angst og depresjon, medisinering

[AnonymBruker]

hei.

hvis en drar til legen og spør om å bli medisinert mot angst og depresjon, ville dette blitt sett på som negativt? at man spør om medisiner med en gang? jeg har vært deprimert og har hatt kraftig angst i flere år, siden ungdomstiden, men jeg har aldri vært medisinert mot det. jeg har lyst til å prøve, for jeg vil ikke ha det sånn her lengre. kan jo nevne at jeg er 20 år gammel.

Anonymous poster hash: 2d908...380

[Pringle]

Det er vanlig at man prøver samtaleterapi før man evt starter medisinering, men det blir vel neppe sett på som negativt.

Flott at du tar grep for å få det bedre! Lykke til og la oss gjerne få høre hvordan det går.

[#Sunrise]

hvordan angst har du da?

[AnonymBruker]

sosial angst. å jobbe går fint, men det er hundre år siden jeg faktisk var ute på byen eller på café eller generelt sammen med noen som ikke er familie, jeg takler det bare ikke. jeg klarer ikke å dra på butikk, f.eks. blir svett, kvalm, svimmel, redd rett og slett.

Anonymous poster hash: 2d908...380

[AnonymBruker]

Jeg har vel litt omvendt erfaring, er ikke så dårlig som deg - men "endel" leger foreslår medisinering mot angst ganske kjapt - selv om jeg ikke ønsker og sier at eksponeringsterapi hjelper godt for meg.

Nå godtar de mitt nei altså, men jeg er ganske sikker på at du vil få ja til å forsøke medisiner om du samtidig går i terapi, og er forberedt på å måtte jobbe med det uansett.

Om jeg hadde hatt det slik i årevis - uten pauser og med sterke symptomer hadde jeg nok forsøkt medisiner en periode selv, for å se om det gav ønskede effekter og man faktisk fikk en bedre livskvalitet.

Samtidig må du være forberedt på at eksponering er eneste virkelige medisin, piller blir mer en middel for å komme dit - eller om man har såpass sterk angst at ingenting annet virker.

Jeg hadde ikke begynt på medisiner uten å ha forsøkt konsekvent eksponeringsterapi over tid, rett og slett fordi bivirkninger av angstdempende medikamenter kan være ganske kjipe i seg selv, og, det er å "lure" seg forbi den jobben som må til for å bli friskere.

Det blir litt som å ta antidepressiva og sovepiller i sorgfase; man setter bare på en pauseknapp,og straks man slutter på pillene(og det må man for å ikke bli avhengig) så er sorgen ikke bearbeidet, og man har bare utsatt det man faktisk må gjennom på et tidspunkt. Noen ganger har man ikke annet valg for å overleve, men - det er ikke den optimale løsningen.

Anonymous poster hash: 47da6...57b

[-Jiinxs-]

Du kan jo si at du sliter med angst og depresjon og spørre legen hva h*n foreslår. Evt bare si at du har lyst å prøver medisiner. Er ikke noe negativt med å få hjelp.

[Gjest Gjest]

Antideppresiva er det godt mulig du får fort, men angstdempende er mange leger svært tilbakeholden med å skrive ut til såpass unge personer pga at det kan gi en ruseffekt. Mest realistisk får du tilbud om cipralex, eller muligens buspar. Medisiner som går direkte på angsten bør du i utgangspunktet ikke spørre om før det har gått litt tid, så du ikke får rykte på deg for å ville ha valium.

[AnonymBruker]

takk for svar.

skal ta meg en tur til legen så fort som mulig, gidder ikke dette lengre.

Anonymous poster hash: 2d908...380