikker på. Er det noe du er misfornøyd med sånn at det plager deg, så fins det hjelp å få. Gå til frisør, spør om sminketips på et parfymeri, kjøp deg noen nye klær. Er det noe du er misfornøyd med i forhold til kropp så anbefaler jeg deg trening eller i verste fall kirurgi (men det bør være siste utvei).

Synes det er synd at du skal ha så dårlig selvtillit jeg

Anonymous poster hash: 20bdb...8d5

Jeg ønsker hjelp meg å like meg selv som jeg er. Jeg ønsker hjelp meg selvfølelsen og selvbildet.

Husker jeg gikk til en psykolog som sa at jeg kunne jo sminke meg og gå til frisøren, men det jeg trengte hjelp med var å prate om hvordan jeg så på meg selv, og å lære å like meg selv.

Jeg vet du bare mener det godt, men jeg trenger ikke sminketips. Jeg trenger hjelp med det indre...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Åja, en ting til. Det er ikke noe vits for meg å gå inn på klesbutikker eller parfymeri, fordi jeg blir bare målt opp og ned. Og om jeg spør om hjelp, bare se de rart på meg. De hjelper meg jo, men de får meg til å føle meg så stygg med blikket sitt...

Husker en gang jeg skulle prøve klær i en klesbutikk. Det var ingen der så jeg stod foran et speil for å se hvordan det tok seg ut. Da kom det plutselig en ung dame og stilte seg foran meg og tok hele plassen. Følte meg veldig usynslig da, ja. Ekspeditrisen visste ikke hva hun skulle si, men jeg skjønte at hun heller ikke likte oppførselen hennes.

Jeg er vant med å bli sett på som stygg. Jeg har blitt tråkket på hele livet av andre mennesker.

Ofte blir folk veldig irriterte på meg, og de blir litt småslemme når de ser meg på lang avstand. Men de siste 10 årene har jeg isolert meg mer og mer, så sa har jeg sluppet unna dette.

Det eneste positive akkurat nå, er at jeg har en jobb i en skjermet bedrift. Jeg jobber sammen med oppegående mennesker, og jeg syns det går bra akkurat nå.

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Jeg ønsker hjelp meg å like meg selv som jeg er. Jeg ønsker hjelp meg selvfølelsen og selvbildet.

Husker jeg gikk til en psykolog som sa at jeg kunne jo sminke meg og gå til frisøren, men det jeg trengte hjelp med var å prate om hvordan jeg så på meg selv, og å lære å like meg selv.

Jeg vet du bare mener det godt, men jeg trenger ikke sminketips. Jeg trenger hjelp med det indre...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

Det indre er det nesten bare du selv som kan fikse. Det er derfor jeg foreslår ting som kan gi deg bedre selvtillit.

Anonymous poster hash: 20bdb...8d5

[AnonymBruker]

Mine tips er å gi mer faen, og tenke mer på andre enn på deg selv. Snu blikket utover, se den ensomme gamle mannen som sitter på benken med duene, den grinete dama som stresser i butikken, se ungene som ler, se ungene som gråter. Verden er et stort, stort sted, og i den store sammenhengen spiller det ikke noen rolle om ørene dine er store eller du har en bred rompe.

Bruk kroppen din til å gjøre ting du liker, lytt til dem som sier ting som gjør deg godt, og vær ikke den som trykker deg selv ned.

Sannsynligvis meningsløse råd, for hvis dette var så enkelt, så ville vel alle gjort det. Alternativt: Fortsett hos psykolog, og vurder behov for medisiner.

Seriøst. Se deg selv i speilet og si "jeg elsker deg". Jeg utfordrer deg. Ikke ta blikket vekk. Hold blikket, og si tre ting du elsker ved deg selv. Får du det ikke til, så si det samme om igjen.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 0c172...94a

[AnonymBruker]

Det indre er det nesten bare du selv som kan fikse. Det er derfor jeg foreslår ting som kan gi deg bedre selvtillit.

Anonymous poster hash: 20bdb...8d5

Men du skjønner ikke. Om jeg sminker meg og pynter meg, så blir det veldig ubehagelig for meg. Jeg føler meg så utilpass.

Jeg takler ikke blikkene jeg får, og jeg liker heller ikke å bli sett.

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Har du noen gang hatt sex med en mann?

Anonymous poster hash: da989...bb2

[oliviastarbucks]

Det første du er nødt til å vite er at du ikke er stygg. Jeg vet ikke hvordan du ser ut, men jeg vet hvordan du føler deg.

Du er nødt til å vite at det ikke finnes noe definisjon av stygg. Ordet stygg burde ikke eksistere en gang spør du meg.

Du er en person som sliter som alle oss andre. Ikke tro at hvis du får flatere mage eller finere hår, så blir alt perfekt. Du er nødt til å akseptere den du er, og begynne å like hvordan du ser ut.

For meg så føler jeg meg utrolig stygg selv om jeg titt og ofte få høre at jeg er en av de flotteste jentene noen har sett. Jeg klarer ikke å ta til meg komplimenter, og jeg suger til å akseptere hvordan jeg ser ut. Hvis noen liker meg, så regner jeg med at det er p.g.a personligheten min.

