Han bare klynker i grinda si..

[Midnattsol]

Fikk for en ukes tid siden en liten valp. Vi har to like grinder til han, en på soverommet og en i stua. På natta går det greit, men om dagen vil han ikke være i grinda si. Han må jo vennes til det også, men han bare klynker og bjeffer om vi setter han der og gjør andre ting i leiligheten. Han ser og hører oss hele tiden. Forslag?

Han biter også veldig mye, særlig på hjørner av tepper og flerrer hjørner av avispapir for å spise. Noen som har prøvd en slik spray hvor man sprayer der man ikke vil hunden skal bite?

[Gjest Lea]

Eddik gjør samme nytten som denne dyre sprayen du får i dyrebutikker.

Hunden hater lukten.

Ellers er det ingenting som hjelper mer enn et godt, gammeldags NEI.

Så fort hunden PRØVER å bite i noe, så si i fra.. meget bestemt.

Gi den noe den kan tygge på.

Gjerne slike tøyknuter. De er helt geniale.

Hunden vil pipe i grinda si. Selvsagt!

Sånt krever tilvending.

La den være der i kortere perioder først, slik at den skjønner at du ikek er borte fra den for lenge.

Noen hunden har lettere for å klynke/pipe enn andre.

[Midnattsol]

Kanskje jeg skal prøve med litt eddik da.

Vi har fått beskjed av oppdretter å si bestemt NEI og ta han litt i nakkeskinnet.

Prøver å venne han til grinda, så da gjør vi vel det rette. Nå f.eks sover han der, men når han våkner skal han ut. Om han oppdager at vi har lukket den sier han klart ifra.

[14062003]

Hunder vil jo veldig gjerne være med "flokken" sin, så det er naturlig at valpen piper når den "blir satt vekk". Hunder har etter hvert godt av passivitetstrening, men som småvalper tåler de veldig lite av sånt. Etter hvert vil det være riktig å overse hundens forsøk på å få oppmerksomhet bak grinda, men ikke som småvalp. Nå i første omgang er det lurt å gi valpen gode opplevelser bak grinda. Gi den mat der, la den sove der, lek med grinda lukket. Ved å la valpen stå der og hyle for så å åpne før hunden har sluttet å hyle er dumt. Da kan den skjønne at hyling betyr å slippe fri...

Angående tygging, så har jeg prøvd alt og ingenting har fungert. Men jeg har bare hatt en hund som virkelig tygde også da. De andre har tygd i ny og ne. Bortrydding av tyggbare gjenstander må til og går det noen møbelhjørner, så er det en del av det å ha hund... Gi valpen noe annet å tygge på. Tyggebein eller leke. Dersom hunden klør i tennene har jeg sett at en våt og frossen klut gjør godt. Bytt ut møbelet med en godbit/leke/tyggebein når hunden tygger på møbelet. Gjerne sammen med et nei først og så masse ros når valpen tar godbiten/leken/tyggebeinet.

[Midnattsol]

Han biter ikke i møbler, bare i teppene. Foreløpig i alle fall. Teppene kan vi ikke ta bort, for han skal ikke gå så alt for mye på parkett når han er så liten.

Det går nok bra og det virker som at vi gjør det rette, jeg ble vel bare litt "oppgitt" før i dag, for han var en skikkelig ramp ei stund.

(For å skryte litt også lyder han "sitt", "gi labb" og "dekk" og han sitter pent før han hiver seg over matskåla. Og han har vært flink til å gjøre fra seg ute. Synes ikke det er dårlig når vi har hatt han i 9 dager. )

Et spørsmål til: Når er det vanlig at de begynner tannfelling?

[Gjest Lea]

Hvis jeg ikke husker feil, så var vofsaen vår ca et halvt år da tenene ramlet ut. Vet ikke helt hva som er vanlig.

Husker at jeg hadde en skikkelig "mamma-depresjon" da vi hadde hatt henne i noen måneder. Hunden tok all min tid og alle krefter. Vi løp ut og inn, gjemte unna alt hun kunne bite på, hunden bet og angrep oss (slik som valper gjerne gjør). Til slutt satt jeg på stuegulvet og hylte.

Jeg kunne ikke fatte at turbo-valpen noen gang skulle bli "normal".

Nå er hun verdens snilleste, roligste og vakreste skapning.

Så det gjelder å ikke gi opp...

Valper krever utrolig mye, på godt og vondt.

De fleste av oss blir nok litt overasket over hvor mye de krever, men det er heldigvis morsomt også.

Lykke til med vofsen!

[Midnattsol]

Jeg får vel bare forvente flere dager hvor jeg sitter her oppgitt og ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Gir ikke opp nei, selvfølgelig ikke!! Trenger litt råd og andres synspunkter og erfaringer av og til. Sambo har hatt hund, men ikke samme rase og det er jo lenge siden han har hatt valp. Har også kjøpt en kjempegod bok som vi til stadighet må lese litt i. F.eks hva vi skal gjøre når vi går tur og han plutselig setter seg ned og ikke vil gå.

I det ene øyeblikket er han en pøbel, i det andre en engel. Før i dag da jeg var litt deppa og satt på gulvet krøp han opp i fanget mitt.

Er også spent på når han skal vennes til å være alene hjemme, dakar liten. :-( Gruer meg litt til det.

[Gjest Lea]

Begynn med å la ham være alene med en gang.

Bare i noen få minutter om gangen. Da blir overgangen mye lettere.

Husker at jeg var helt uttafor på jobb den første tiden, for jeg tenkte på hunden hele tiden. Lurte på om jeg hadde dratt ut alle stikk-kontakter, gjemt unna "farlige" ting og sånt.

Det ble mye lettere da vi gikk over til bur. Hunden ble renslig fort som svint og vi slapp å være redde for at hun skulle skade seg eller bite i stykker ting.

Heldigvis var hun rolig i buret nesten med en gang.

Nå legger hun seg i buret når jeg skal gå på jobb. Når jeg tar på meg skoene, så tusler hun inn og legger seg. Døra på buret står åpen nå da.

Noen nedturer må man vel gjennom når man får hund. Enkelte ganger virker det bare helt håpløst.

Det verste er at jeg stadig går og ønsker meg en hund til..

Veldig fint at du minner meg på at det ikke er BARE koselig og morsomt med valper

[Midnattsol]

Tenker vi prøver å la han være alene i rommet først. Han er veldig kontaktsøkende, men som sagt så har vi jo ikke hatt han lenge. Når han sover og plutselig våkner så ser han etter oss. Ser han oss legger han seg ned igjen, men gjør han ikke det så hører vi romstering og klynk og han roer seg ned når vi kommer.

Det kommer nok flere "hjelp, hva gjør jeg nå??"-tråder. Skal på valpekurs i begynnelsen av mai. Det blir bra.