Livet etter 30 er fabolous

[AnonymBruker]

Hører det stadig vekke, at livet etter 30 er så bra, man får så mye mer bedre selvtillit etc.

Jeg er 32, og føler ikke at livet er så mye bedre. Jeg tør ikke tenke på at jeg snart blir 33. Grøss! Sliter psykisk, har ikke jobb, ikke barn, har en mann, men føler meg ikke heldig akkurat.

Hva føler dere som har passert 30?

Anonym poster: 0a72aa7ea9ce2c8387227799ef78aaf7

[Gjest Skogkar]

Fabolous er det i hvert fall ikke. Ikke at livet mitt noen gang har vært spesielt fabolous dog..

Men det er avslappende i større grad enn før. Jeg gir mer faen. Javel så har jeg ikke verdens beste jobb, eller venner, eller superspennende ferier. Men jeg koser meg, trives, slapper av, er i naturen, trener og lever et godt liv. Det kan godt være fordi jeg er gift at jeg er rolig..Ting hadde sikkert sett annerledes ut om jeg var singel. Men man får jo bare tilpasse seg. Det er ingen som er heldige eller uheldige..vi får bare gjøre det beste ut av de forutsetningene vi har.

[Inertia]

40 er det nye 30, er det ikke så? Ingen grunn til panikk

[AnonymBruker]

Jeg føler meg deg. Er i samme situasjon som deg og like gammel som deg! Jeg er 81-modell iallfall.

Jeg lever på AAP, men jobber i en skjermet bedrift. Kanskje jeg kommer meg tilbake til det virkelige livet til neste år.

Men det som har hjulpet meg mye er å ta vare på meg selv. Jeg spiser sunt og går lange turer hver dag, og jeg prøver å trene litt hardt innimellom når jeg orker.

Jeg har selv kuttet ut alt gluten og melkeprodukt, og er forsiktig med sukker. Jeg drikker mye vann og spiser så rent som mulig, og spiser mye

Dette kostholdet gjør meg sterkere psykisk og fysisk og jeg føler at jeg takler ting bedre enn før.

Jeg sliter selv psykisk, men er så mye bedre.

Hver gang jeg spiser noe med gluten eller melkeprodukt, merker jeg hvor dårlig jeg blir. Tenk at jeg gikk rundt sånn før ...

Jeg anbefaler deg å prøve dette. Fikk ingen hjelp av fastlegen til å finne ut om jeg tålte noe. Blodprøvene der slo iallfall ikke ut på noe.

Men jeg slet veldig psykisk og fysisk, så jeg kom til slutt over balderklinikken i oslo som sa at jeg var velig allergisk overfor gluten og melkeprodukt.

Dermed begynte jeg å spise mer fett og protein som fisk, nøtter, frø, men spiser også kjøtt, itillegg til mye grønsaker, bær og litt frukt hver dag.

Vann må vi ikke glemme!

Itillegg blir alt mye bedre fysisk og psykisk! Anbeflare deg å gjøre dette mot deg, så skal du se at du vil se yngre og penere og friskere ut!

Husk at du ikke må legge om kosten før alle tester er tatt.

Anonym poster: 1329aaa2758a824b26da20900aee81b2

[AnonymBruker]

Jeg føler meg deg. Er i samme situasjon som deg og like gammel som deg! Jeg er 81-modell iallfall.

Jeg lever på AAP, men jobber i en skjermet bedrift. Kanskje jeg kommer meg tilbake til det virkelige livet til neste år.

Men det som har hjulpet meg mye er å ta vare på meg selv. Jeg spiser sunt og går lange turer hver dag, og jeg prøver å trene litt hardt innimellom når jeg orker.

Jeg har selv kuttet ut alt gluten og melkeprodukt, og er forsiktig med sukker. Jeg drikker mye vann og spiser så rent som mulig, og spiser mye

Dette kostholdet gjør meg sterkere psykisk og fysisk og jeg føler at jeg takler ting bedre enn før.

Jeg sliter selv psykisk, men er så mye bedre.

Hver gang jeg spiser noe med gluten eller melkeprodukt, merker jeg hvor dårlig jeg blir. Tenk at jeg gikk rundt sånn før ...

Jeg anbefaler deg å prøve dette. Fikk ingen hjelp av fastlegen til å finne ut om jeg tålte noe. Blodprøvene der slo iallfall ikke ut på noe.

Men jeg slet veldig psykisk og fysisk, så jeg kom til slutt over balderklinikken i oslo som sa at jeg var velig allergisk overfor gluten og melkeprodukt.

Dermed begynte jeg å spise mer fett og protein som fisk, nøtter, frø, men spiser også kjøtt, itillegg til mye grønsaker, bær og litt frukt hver dag.

Vann må vi ikke glemme!

Itillegg blir alt mye bedre fysisk og psykisk! Anbeflare deg å gjøre dette mot deg, så skal du se at du vil se yngre og penere og friskere ut!

Husk at du ikke må legge om kosten før alle tester er tatt.

Anonym poster: 1329aaa2758a824b26da20900aee81b2

Feil tråd..

Anonym poster: 316c573aa6c47b44ea3b29f2ab3a9c8e

[AnonymBruker]

Feil tråd..

