Pus er borte

[Perelandra]

Så leit å lese at katten din er død!

Prøv å glede deg over den stunda du hadde henne, og over alle de gode minnene hun har gitt deg. Du har sikkert vært en god og omsorgsfull katteeier.

[AnonymBruker]

Hun var en hittekatt, funnet på gata for snart to år siden, en utmagret, halt liten pjuskete sak om var maks 7 uker gammel.

Og jeg er allergisk mot katter.

Men katten ble med hjem, og jeg satte i gang jobben for å få noen til å ta den - med min allergi ville det bli umulig. Men hva skjer? Jeg tåler denne katten! Så etter ti dager og et veterinærbesøk for å få bekreftet at pus var frisk og rask (og dessuten var en jente), så var det ikke lenger noen tvil: Pus var kommet for å bli.

Og hun ble i to år. I et helt liv hadde jeg ønsket meg katt, og nå hadde jeg det. Jeg skal ikke være dramatisk, men jeg tør påstå at katten forandret livet mitt. Det har vært litt bratt, nemlig. Men nå satt jeg ikke lenger alene på kveldene etter at barna var i seng, nå hadde jeg selskap av denne fantastiske, morsomme og hengivne, langhårete, grå kattefrøkenen.

Det er virkelig ikke til å tro at hun ikke er her mer. Jeg får faktisk lyst til å flytte herfra, ikke lenger forholde meg til yndlingsvinduskarmen hennes, ikke se henne for meg rullende rundt på de varme terrasseplankene utenfor kjøkkenvinduet.

Men sorgen må jo blekne. Jeg håper virkelig det, for dette er akkurat så vondt som jeg de siste to årene forestilte meg at det ville blitt, om hun forsvant. Og enda litt verre.

Anonymous poster hash: 91239...663

[Minya]

Det er forferdelig vondt når hjertebarna våre dør, men du har de gode minnene, legg dem til hjertet og ta dem frem når du trenger dem

Har du flaks, kommer du over en annen katt i fremtiden som trenger din hjelp og velger deg som sitt menneske, og som kan gi deg noen gode år med ubetinget kjærlighet.

[Gjest Crazycatlady]

Uff, det er sånn jeg frykter at kan skje med mine katter.

Må være helt forferdelig å få den beskjeden Er jo familiemedlem de små pelsdottene, men håper du klarer å tenke på alle de gode minnene og stundene du hadde sammen med katten selv om det er tungt.

Veldig trist å lese, og føler med deg.

[Gjest Linda sofie]

Katten min ble påkjørt i fjor høst, så jeg skjønner åssen du har det!

Jeg fikk se han ligge ved veikanten da jeg en dag kom hjem fra byen Helt forferdelig. Begynte jo å gråte med en gang. Men det er dessverre sånt som skjer.

[fruBeist]

Så trist å høre