Å velge sine "kamper"

[AnonymBruker]

Det sies at man i barneoppdragelse må velge sine kjepphester, altså at man må velge hvilke "kamper" som er viktig for oss foreldre, og hva som ikke er så viktig.

Noen som vil gi meg eksempler på ting du er konsekvent på? Og hvilke ting du gir litt etter på?

Anonym poster: e9c648d7cc22aa7277d84abf4252d2bd

[AnonymBruker]

Folkeskikk er jeg veldig streng på. Skal vasked hender etter do-besøk, tygge med lukket munn, si takk/takk for maten, inne/ute-stemme osv.

Når det kommer til om klesvalg, hva vi skal ha til middag, en halvtime lenger ute å leke i helgene osv. Det lar jeg barnet av og til få viljen sin med. Selvfølgelig ikke hvis barnet hisser seg veldig opp ,men belønner heller barnet hvis det har en pen måte å spørre på Barnet er forresten 6 år.

Anonym poster: 57936d3c0cab939a48565136be865263

[Tolly]

Barnet nærmer seg halvannet. Her kjemper vi generelt lite, enda i hvertfall. Men det mangler ikke på de som forteller meg at "du må jo bare gjøre sånn og sånn". Og da velger jeg mine kamper og jatter heller med. Jeg gidder ikke kjempe mot folk som mener de har det O-STORE SVARET på barneoppragelse.

[Kara W]

Nattestell og ro rundt matbordet er to av tingene vi har kjempet en del for at skal virke. Noen ganger maser jeg litt om hva de skal ha på seg, men jeg har begynt å lempe litt på dette også. Om de vil gå med sandaler i regnværet lar jeg dem prøve det, så lærer de hvorfor det ikke er lurt. Men skal vi på skitur må de ha ullundertøy, uansett hva de sier.

Jeg er også ganske streng på at de skal være rolige ute blant folk, ikke løpe eller rope i butikken, sitte stille på restaurant osv. Hjelpe til i huset har vi ikke fokusert så mye på, men så er de fortsatt ganske små (1, 3 og 5 år)

Det viktigste er at du tenker igjennom hva som er viktig for deg at dine barn klarer. Er det viktig at de er rolige når dere spiser ute, eller at de hjelper til å dekke av bordet når dere spiser hjemme? Skal de alltid legge seg presis og uten tull, eller er det viktigere at de er flinke til å vente på tur? Er det viktig at klærne alltid matcher og er representative, eller var det viktigere at de smurte matboksene sin selv fra første skoledag? Det er mulig å lære opp barn til å gjøre alle disse tingene, men det er lurt å fokusere på en ting av gangen, og du gjør deg selv en stor tjeneste om du lærer deg til at det ikke er så farlig at de har på seg ulike sokker en dag.

Endret 15. mai 2013 av Kara W

[Redbull]

Det viktigste syns jeg er at hun respekterer det vi voksne sier. Har vi sagt nei så skal hun ikke mase i to timer etterpå. Nei betyr nei, da er det ikke vits å spør/kverulere mer.

Normal oppførsel ute blant folk, innestemme, holde i hånden når vi går over veien.

Vi har ei jente som alltid sier takk, rydder opp etter seg, og spør fint. Så vi prøver bare å vedlike holde det, uten at hun skal bli "for flink".

[Gjest Gjest]

Det viktigste syns jeg er at hun respekterer det vi voksne sier. Har vi sagt nei så skal hun ikke mase i to timer etterpå. Nei betyr nei, da er det ikke vits å spør/kverulere mer.

Normal oppførsel ute blant folk, innestemme, holde i hånden når vi går over veien.

Vi har ei jente som alltid sier takk, rydder opp etter seg, og spør fint. Så vi prøver bare å vedlike holde det, uten at hun skal bli "for flink".

Men dette kan jo utløse mange små kamper?

[Gjest Gjest]

Nattestell og ro rundt matbordet er to av tingene vi har kjempet en del for at skal virke. Noen ganger maser jeg litt om hva de skal ha på seg, men jeg har begynt å lempe litt på dette også. Om de vil gå med sandaler i regnværet lar jeg dem prøve det, så lærer de hvorfor det ikke er lurt. Men skal vi på skitur må de ha ullundertøy, uansett hva de sier.

