Mistanke om ADD/ADHD

[Gjest Rebekka]

Helt siden jeg var 16 år ( er 25 i dag) har jeg fått større mistanke om at jeg ikke er helt som "alle" andre.

Jeg har merket følgende:

- Konsentrasjonsvansker

- Kobler ofte ut av samtaler, selv når noen prater direkte til meg

- Blir stresset for hver minste lille ting

- Klarer aldri å slappe ordentlig av

- Ekstra følsom for lyder og kan oppleve lyder "skarpere" enn de rundt meg

- Tankene slutter aldri å surre i hodet på meg

- Jeg har vanskeligheter med å ta beslutninger

- Problemer med å sovne

- Vanskeligheter for å fullføre oppgaver, både på skole, hjem og i jobbsammenheng

- Jeg sliter med destruktive tanker om meg selv og derav lav selvtillit.

Jeg har slitt med depresjon i lengre periode og har vært hos psykolog.

Etter et år hos terapeut (som jeg hadde god kjemi med) følte jeg svært liten bedring.

Jeg var fortsatt en berg og dalbane emosjonelt. Kl 14 kunne alt være i orden. Da klokken hadde rukket å bli 16:30, kunne jeg være langt nede. Det var tilslutt ikke å holde ut.

Jeg har i lengre tid mistenkt ADD/ADHD. Jeg nevnte det for en lege en gang (ikke min fastlege), men da fikk jeg beskjed om at dette måtte jeg ha merket fra barns-alder av. Jeg kan ikke huske å ha hatt noen av disse symptomene i barndommen. Det virket som om hun trodde jeg prøvde å diagnostisere meg selv og jeg ble raskt avfeid.

Jeg begynt på Cipralex for en stund siden etter samtale med fastlegen. Jeg har nevnt depresjonen for han, men ikke det faktum at jeg mistenker ADD/ADHD da jeg var redd for å bli sett dumt på.

Jeg skal tilbake på kontroll om noen uker, og har lyst til å nevne det for han. Men jeg er redd jeg vil bli sett dumt på. Å bli utredet for noe i en alder av 25 er relativt sent.

Noen forslag?

Erfaringer?

Jeg vil veldig gjerne høre fra noen med ADD/ADHD

[fresia]

fortell fastlegen din om de tingene du sliter med! det gjorde jeg og da var det fastlegen som sa at hun mistenker at jeg har adhd. det er mange jenter/kvinner som blir utredet sent. selv er jeg 24.

[Gjest Rebekka]

Hvordan gikk du frem med legen din?

Han ble ganske overrasket da jeg snakket om depresjonen min, siden jeg ikke har nevnt det tidligere.

Men han forstod meg etter en gråtkvalt forklaring.

Så tenker at det kanskje blir litt mye om jeg nevner ADD ved vårt neste møte?

Han er veldig gammeldags og ikke så veldig fan av at man har googlet seg frem til mulig diagnose om du skjønner. Selv om jeg har hatt mistanken i litt over 2 år, har jeg ikke nevnt noe for han

[fresia]

jeg fortalte at jeg hadde veldig store konsentrasjonsvansker og at det gikk utover studiene. så stilte legen min massevis med spørsmål som jeg svarte på, så sa hun at jeg sannsynligvis har adhd og henviste meg til dps. bare fortell at du har konsentrasjosvansker og at det går utover skole/jobb/hva det måtte være. du trenger jo ikke nevne adhd selv - symptomene dine bør få han til å se det selv. lykke til

[kattepus89]

Få en utredning? Snakk med lege om henvisning.

[Gjest Rebekka]

jeg fortalte at jeg hadde veldig store konsentrasjonsvansker og at det gikk utover studiene. så stilte legen min massevis med spørsmål som jeg svarte på, så sa hun at jeg sannsynligvis har adhd og henviste meg til dps. bare fortell at du har konsentrasjosvansker og at det går utover skole/jobb/hva det måtte være. du trenger jo ikke nevne adhd selv - symptomene dine bør få han til å se det selv. lykke til

Hva er dps?

Hva skjedde når du var ferdig utredet? Fikk du medikamenter?

[Gjest Spiderpig]

Jeg ble vel utredet som 18åring. Og det var ingen tvil om at jeg sleit. Jeg hadde egentlig alltid trodd at jeg bare var sånn, men psykologen min ønsket at jeg skulle testes.

Nå går jeg på ritalin daglig og fungerer ekstremt mye bedre i hverdagen.

