Hvor vanlig er denne bordplasseringen?

[AnonymBruker]

- Kan ikke stryke eller klappe på hverandre

- Kan ikke gi kjæresten små kommentarer eller hviske underveis, altså si ting du ikke ønsker alle skal høre

- Kan ikke gi en kort klem/kyss under middagen (som ofte varer leenge)

- Hvis det er dårlig akustikk og bredt over bordet blir det ofte slik at man nesten bare kan høre de rett ved siden av

...men er man eldre enn 16 så burde ikke dette være noe problem? Altså, jeg ser hva du mener - det er koselig å kunne være litt "kjærstete". Men det er greit å begrense sånt når man sitter tett oppi en masse andre. Man kan prate og flørte, det holder da i massevis. Dessuten er det jo gjerne en pause i middagen, da går det fint an å klemme litt på hverandre

Anonym poster: 61128c0724f2d43d425ded96cd4ed305

[Gjest *kokos*]

Det å ikke kunne ta på hverandre var ikke det viktigste, selvsagt. Jeg savnet å kunne dele små apropos med han, uten å måtte fortelle det til alle rundt. Og så tanker omkring barnevakta, middagsselskapet vi skulle ha dagen etter, osv.

I tillegg følte jeg at det ble litt sånn gammeldags danseskoleoppsett ved bordene, og det ser ikke så pent ut på bildene.

[Chloe-]

Den ultimate bordsetting:

Runde bord: Dere bestemmer hvem som skal sitte rundt bordet. Par plasseres på samme bord. I entréen får folk bordkortet sitt - der det f.eks står "Anne, bord 8". Da kan folk plassere seg som de vil rundt bordet, men dere har likevel kontroll på matchingen.

Langbord: Samme prinsipp, men her må man bruke en annen indikator enn bordnummer, for eks. serviettfarger. Jeg var i et brullyp der bordene sto i hestesko. Endebordet hadde mørkeblå servietter, med lysere og lysere blåfarge på serviettene videre utover. Bordkortene matchet serviettene, altså var man fri til å sette seg hvor man ville så lenge det var i riktig seksjon. Nydelig og praktisk.

[Ella1981]

Det å ikke kunne ta på hverandre var ikke det viktigste, selvsagt. Jeg savnet å kunne dele små apropos med han, uten å måtte fortelle det til alle rundt. Og så tanker omkring barnevakta, middagsselskapet vi skulle ha dagen etter, osv.

I tillegg følte jeg at det ble litt sånn gammeldags danseskoleoppsett ved bordene, og det ser ikke så pent ut på bildene.

Jeg skjønner godt hva du mener. Det er ikke snakk om barneskole oppførsel, som noen referer til her, men rett og slett så er det ekstra hyggelig å sitte ved siden av partneren sin. Da har man liksom den ene, trygge å "støtte seg mot", og så sosialiserer man med andre utover det. En bryllupsmiddag kan vare i flere timer og man liker jo gjerne å sitte ved siden av sin kjære. Jeg gjør ihvertfall det

[AnonymBruker]

Jeg blir ekstra forelsket i andres bryllup, og jeg tviler på at noen som helst blir fornærmet om jeg flørter med kjæresten min nå og da. Vil gjerne sitte sammen med kjæresten min om vi skal i bryllup, man feirer ikke bare paret, man feirer kjærlighet generelt sett. Jeg gjør ihvertfall det.

Anonym poster: fa2967e6b191bf8fed75ee7e83fb846f

[Petalouda]

Jeg skjønner godt hva du mener. Det er ikke snakk om barneskole oppførsel, som noen referer til her, men rett og slett så er det ekstra hyggelig å sitte ved siden av partneren sin. Da har man liksom den ene, trygge å "støtte seg mot", og så sosialiserer man med andre utover det. En bryllupsmiddag kan vare i flere timer og man liker jo gjerne å sitte ved siden av sin kjære. Jeg gjør ihvertfall det

... og så er det jo faktisk ikke alle som har anledning til å gå ut sammen sånn så ofte, pynte seg, spise god mat, være barnefri ... da er det ekstra hyggelig om man får sitte sammen med partneren og dele opplevelsen

[Petalouda]

Jeg blir ekstra forelsket i andres bryllup, og jeg tviler på at noen som helst blir fornærmet om jeg flørter med kjæresten min nå og da. Vil gjerne sitte sammen med kjæresten min om vi skal i bryllup, man feirer ikke bare paret, man feirer kjærlighet generelt sett. Jeg gjør ihvertfall det.