Jeg er også ganske streng på at de skal være rolige ute blant folk, ikke løpe eller rope i butikken, sitte stille på restaurant osv. Hjelpe til i huset har vi ikke fokusert så mye på, men så er de fortsatt ganske små (1, 3 og 5 år)

Det viktigste er at du tenker igjennom hva som er viktig for deg at dine barn klarer. Er det viktig at de er rolige når dere spiser ute, eller at de hjelper til å dekke av bordet når dere spiser hjemme? Skal de alltid legge seg presis og uten tull, eller er det viktigere at de er flinke til å vente på tur? Er det viktig at klærne alltid matcher og er representative, eller var det viktigere at de smurte matboksene sin selv fra første skoledag? Det er mulig å lære opp barn til å gjøre alle disse tingene, men det er lurt å fokusere på en ting av gangen, og du gjør deg selv en stor tjeneste om du lærer deg til at det ikke er så farlig at de har på seg ulike sokker en dag.

Så det du sier i siste avsnitt er at det er mulig å la noen ting skure og gå, mens man fokuserer på noe annet, for så å ta opp igjen å lære tingene som er i brakk? Man er ikke hundre og ett ute dersom barnet ikke kan alt dette før fylte 4? Man kan forandre en uvane, selv om barnet er 5 år?

[Redbull]

Men dette kan jo utløse mange små kamper?

Nei, for vi har alltid vært konsekvent på det så hun har aldri opplevd at det nytter å mase.

[Kara W]

Så det du sier i siste avsnitt er at det er mulig å la noen ting skure og gå, mens man fokuserer på noe annet, for så å ta opp igjen å lære tingene som er i brakk? Man er ikke hundre og ett ute dersom barnet ikke kan alt dette før fylte 4? Man kan forandre en uvane, selv om barnet er 5 år?

Nettopp. Noen ting blir lettere å lære siden, mens andre blir vanskeligere. Har barnet f.eks. pleid å velge klær selv, kan det være vanskelig å gå tilbake til at du alltid skal bestemme. Andre ganger gjelder det å ta ting gradvis. Er barnet f.eks. helt umulig ved matbordet begynner man med å fokusere på at man ikke skal grise med maten, og når det er gjort kan man fokusere på å sitte stille. Å gå fra komplett kaos til perfekt bordskikk i ett steg blir nok for mye for de fleste. Det er aldri for sent å lære barn ting, og etterhvert som de blir eldre kan man forklare, diskutere og forhandle med dem (jeg mener at det ikke er galt å forhandle med barn, så lenge det ikke er barnet som alltid sitter med makten). Det er ikke som om oppdragelsen slutter når barnet er 4 år, og alt de ikke har lært til da blir ikke lært

[Ciara]

De store tingene bestemmer vi. Når det er natta, hva det er til middag (hender han får bestemme i blant), hva som er trygt å gjøre alene.

Men treåringen har ofte sterkt ønske om ting som er bagateller for oss, som at han gjerne vil ha melk fra den fulle melkekartongen i stedet for fra den halvtomme. Når vi har våre kamper om de viktige tingene synes jeg det er greit han får bestemme slike småting i ny og ne.

[AnonymBruker]

Er streng på leggetid, folkeskikk som å takke for mat etc, det å være snill og inkluderende (f.x at alle skal få være med og leke), men gir glatt etter for om genseren skal være rosa eller lilla eller om det skal leses to eller tre bøker i senga. Tror jeg blir oppfattet som ettergivende, men har allikevel fått ei jente som er svært klar over hva som er vits i å diskutere og som er høflig og grei og hvor vi har få kamper om det jeg opplever som viktig. Har tro på at man bør velge kampene slik at det ikke blir så mange småkamper og"gnåling"at ordene mister sin betydning.

Anonym poster: b0fd0fa867c7d16115c12b1948ca9595

[AnonymBruker]

Nei, for vi har alltid vært konsekvent på det så hun har aldri opplevd at det nytter å mase.

Hvis jeg også først sier nei så holder jeg på det. Problemet er at noen ganger er man sliten og sier ja til noen man har sagt nei til for et par dager siden.

Hva da?

Anonym poster: 33cc0cc8fdcbec6708b85a043d2850b8

[Ciara]

Hvis jeg også først sier nei så holder jeg på det. Problemet er at noen ganger er man sliten og sier ja til noen man har sagt nei til for et par dager siden.

Hva da?

Anonym poster: 33cc0cc8fdcbec6708b85a043d2850b8

Det tror jeg de aller fleste foreldre gjør i blant. Når jeg sier nei til noe jeg har sagt ja til før, pleier jeg først å se om det passerer uten kamp. Hvis poden kommenterer det forklarer jeg hvorfor jeg sa ja da og hvorfor jeg sier nei nå. Etter første forklaring argumenterer jeg ikke mer, bare sier at sånn er det, og jeg har bestemt meg.

Det er jo slik at det å være sliten kanskje er den største trusselen mot konsekvent oppdragelse. Hvis man er mye sliten tror jeg derfor man blir en bedre oppdrager av å få hentet seg inn litt.

