Livets glede

[FMBLys]

En god start på livet, med mange gode mennesker rundt. Jeg levde i skyer blant andre, og hadde et lys over meg hele tiden. Jeg lekte i blomsterenga de første årene av mitt liv. Plutselig en dag sloknet lyset, og mørket dekket seg over livet mitt. Jeg husker frykten kom snikende innpå meg, det brenner i hjertet mitt. Det kjæreste jeg hadde, forsvant fra mine armer og havnet langt borte. Jeg så dem en sjelden gang, og jeg begynte å gjemme meg for dem og alle andre i livet mitt. Jeg gjemmer meg og alle glemmer meg, jeg løper hele livet av frykt fra det skumle, jeg er usynlig. Ingen ser annet enn en sjenert jente som ikke tørr noen ting, som gråter seg til søvn og gråter før skolestart.

Frykten gror inni meg, hjertet brenner hele tiden. Ingen ser det, ingen gjør noe. Ingen vet hvem jeg er, ingen forstår det, jeg er ikke der. Ingen tolker mine signaler, og ingen tenker på mitt eller mine søsken sitt beste. Jeg er redd, jeg gråter og gjemmer meg blant skyggene. Ingen får ut et ord av meg, for jeg tørr ikke. Ingen kjenner meg, ingen skal få klare å ødelegge meg, for jeg er sterk. Jeg gjemmer meg inni meg selv, mens hjertet brenner nesten opp. Ingen ser og ingen gjør noe. Gråter, jeg skjønner det ikke selv, ingen skjønner det, det er fryktelig. Alt det som skjedde, tenk det verste, ingen så det, og ingen tolket det ut fra mitt kroppsspråk. Jeg var jo redd og jeg husker det nesten ikke selv. Jeg gjemmer meg i mørket sammen med frykten, mens hjertet mitt brenner og frykten eier meg, og jeg løper for å unngå det. Jeg er usynlig, jeg er glemt. Frykten gror inni meg, og jeg brenner enda mer, jeg gjemmer meg helt, så ingen ser meg.

Alt tar tid, tiden går sakte. Inntil en tid, da lyset begynner å gro inni meg, og jeg våkner. Jeg er ikke meg selv, jeg begynner å leve. Livet er verdt å leve en stund, helt til jeg slokner igjen. Det brenner litt, men ikke så mye. Jeg gjemmer meg, men noen ser meg. Det er som om lyset vokser inni meg, og jeg våkner mer og mer. Brannen slukner mer og mer. Skyene begynner å åpne seg, og jeg ser lyset titte frem fra himmelen. Mørket slipper meg fri, og lyset åpner sine armer for meg. Jeg er endelig lykkelig, og livet er virkelig verdt å leve. Han åpner armene sine for meg og slipper meg inn. Jeg blir åpen, jeg slutter å gjemme meg, og lyset vokser inni meg. Hjertet mitt lyser. Frykten ble plutselig borte, og ingen så det. Ingen har forstått det, bare han. Han reddet meg fra mørket.

.

Endret 5. juni 2013 av FMBLys