Du må forstå at du har to valg her i livet. Du kan enten sitte hjemme og hate den personen du er, både personlighet og utseendet, eller du kan begynne å akseptere det - og bli mer selvsikker - og ikke minst LEVE.

Du har ett liv. Det er på tide at du snart finner ut hvordan du vil leve det.

Jeg har troa på deg, og jeg føler med deg, men du må rett og slett forstå at alle sliter - men det er hvordan du velger å leve livet som teller !

:-)

[AnonymBruker]

Mine tips er å gi mer faen, og tenke mer på andre enn på deg selv. Snu blikket utover, se den ensomme gamle mannen som sitter på benken med duene, den grinete dama som stresser i butikken, se ungene som ler, se ungene som gråter. Verden er et stort, stort sted, og i den store sammenhengen spiller det ikke noen rolle om ørene dine er store eller du har en bred rompe.

Bruk kroppen din til å gjøre ting du liker, lytt til dem som sier ting som gjør deg godt, og vær ikke den som trykker deg selv ned.

Sannsynligvis meningsløse råd, for hvis dette var så enkelt, så ville vel alle gjort det. Alternativt: Fortsett hos psykolog, og vurder behov for medisiner.

Seriøst. Se deg selv i speilet og si "jeg elsker deg". Jeg utfordrer deg. Ikke ta blikket vekk. Hold blikket, og si tre ting du elsker ved deg selv. Får du det ikke til, så si det samme om igjen.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 0c172...94a

Jeg går ikke til psykologen lenger. Og nå står jeg på bar bakke. Jeg har aldri fått noe ut av psykologene jeg har gått til i utgangspunktet. Hver gang jeg prøvde å forklare hvordan jeg hadde det, ble jeg avfeid, eller de forstår ikke hvor ille det er, eller jeg fikk meningsløse råd om å sminke meg og å kle meg fint ...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Har du noen gang hatt sex med en mann?

Anonymous poster hash: da989...bb2

Hvordan det?

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Hvordan det?

Anonymous poster hash: 303dd...acb

Hvis du har det så er du i hvert fall ikke stygg!

Anonymous poster hash: da989...bb2

[oliviastarbucks]

Hvis du har det så er du i hvert fall ikke stygg!

Anonymous poster hash: da989...bb2

Kommer kanskje ann på hvilket kjønn denne personen er da

[AnonymBruker]

Åja, en ting til. Det er ikke noe vits for meg å gå inn på klesbutikker eller parfymeri, fordi jeg blir bare målt opp og ned. Og om jeg spør om hjelp, bare se de rart på meg. De hjelper meg jo, men de får meg til å føle meg så stygg med blikket sitt...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

Digre butikker som Cubus og HM er det ikke noe poeng i å be om hjelp i, for her er det lagt opp til selvbetjening. Skal du ha klestips må du innom en mindre butikk, men de er jo også dyrere.

Om du finner et menneske som kan hjelpe deg er jo hun nødt til å måle deg opp og ned med blikket, for å se hvilken kroppsform du har. Det er ikke fordi de tenker noe stygt om deg, men fordi de vet at en med epleform ikke nødvendigvis vil kle det samme som en med pæreform, bare for å ta et eksempel.

Anonymous poster hash: 555eb...d4b

[AnonymBruker]

Hvis du har det så er du i hvert fall ikke stygg!

Anonymous poster hash: da989...bb2

Vel, jeg er kvinne, og det er mange menn som ville hatt sex med meg. Men menn tar jo hva som helst for et ligg ...

Men ingen har elsket meg eller ønsket å bruke tiden min på meg, så det sier jo hvor stygg jeg er.

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Body Dismorfic Disorder (BDD), norsk:

Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi

Søk litt på nettet, synes du det stemmer? Hvis, anbefaler å ta kontakt med psykiater på ny og få konkret hjelp med problemet.

Anonymous poster hash: 0c172...94a

[AnonymBruker]

Vanskelig å hjelpe deg når du virker så negativ. Skjønner du har det vanskelig, men som flere her skriver så må du bare akseptere deg selv. Og angående menn, har du sett hvor mange rare par det er der ute? Det er ikke bare utseendet som teller skjønner du. Alle har forskjellig smak, og det fins garantert en for deg også bare du blir mer selvsikker

Og hvordan bli selvsikker? Som jeg skrev, du må gjøre noe som er meningsfylt for deg. Uten å tenke at du gjør det for å få venner eller kjæreste. Kan være hva som helst, du kan jobbe frivillig på omplassering av dyr, ta et språkkurs, ta dykkerlappen, begynne med seiling. Hva vet jeg. Og jo flinkere du blir i det du interesserer deg for jo bedre selvtillit får du. Skjønner du nå? Du skal ikke gjøre noe for å please andre.

Trening er også en confidence boost. Også er det bra for deg.

Alle sliter med et eller annet, sånn er livet, men man har faktisk ikke så mye annet valg enn å takle det. Som min kamerat sa: Du har hvertfall et tak over hodet, mat på bordet, en fast jobb, penger i banken og gode venner og familie. Er ikke alle som har det en gang.

Kanskje du kunne hatt godt av å dra til Afrika og jobbe som volunteer eller noe?

Anonymous poster hash: 20bdb...8d5