Og jeg er utrolig glad for at jeg fant ut at jeg har ADHD. For hverdagen er så utrolig mye lettere, og jeg har det generelt mye bedre på alle måter.

[fresia]

Hva er dps?

Hva skjedde når du var ferdig utredet? Fikk du medikamenter?

jeg er ikke ferdig utredet så veit ikke hva som skjer men håper jeg får prøve medisiner for å se om det hjelper! hvis jeg i det hele tatt får diagnosen da

[kattepus89]

Glemte nevne at jeg fikk diagnosen for ca en måned siden og er nå på dag 3 med Ritalin. Utredningen min gikk ut på at psykologen intervjuet meg over mange timer, og så gjorde han en analyse av testen etterpå. Fikk full score på alt som ikke hadde med det motoriske å gjøre. Altså ADD.

Så måtte vi ha en time med psykiater og diskutere medisin, deretter var det å ta EKG(hjerteundersøkelse), urinprøve og blodprøve. Jeg var frisk, så da ble det å prøve ut Ritalin.

I dag er vel den dagen jeg har kjent mest bivirkninger i form av kvalme/nedsatt apetitt. Nå kjenner jeg det i magen, mens dagene før har jeg bare mistet sultfølelsen. Men selv på denne lille dosen jeg har startet på, så føler jeg at jeg klarer å fokusere litt mer på ting, lettere å plukke opp tråden hvis jeg blir avbrutt i en samtale, og jeg reiser meg fordi jeg skal noe uten å glemme hva det var når jeg kommer til det andre rommet

[AnonymBruker]

Hei, Rebekka! Det du beskriver er omtrent akkurat det jeg har opplevd selv, og jeg har gått gjennom prosessen du nå overveier å gå gjennom. Jeg har fått diagnostisert ADD (nå har det visst byttet navn, men) og klinisk depresjon som de mener skyldes delvis nettopp ubehandlet ADD. Jeg fikk også diagnosene senere enn folk flest.

Du skal definitivt ikke bekymre deg for at det "blir litt mye" å nevne ADD/ADHD ved neste møte med legen. Du tenker kanskje at det virker som om lynet har slått ned samme sted to ganger når du kommer tilbake til legen med enda mer? At det derfor blir dumt å ta det opp? Til det kan jeg ikke si annet enn at det er stor overlapp mellom personer som lider av klinisk depresjon og personer med andre psykiske vansker. Disse tingene er ikke helt uavhengige av hverandre, og å forsøke å kompensere for problemene i mange år kan føre til nye problemer. Jeg skjønner at legen din er litt gammeldags, men du får sikkert en henvisning fra ham, og de du da kommer til er garantert ikke gammeldagse på dette området.

Ingen fagpersoner synes det er "dumt" å bli utredet i en alder av 25, hvis noe får de nok heller sympati for deg grunnet at du har gått så lenge uten hjelp. Jeg er som nevnt selv en (mann) i 20-årene som ikke fikk diagnosene på det tidspunktet der andre pleier å få dem (barndom/tidlige tenår), og jeg opplevde heller at fagpersonellet syntes synd på meg og var om mulig enda mer innstilt på å hjelpe.

DPS er forresten distriktspsykiatrisk senter. Det er de som tar seg av saker som dette når du henvises fra fastlegen. De har poliklinikker der du går til timer omtrent som legetimer, så henviser de deg gjerne videre til en privatpraktiserende med driftsavtale når de er ferdige med utredning og mulig også utprøving av medisiner.

Anonym poster: d3230dfa8f850a210ec769015d19f6fb

[Gjest Valiumsjunkie]

Jeg ble vel utredet som 18åring. Og det var ingen tvil om at jeg sleit. Jeg hadde egentlig alltid trodd at jeg bare var sånn, men psykologen min ønsket at jeg skulle testes.

Nå går jeg på ritalin daglig og fungerer ekstremt mye bedre i hverdagen.

Og jeg er utrolig glad for at jeg fant ut at jeg har ADHD. For hverdagen er så utrolig mye lettere, og jeg har det generelt mye bedre på alle måter.

Hvordan fungerer du etter du fikk Ritalin? Jeg har fått mye bedre selvtillit nå som jeg har skjønt at jeg har ADD, selv om jeg ikke har blitt utredet ennå. Vet at jeg har det, men føler meg plutselig ikke så alene om å ha noe lenger. Da ligger det en forklaring bak, har hele livet følt meg håpløs.