Anonym poster: fa2967e6b191bf8fed75ee7e83fb846f

veldig godt sagt

[Gjest Marmot]

Jeg synes det er veldig sært å invitere til bryllup, som av de fleste sees på som en feiring av kjærlighet, og samtidig nekte andre par nærhet mellom seg den dagen. Man skal ikke få stryke, kose eller klappe på hverandre, eller hviske noen små ord innimellom. Er det bare brudeparets kjærlighet som er viktig den dagen?

[Gjest navnelapp]

Den ultimate bordsetting:

Runde bord: Dere bestemmer hvem som skal sitte rundt bordet. Par plasseres på samme bord. I entréen får folk bordkortet sitt - der det f.eks står "Anne, bord 8". Da kan folk plassere seg som de vil rundt bordet, men dere har likevel kontroll på matchingen.

Slik gjorde vi det, og det vart suksess. På nokre bord satte para seg side om side, på andre bord tok nokon som kunne skikk og bruk styringa, og då sat para blanda.

[Amens]

Jeg synes ikke om det er man skal "tvangssosialisere folk". Min mann og jeg var i en konfirmasjon for noe år siden og der hadde man satt annenhver fra hver del av slekta. Min mann ble da plassert mellom to fra den andre siden av familien. Mennesker han ikke har truffet verken før eller siden.

I vårt bryllup så hadde dermed ingen bordplassering. Vi hadde runde bord med plass til 8 på hvert bord. Dette første da til at alle fikk sitte med noen de kjente fra før, men også noen de ikke kjente fra før. Vi syntes dette fungete veldig greit og fikk mye posetivt tilbakemelding fra våre gjester.

[Tallulah]

Kjenner på at vi gjerne skulle hatt småbord og satt opp hvem som sitter der, men ellers kunne folk satt seg som de ville på bordet.. Forslaget om servietter forstår jeg ikke hvordan skal forklares i praksis!?

Men jeg har i alle fall fått øynene opp for at par kan få sitte ved siden av hverandre, trodde ikke overfor var noe problem, men nå kommer jeg til å være obs på det.

[Chloe-]

Kjenner på at vi gjerne skulle hatt småbord og satt opp hvem som sitter der, men ellers kunne folk satt seg som de ville på bordet.. Forslaget om servietter forstår jeg ikke hvordan skal forklares i praksis!?

Men jeg har i alle fall fått øynene opp for at par kan få sitte ved siden av hverandre, trodde ikke overfor var noe problem, men nå kommer jeg til å være obs på det.

"Sett dere der bordkortet matcher servietten"

[Portvinpiken]

Jeg er heller ikke for "tvangssosialisering" og spesielt ikke i type bryllup hvor det er en romantisk atmosphere. Som flere nevner så er det nettopp det som er hyggelig å oppleve sammen med partneren, og jeg synes det er en uting om romantikken kun er forbeholdt brudeparet.

De aller fleste voksne sitter ikke å klår på hverandre og ikke evner å ha en samtale med andre rundt seg. Hvis man tror det, å umyndiggjør man virkelig sine egne gjester og det er nå ihvertfall å vise slett tillitt til egne venner og famiile.

[Gjest Kiara!]

Jeg har veldig lyst til å spare meg selv for en hel del arbeid så jeg tenker faktisk bare å plassere 8 gjester på hvert bord, så får de styre selv. Men vi skal ha glass med bordkort på så det blir vel et salig styr det også.

Når det kommer til tvangsosialisering synes jeg det er veldig viktig at det blir blanding av familier og venner, ikke nødvendingvis på samme bord. Men 4 og 4 fra hver feks eller de ulike familiene på samme bord som alle er utadvendte og snakkesalige.

[Gjest navnelapp]

Vi hadde bordkorta på ei tavle i gangen, og så tok folk med seg bordkortet sitt i handa, for dei hadde fått namnet på bordet sitt, og så satte dei seg på rett bord.

[Suzi]

Jeg syntes det hørtes ut som en merkelig plassering, spesielt det at alle damer og menn var på hver sin side av bordet.

