Sliten på jobb

[Gjest Bomull]

Jeg har praksis plass på Nille, og jeg jobber der fra man-fre, 9-15:00. men helt siden jeg starta der i mars har jeg alltid følt meg utslitt og matt av å ikke gjøre noe, og bare venter på at tida skal gå fortere så jeg kan dra hjem. Jeg unngår kunder fordi jeg rett og slett ikke orker å være sosial.

For ca 2-3 år siden fikk jeg vite at jeg hadde depresjon og sosial angst, men etter at jeg slutta i terapi, så gikk det mye bedre, og jeg fikk bedre selvtilitt, jeg syns det selv nå også, men det som plager meg nå er at jeg er trøtt og sliten hele dagen på jobb, og jeg vil ikke at noen skal spørre meg om noe fordi jeg bare blir sliten av det.

Jeg skulker mye, noe som ikke er bra i det hele tatt. men det er sånn at jeg bare må ha en fridag i mellom, så jeg kan slappe av. Der det ikke er noen mennesker.

Jeg blir bare sliten av å tenke på at jeg skal på jobb i morgen. Jeg vet ikke om dette er normalt, at jeg bare er lat, eller om det faktisk er noe galt med meg. Jeg skuffer meg selv og jeg lyver til mamma om at jeg var på jobben fordi jeg vil ikke at hun skal syntes jeg er lat og ikke gidder noe, og jeg vil ikke skuffe henne gang på gang. Men jeg gjør faktisk mitt beste med å gå på jobb, men det blir alltid en fridag her og en fridag der. Jeg vil bare at ikke dette blir en vane, at jeg bare skulker hele tiden, og hvis jeg får en ordentlig jobb i framtida, at jeg ikke orker da heller. Det er det jeg er redd for.

Jeg går ofte inn på pauserommet bare for å puste ut litt, slappe av og senke skuldrene. Og jeg går ofte med søpla fordi da slipper jeg å snakke med noen, da er jeg alene.

Jeg håper noen har et svar på dette. Hva dette er. Er jeg lat? Er det noe galt med meg? Jeg aner ikke. Burde jeg kontakte lege? Eller må jeg gå i terapi igjen? Jeg føler at jeg bør snakke med noen, ikke bare holde dette for meg selv.

[AnonymBruker]

Synes du skal ta deg sammen og tenke på kollegene dine.

Anonym poster: 28ca258a3b032123e0875ae196a18dea

[@Maja]

Umulig for andre å vite om dette gjeld viljen, eller det stikk djupare. Synest du burde snakke med lege, og ta opp med legen om du burde gå i terapi. Om du faktisk ikkje takler 100% jobb så bør du få hjelp til å finne ordninger som er bedre tilpassa, eller komme deg over i eit yrke du takler bedre.

Skjønner at du ikkje vil skuffe mammaen din, men kanskje du gjer vondt verre med å juge? Om dette er eit reelt problem for deg så treng du støtte får dei rundt deg.

Vis ikkje du klarer å "ta deg sammen" så bør du absolutt gå til legen!

[AnonymBruker]

Dette går mye på vilje, selv med moderat depresjon kan man fint holde tempoet oppe i jobbsammenheng. Om man vil.

Anonym poster: 28ca258a3b032123e0875ae196a18dea

[hjärterdam]

Å bare si "Ta deg sammen" er litt vel korttenkt når det kommer til depresjoner og angst.

Men du burde gjøre noe med det, og det ser jeg du er inne på selv også.

Kanskje det er for mye å jobbe hver dag akkurat nå, men da burde du snakke med praksisplassen din, og kontaktpersonen din (går ut i fra at det er praksisplass via nav det er snakk om?). Snakk med dem, fortell hvordan det er og se om det ikke går an å få til en ordning.

Åpenhet rundt at det er for mye er mye bedre enn å skulke.