Og dere andre som har blitt utredet, hvor lang tid tok diagnostiseringen? Måtte dere tilbake igjen mange ganger, eller holdt det med en dag eller to?

[Gjest Spiderpig]

Hvordan fungerer du etter du fikk Ritalin? Jeg har fått mye bedre selvtillit nå som jeg har skjønt at jeg har ADD, selv om jeg ikke har blitt utredet ennå. Vet at jeg har det, men føler meg plutselig ikke så alene om å ha noe lenger. Da ligger det en forklaring bak, har hele livet følt meg håpløs.

Og dere andre som har blitt utredet, hvor lang tid tok diagnostiseringen? Måtte dere tilbake igjen mange ganger, eller holdt det med en dag eller to?

Fungerer bedre på alle måter. Mindre raseriutbrudd når jeg blir sint, mer kontroll på tanker. Jeg stresser mindre, klarer å fullføre oppgaver og surrer ikke like mye. Sover betraktelig bedre (Før brukte jeg minst to timer på å sovne).

Diagnostiseringen gikk vel over to omganger hvis jeg ikke husker feil. Utprøvingen av medisin tok lang tid, da måtte jeg inn ofte. Men det er forsåvidt bra. Fikk et skjema jeg måtte krysse av på hver gang jeg var innom. Tok vel ca et år fra jeg startet utprøvingen til legen min fikk søknad om å gi meg ritalin. Først da hadde vi funnet dosering som passet meg og mitt liv.

[Gjest Valiumsjunkie]

Fungerer bedre på alle måter. Mindre raseriutbrudd når jeg blir sint, mer kontroll på tanker. Jeg stresser mindre, klarer å fullføre oppgaver og surrer ikke like mye. Sover betraktelig bedre (Før brukte jeg minst to timer på å sovne).

Diagnostiseringen gikk vel over to omganger hvis jeg ikke husker feil. Utprøvingen av medisin tok lang tid, da måtte jeg inn ofte. Men det er forsåvidt bra. Fikk et skjema jeg måtte krysse av på hver gang jeg var innom. Tok vel ca et år fra jeg startet utprøvingen til legen min fikk søknad om å gi meg ritalin. Først da hadde vi funnet dosering som passet meg og mitt liv.

Er det vanlig at når man har ADD at man ikke lærer av feil? Jeg har ikke et register i hodet hvor jeg har lagret tidligere erfaringer, nesten. Alt er bare surrete, ingen kategorisering eller arkivering ... Nå tenker jeg på dagligdagse rutinegreier. Hver gang jeg får mensen eller PMS er det som å ha mensen for første gang, panikk-innkjøper smertestillende og bind. Moren min har alltid vært så enormt frustrert over at jeg aldri planlegger ting, pakker alltid i siste liten når jeg skal reise, selv om jeg skal være borte i fire uker. Alltid i siste liten. Lærere som alltid ble oppgitt over alle bøkene jeg glemte, at jeg alltid kom litt for sent til timene, at jeg ikke gjorde det jeg skulle.

[AnonymBruker]

Ut i fra hva jeg hva jeg leser av det du skriver Ts, så bør du få en utredning hos psykolog. Utredningen tar ca. 3mnd, men du kan forvente deg noe ventetid fra du får din første vurderings samtale, der de bestemmer om du får rett til helsehjelp eller ikke.

Jeg må også si at du kanskje burde lese litt om add/adhd og bipolar lidelse, for meg høres det nemlig ut som om du har de samme tegnene som meg. Jeg har fått rett til helsehjelp og venter nå på å bli utredet -men i mellomtiden har jeg brukt endel tid på nett og sjekket ut begge diagnosene, og både jeg og psykologen jeg har hatt til nå tror at jeg er bipolar. Jeg er forresten over 30.

Om du forstår engelsk godt så ville jeg søkt på meg litt rundt på youtube, der er det en del menneske som har lagt ut videoer om egen sykdom og hvordan de opplever den.

Blir du manisk i perioder? Altså -kan du plutselig "fare opp" og bli superstressa uten at du føler at du har fullstendig kontroll?

En som er bipolar vil i løpet av en lengre periode oppleve en slags syklus, normale perioder, maniske perioder og hendelser, depresjon, normale perioder igjen osv.