Anonym poster: 316c573aa6c47b44ea3b29f2ab3a9c8e

Nei, jeg prøver bare å hjelpe en medsøster til et bedre liv. Hun skriver jo at hun sliter psykisk, og jeg skriver hvordan hun kan får det bedre psykisk som fysisk.

Anonym poster: 1329aaa2758a824b26da20900aee81b2

[AnonymBruker]

Jeg er 37. Jeg føler meg veldig komfortabel i mitt eget skinn. Føler meg trygg på meg selv og elsker at alder har medført masse livserfaring og kunnskap.

Kunne aldri tenkt meg å være 20 igjen!

Har opplevd mange fartsdumper i livet mitt. Ble alvorlig syk for ca 8 år siden som har medført at jeg falt ut av arbeidslivet. Har en kroniske sykdom, så hatt flere forsøk på å komme meg ut i arbeid. Nå er jeg så frisk som jeg ikke har vært og prøver å jobbe meg tilbake til arbeid igjen.

Er singel og har vært det i mange år. Jeg har hatt mine flings og det har vært en boost i perioder. Jeg lengter etter noe stabilt, men samtidig vil jeg ikke falle til ro med hvem-som-helst. Man har det bedre alene da.

Har ikke barn som mine jevnaldrende, men har venner som er langt over småbarnsfasen og det passer meg mitt i blinken. Jeg ønsker meg ikke barn selv p.g.a helsen.

Vet ikke om jeg føler meg ensom akkurat, men synes livet kan være litt kjedelig. Litt jobbing i tillegg til venner hjelper på nå.

Akkurat nå gleder jeg meg over at jeg er så frisk at jeg tenker jobb så det er 1.pri for å fylle livet mitt med noe meningsfylt.

Anonym poster: 1648b49a2f9f80eb68399e3eb29b22d5

[*Nellik*]

Jeg synes livet etter 30 er svært behagelig. og er klart tryggere på meg selv enn tidligere, og har en annen, indre ro.

[Gjest Crazycatlady]

Gidder ikke bry meg. Syns ikke det er noe annerledes nå enn det var da jeg var i 20-årene. Bryr meg ikke om andres krav og forventninger lenger.

Er ikke mye jeg har i orden,men det er helt greit for min del.Noen ganger skulle jeg ønske at ting var annerledes,men da er det mine egne krav det gjelder og ikke hva andre måtte mene.

Ønsker meg ikke noe særlig av det "alle" vil ha uansett,og ikke føler jeg at tiden renner fra meg.

Jeg er mye mer avslappet nå enn da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Da var jeg nok mer opptatt av andres forventninger og stresset med alt som det føltes som man måtte gjøre før man var 30. Akkurat nå skjønner jeg ikke hva jeg stresset med Har mye jeg ønsker å gjøre og mye jeg vil jobbe med å få i orden,men det ser jeg egentlig frem til.

[AnonymBruker]

Gidder ikke bry meg. Syns ikke det er noe annerledes nå enn det var da jeg var i 20-årene. Bryr meg ikke om andres krav og forventninger lenger.

Er ikke mye jeg har i orden,men det er helt greit for min del.Noen ganger skulle jeg ønske at ting var annerledes,men da er det mine egne krav det gjelder og ikke hva andre måtte mene.

Ønsker meg ikke noe særlig av det "alle" vil ha uansett,og ikke føler jeg at tiden renner fra meg.

Jeg er mye mer avslappet nå enn da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Da var jeg nok mer opptatt av andres forventninger og stresset med alt som det føltes som man måtte gjøre før man var 30. Akkurat nå skjønner jeg ikke hva jeg stresset med Har mye jeg ønsker å gjøre og mye jeg vil jobbe med å få i orden,men det ser jeg egentlig frem til.

Jeg liker mye av det du skriver her inne på KG, Crazycatlady

Du høres ut som ei oppegående, snill, reflektert og hyggelig dame

Og det mener jeg oppriktig, det er ikke ironisk.

Anonym poster: 114f26df0ffb4fc6719e6a238f2b7e2a

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke vært 20 igjen for å si det sånn (er 30 nå). Som flere over her nevner har jeg fått et mer avslappet forhold til livet mtp krav og forventninger. Jeg bryr meg lite om hva andre folk mener, og har skjønt at man i visse tilfeller må tenke litt egoistisk (feks når jeg ønsket å få barn under et år etter at jeg hadde begynt i ny jobb).

Jeg føler at jeg er i den beste perioden hittil i mitt liv. Har mye av det jeg tidligere ønsket meg (mann, barn, fast jobb etc.). Jobben er kanskje ikke den mest interessante, og jeg tenker i perioder at jeg har lyst å prøve å finne noe annet å gjøre. Men samtidig føler jeg trygghet i den jobben jeg har. For øyeblikket er dette uansett ikke noe jeg tenker på siden jeg er i permisjon - hvilket jeg elsker!

Anonym poster: b580d11387e736d438387a0878b0ba1b

[Gjest Crazycatlady]

Jeg liker mye av det du skriver her inne på KG, Crazycatlady

Du høres ut som ei oppegående, snill, reflektert og hyggelig dame

Og det mener jeg oppriktig, det er ikke ironisk.

Anonym poster: 114f26df0ffb4fc6719e6a238f2b7e2a

Jo, tusen takk for det

Litt dårlig på det med komplimenter, men det var hyggelig