Jeg ville nok tatt en prat med legen, og om h*n anbefaler terapi, så gi det en sjanse, se om det kan hjelpe deg nå selv om du ikke syntes et var til hjelp tidligere.

[Gjest Snyltefluen]

Tror det er relativt vanlig å ønske seg en liten pause, selv om man egentlig trives på jobb. Pause får du jo i helgene, kjære deg, så dette er noe du pent blir nødt til å venne deg til om du noensinne har lyst på en jobb.

[Gjest Bomull]

Jeg vil, og jeg kan. Jeg tenker på kollegane mine, og at de må gjøre ekstra arbeid når jeg ikke er der. Men jeg har det ikke noe bra på jobb, jeg er bare slapp og har ofte vondt i hodet. Skulle ønske jeg kunne smile mer, og le, men jeg klarer det bare ikke. Men jeg må ha penger, (ja, jeg får lønn via NAV) jeg har søkt på mange andre jobber, men har ikke fått noe svar. Og jeg er på kanten til å gi opp. Men jeg sliter meg igjennom en hel dag. Når jeg ser på klokka, og det har kun gått en time, så vurderer jeg bare å si at jeg er syk og drar hjem fra jobben. Jeg trodde at det å være sosial og jobbe med sine problemer skulle hjelpe..

[AnonymBruker]

Du skal ha ros for at du har forsøkt å ta tyren ved hornene, men jeg tenker at dette ikke er jobben for deg. Hva er det ved jobben som sliter deg ut, er det alle kundene i butikken? Jeg er ikke overvettes begeistret for å jobbe med mennesker jeg heller, og å jobbe i butikk/barnehage er min store skrekk. Jeg har klart å finne andre jobber som passer bedre for meg

Anonym poster: f8f1459db373cc4ca209949e3f536635

[Amarinda]

For meg høres det ut som at denne jobben ikke er noe for deg. Det høres ut som du sliter med motivasjonen - du sier at du ser på klokken, unngår folk og blir veldig sliten. Du vet det sikkert, men de fleste blir slitne av å jobbe. Imidlertid er det den jobben du har akkurat nå, og kanskje kan det hjelpe å prøve å tenke positivt. Altså gå på jobben og tenk at dette blir en bra dag, du blir sliten ja, men du blir sliten fordi du gjøre noe - er ikke det litt deilig?

Du bør uansett vurdere å gå i kognitiv terapi. Få hjelp med å motivere deg og prøve å få en praksis plass innen et felt som motiverer deg mer.

[AnonymBruker]

Siden dette er en praksisplass via NAV, så blir det ikke ekstra jobb for kollegaene dine om du er borte. Du er bare en ekstra på jobben, ikke at dette er unnskyldning for å skulke, på ingen måte!!

Men jeg mener bare at du ikke skal ta på deg ekstra bør ved å tro at det går ut over kollegaene.

Derimot mener jeg jo absolutt du bør få hjelp dersom det er psyken du sliter med. I tillegg skal jo NAV hjelpe å tilrettelegge, greia med praksisplass er jo å finne noe som fungerer for deg og som du kan ha mulighet til å få jobb innen videre.

I alle fall det jeg har fått beskjed om.

Har selv vært i x antall praksisplasser, funka det ikke så vi på hva det var som ikke funket. Kunne det gjøres noe med det ble det gjort, om ikke prøvde vi noe annet.

Jeg skulka ikke, men må innrømme jeg også ble sliten og hadde lyst å ta meg en fri dag, men slik er det nok for alle uansett om de er i praksis eller ordinær jobb.

Tror nok ikke du er lat, men tror bare du trenger tettere oppfølging og hjelp. Snakke med moren din kan kanskje også være en ide, fortelle hvordan du egentlig har det fremfor å lyve. Det er tøft, vondt og vanskelig, men en god mor støtter deg uansett!

Anonym poster: 0e3aaa824b3d2949ca3e8e1d2a9b73ea