Det er ikke så lett for meg og oss å si hva som er galt med deg, men stå på ditt og be om en vurdering og en utredning. Og forbered deg på å føle både sorg, skam og sinne over å kanskje få en diagnose -men etterhvert vil livet ditt bli lettere når noen tror deg og forstår hva du snakker om. Da vil du føle lettelsen og gleden over å ha en retning å gå videre med.

Og til slutt -medisiner er ikke alltid løsningen. Jeg har respekt for både de som klarer seg uten, og de som føler at livet blir bedre med medikamenter. Selv ender jeg nok opp med løsningen fra "begge verdener", medisiner og meditasjon. Jeg håper på at jeg kan begynne hos tankefeltsterapaut også i løpet av høsten, og holder på å lære meg meditasjon og yoga nå. Dette handler om å lære hjernen og kroppen opp til å roe ned. Jeg har også "tusen tanker i hodet" hele tiden, og kroppen klarer ikke fysisk å slappe av.

I tillegg så vil jeg anbefale deg å få sjekket verdiene dine, d-vitaminer og jern vil hjelpe på om du også føler at musklene strammer seg og er vonde, spesielt rundt nakken. Mange av oss med lignende symptomer stresser sånn i perioder at det går ut over vår fysiske helse.

Anonym poster: b6f8d6b6097126f30171ebc8ff49d842

[Gjest Spiderpig]

Er det vanlig at når man har ADD at man ikke lærer av feil? Jeg har ikke et register i hodet hvor jeg har lagret tidligere erfaringer, nesten. Alt er bare surrete, ingen kategorisering eller arkivering ... Nå tenker jeg på dagligdagse rutinegreier. Hver gang jeg får mensen eller PMS er det som å ha mensen for første gang, panikk-innkjøper smertestillende og bind. Moren min har alltid vært så enormt frustrert over at jeg aldri planlegger ting, pakker alltid i siste liten når jeg skal reise, selv om jeg skal være borte i fire uker. Alltid i siste liten. Lærere som alltid ble oppgitt over alle bøkene jeg glemte, at jeg alltid kom litt for sent til timene, at jeg ikke gjorde det jeg skulle.

Det er ingen fasit, folk er forskjellige. Anbefaler at ber legen din henvise deg til en psykolog også tar du det derfra.

[Gjest Valiumsjunkie]

Det er ingen fasit, folk er forskjellige. Anbefaler at ber legen din henvise deg til en psykolog også tar du det derfra.

Jepp.

[Gjest Rebekka]

Hei, Rebekka! Det du beskriver er omtrent akkurat det jeg har opplevd selv, og jeg har gått gjennom prosessen du nå overveier å gå gjennom. Jeg har fått diagnostisert ADD (nå har det visst byttet navn, men) og klinisk depresjon som de mener skyldes delvis nettopp ubehandlet ADD. Jeg fikk også diagnosene senere enn folk flest.

Du skal definitivt ikke bekymre deg for at det "blir litt mye" å nevne ADD/ADHD ved neste møte med legen. Du tenker kanskje at det virker som om lynet har slått ned samme sted to ganger når du kommer tilbake til legen med enda mer? At det derfor blir dumt å ta det opp? Til det kan jeg ikke si annet enn at det er stor overlapp mellom personer som lider av klinisk depresjon og personer med andre psykiske vansker. Disse tingene er ikke helt uavhengige av hverandre, og å forsøke å kompensere for problemene i mange år kan føre til nye problemer. Jeg skjønner at legen din er litt gammeldags, men du får sikkert en henvisning fra ham, og de du da kommer til er garantert ikke gammeldagse på dette området.

Ingen fagpersoner synes det er "dumt" å bli utredet i en alder av 25, hvis noe får de nok heller sympati for deg grunnet at du har gått så lenge uten hjelp. Jeg er som nevnt selv en (mann) i 20-årene som ikke fikk diagnosene på det tidspunktet der andre pleier å få dem (barndom/tidlige tenår), og jeg opplevde heller at fagpersonellet syntes synd på meg og var om mulig enda mer innstilt på å hjelpe.

DPS er forresten distriktspsykiatrisk senter. Det er de som tar seg av saker som dette når du henvises fra fastlegen. De har poliklinikker der du går til timer omtrent som legetimer, så henviser de deg gjerne videre til en privatpraktiserende med driftsavtale når de er ferdige med utredning og mulig også utprøving av medisiner.