Vi skal ha runde 8-manns bord og par får sitte ved siden av hverandre. Det er ikke mange single, men de fordeler vi jevnt på bordene, gjerne sammen med en annen singel av motsatt kjønn, så de samles ikke på et eget singel bord. Legger vekt på en sammensetning så alle skal gå mest mulig sammen og ha det hyggelig. Det er mange flere venner enn familie, så de som er fra familie fordeler vi også så godt vi kan utover slik at det ikke blir egne familiebord. Unntaket er våre foreldre som er på et eget bord rett foran hovedbordet. Tror det kan være hyggelig for dem.

Det vi gjør som kanskje er litt utenfor normen er at vi ikke har foreldre på hovedbordet. Samboeren har skilte foreldre, så derfra er det 4, og med mors samboer (faren min døde for mange år siden) så ville hovedbordet bli fylt opp av bare foreldre. Da ønsker vi heller å prioritere våre barn som alle har en rolle i bryllupet. Jeg skal ha min sønn til bords som jo skal følge meg "frem", mens samboeren skal ha min datter som er min forlover. Ellers skal vår felles datter (som er brudepike) sitte der i tillegg til samboerens forlover som også er toastmaster + hans samboer. Tror det blir bra jeg. Skal gi beskjed om at hovedbordet settes ganske nærme de runde bordene, ønsker ikke å ha stor avstand.

Når det gjelder bordkort så blir de plassert på forhånd. Har tenkt å ha kart over bordene med navn ved inngangen til rommet, men synes det var et godt tips med en alfabetisk liste med navn med bordnummeret bak, så jeg tror jeg lager det i tillegg. :-)

[juliane]

Jeg syns det er et merkelig paradoks at bryllup er en anledning der man skal invitere med følge, men ikke nødvendigvis la par sitte sammen. De fleste brudepar ender opp med gjester de bare har møtt en gang eller to tidligere siden det er kjæresten til en venn/slektning, men så skal følget som kun er invitert pga sin rolle som kjæreste ikke få sitte sammen med sin partner? Hva i all verden er poenget med å invitere følget da?

Jeg er veldig for å blande gjester og ble skuffet i et bryllup i vinter der vi kun satt med samboerens slekt. Hadde vært veldig hyggelig å også bli kjent med noen av brudeparets venner. Men samboeren min vil jeg veldig gjerne sitte ved siden av. Jeg vil gjerne dele opplevelsen med den personen som betyr mest for meg, og jeg vil gjerne kunne klype han litt i låret under talene hvis det er noe vi kjenner oss spesielt godt igjen i. Hvis jeg ikke får sitte ved siden av han skjønner jeg ikke helt hva jeg har i fetteren hans sitt bryllup å gjøre, siden jeg kun har møtt brudeparet en gang tidligere og ikke betyr noe som helst for dem.

edit: Det er selvfølgelig lettere å bli splittet i f.eks bryllupet til et felles vennepar, men jeg vil fremdeles veldig gjerne kunne dele de fine øyeblikkene i bryllupet med han jeg en gang kanskje skal gifte meg med...

Endret 3. juni 2013 av juliane

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problemet jeg. Syntes kanskej det er litt rart og dele opp jenter på den enesiden og gutter på den andre, men at partneren sitter på andre siden ser jeg ingen problem med.

Anonym poster: fa3dc3bb430e386948b3072777cbd94a

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg skjønner ikke problemet jeg. Syntes kanskej det er litt rart og dele opp jenter på den enesiden og gutter på den andre, men at partneren sitter på andre siden ser jeg ingen problem med.

Anonym poster: fa3dc3bb430e386948b3072777cbd94a

Fordi støy og bredden på bordet kan gjøre at man ikke kan føre en samtale. I hvert fall ikke ute at alle andre hører det også.

Jeg er hvert fall enig med de som skrivet at det er en uting å splitte par. Og å sette de overfor hverandre kan oppleves som å bli splittet.

Jeg skjønner greia med at man vil at folk skal bli kjent med hverandre, men hvorfor må jeg alene bli kjent med fetteren til bruden. Hvorfor kan ikke vi som par bli kjent med fetteren og hans kone?

Sjansen for at jeg tør å åpne meg litt og ha det hyggelig med andre er dessuten mye større hvis jeg får ha mannen min ved siden av meg.

[Gjest Kiara!]

Hva gjør dere med forlovere da? Er det helt greit å splitte et par når den ene er forlover og den andre har ansvaret for to småunger?

Ja, tenker jeg. Brudepar kan ikke klare å tilfredstille alle med bordplasseringen, men jeg tror de aller fleste prøver så godt de kan.