Anonym poster: d3230dfa8f850a210ec769015d19f6fb

Ja, det er som om du leser tankene mine. Jeg tenker at det blir for mye og at jeg kanskje virker lite troverdig? At jeg i en alder av 25 velger å "pluselig" snakke om min psykiske helse og at 2 ting blir litt mye. I hvertfall når journalen er full av vanlige fysiske plager som halsvondt og urinveisinfeksjon.

Jeg skal nok få mannet meg opp til å få en henvisning til psykolog neste gang jeg er hos legen.

Er det slik at alle psykologer kan finne ut om man har add/adhd? Eller ihvertfall være det første leddet i utredningen?

Hun psykologen jeg gikk til tidligere nevnte nemlig at jeg burde gå til en psykolog med psykoterapi.

Denne psykologen sa jeg heller ikke noe om min mistanke rundt temaet.

[AnonymBruker]

Ja, det er som om du leser tankene mine. Jeg tenker at det blir for mye og at jeg kanskje virker lite troverdig? At jeg i en alder av 25 velger å "pluselig" snakke om min psykiske helse og at 2 ting blir litt mye. I hvertfall når journalen er full av vanlige fysiske plager som halsvondt og urinveisinfeksjon.

Jeg skal nok få mannet meg opp til å få en henvisning til psykolog neste gang jeg er hos legen.

Er det slik at alle psykologer kan finne ut om man har add/adhd? Eller ihvertfall være det første leddet i utredningen?

Hun psykologen jeg gikk til tidligere nevnte nemlig at jeg burde gå til en psykolog med psykoterapi.

Denne psykologen sa jeg heller ikke noe om min mistanke rundt temaet.

Det virker ikke lite troverdig. Jeg forstår bekymringen din veldig godt, altså. Samtidig er det som sagt slik at man gjerne sliter med flere ting når man først sliter med én. Særlig når man har gått rundt og forsøkt å kompensere og fungere i mange år selv om man kanskje egentlig har trengt hjelp.

Blant barn med ADHD er sjansen for at man også har en klinisk depresjon ca. tre ganger høyere enn hos befolkningen forøvrig. Man har meg bekjent ikke sikre tilsvarende tall for de som diagnostiseres senere (fordi tallmaterialet er så lite), men det er veldig naturlig å anta at sjansen for tilleggsproblemer bare blir enda en hel del høyere når man går udiagnostisert og ubehandlet og kjemper febrilsk mot ADHD.

Når det gjelder selve utredningen er det slik at enkelte nevropsykologer spesialiserer seg på "testing" av pasienter for å stille diagnoser, og det kan være du blir sendt til en av disse. Det er imidlertid slik at legen vanligvis bare vil henvise deg til nærmeste DPS, og da gjør de en vurdering på hvem som best kan utrede deg, enten det er en nevropsykolog, en psykoterapeut eller noe annet. De har "alle" typer eksperter på psykologi tilgjengelige, så det skal ikke være nødvendig at du selv orienterer deg og finner ut hvem du bør gå til. Da blir du kalt inn til en vurderingssamtale hos dem (det er ikke du som må kontakte dem, så det er ingenting å bekymre seg for), så hjelper de deg derfra.

Anonym poster: d3230dfa8f850a210ec769015d19f6fb

[Gjest kittycat]

Snakk med fastlegen din du, men vær meget forsiktig med medisiner. Jeg begynte på Concerta og Ritalin og sitter igjen med - selv om jeg har sluttet for flere måneder siden - tics (fikk diagnosen tourettes, som jeg IKKE har, men bivirkningene gav meg tics ( i tilegg til at den høye dosen på concerta (54 mg trigget spiseforstyrrelsen min og jeg gikk ned 15 kg. Mange opplever å miste matlysten. Jeg fikk også mye hodepine og litt tvangstanker i tillegg til depresjon. Litt rotete, men håper du finner mot til å oppsøke legen igjen ;-)

[Gjest Anonymator]

1: Du har ikke ADHD. Da skal du i tillegg være "hyperaktiv". ADD kan det derimot være. MEN, det er vanskelig for andre å si at du har en diagnose. Å få diagnosen ADD i høyere alder kan være veldig vanskelig. Det er vanskelig å måle.

Skulle jeg sagt noe ut i fra det du sier her ville jeg sagt at det kan være du "bare" har konsentrasjonsvansker, eller ADD om du føler selv at dette kan stemme, eller, som en annen påpekte: Bipolar Lidelse. Men det er mye å se på her. Men jeg kan nesten garantere at du ikke har ADHD