[Gjest Riskjeks]

Alltid å være konsekvent, er en utopi, og det er heller ikke slik at det er "farlig" for barna på noen måte at foreldrene ikke alltid er konsekvente. Det er menneskelig, og foreldre er mennesker, ikke roboter.

Jeg er streng på leggetider, og jeg bestemmer hva vi skal spise (ungene får bestemme en gang i mellom hvis jeg først gir dem lov), og jeg er nøye på at de ikke alltid skal få noe (f.eks når vi er i butikken eller i byen) - ønsker at de skal lære seg å måtte ønske seg ting og bli takknemlige når de får noe. Rent bortsett fra at de må oppføre seg sånn noenlunde som folk ellers, er vel dette det jeg er mest nøye på... Jeg er sånn som lar ungene hoppe i sofaen, flytte på møbler og lage hytter av bord/stoler/tepper, spise foran TV'en om kvelden, kle på seg hva de vil innenfor rimelighetens grenser osv.

[Kara W]

Hvis jeg også først sier nei så holder jeg på det. Problemet er at noen ganger er man sliten og sier ja til noen man har sagt nei til for et par dager siden.

Hva da?

Anonym poster: 33cc0cc8fdcbec6708b85a043d2850b8

Det kommer litt an på hva det er. Er det en film han ikke egentlig fikk lov til å se, så får du heller ta konsekvensen av å ha sagt ja, og huske på å være mer konsekvent neste gang. Gjelder det at barnet får en is før middag selv om det egentlig ikke er lov, så kan man forklare barnet idag er en unntakstillstand på grunn av xxx, og det bør ikke ødelegge den gode rutinen. Det er også mulig å si til barna at idag er mor sliten og derfor gjør vi sånn eller slik.

Som Ciara påpeker så er det å være sliten veldig dårlig for konsekvent oppdragelse, men samtidig helt menneskelig. Alle er slitne noen ganger. Men føler du at oppdragelsen blir vanskelig fordi du aldri har overskudd til å ta kampene bør du først fokusere på deg selv.

[AnonymBruker]

Alltid å være konsekvent, er en utopi, og det er heller ikke slik at det er "farlig" for barna på noen måte at foreldrene ikke alltid er konsekvente. Det er menneskelig, og foreldre er mennesker, ikke roboter.

Enig. Men det er forskjell på å alltid være konsekvent på en ting, f.eks at man aldri får godis utenom lørdag, og det å være konsekvent på at har du sagt noe, så blir det sånn. Jeg har ingen problemer med å la jenta mi få gjøre noe hun ikke pleier, men da har jeg ikke sagt nei først heller. Om jeg har sagt nei til noe spesifikt så blir det sånn, da gir jeg ikke etter.

Det som er viktig for meg er folkeskikk. Man spør om å få, "jeg vil ha" funker ikke, man sier takk, unnskyld og takk for mat. Det er selvsagt ikke noe problem å spise middag på stuen i blant, eller ta en skive i hånda, men man løper allikevel ikke rundt med maten. Er ikke så nøye for meg om hun vil ha rød eller grønn genser, men er det kaldt så kan man ikke ha på bare t-skjorte, så litt styring tar man jo.

Anonym poster: 89107bee541e0380d0674e41112000d8

[Redbull]

Hvis jeg også først sier nei så holder jeg på det. Problemet er at noen ganger er man sliten og sier ja til noen man har sagt nei til for et par dager siden.

Hva da?

Anonym poster: 33cc0cc8fdcbec6708b85a043d2850b8

Ser ikke problemet? Om jeg sier nei til is idag kan jeg jo si ja på Tirsdag? Sier jeg nei til besøk i morgen kan jeg si ja til besøk på Lørdag. Ser ikke helt hva du mener

[Gjest pysepusen]

Vi er konsekvente på de "store" tingene som han ikke er stor nok til å ha noe påvirkning på enda som når vi skal spise, leggetid, høflighet osv... Men om han bare vil gå i barnehagen i body og strømpebukse uten vanlige klær utenpå så er det helt greit.

[Smørblomst82]

Tips til hvordan lære en liten 1,5 åring å ikke klatre opp på stuebordet, kaste seg utenfor sofa/stol, ta å rive ned ting fra vegger eller ut av skap? Min lille er skikkelig rampete hjemme og hos Svigers. Han hører ikke på nei og smiler og ler når han gjør ting av vet ikke er lov. Hva skal vi gjøre???

[AnonymBruker]

Være streng, si nei og ta ham bort derfra. Det må sikkert gjøres de 30-50 første gangene han prøver seg, så man må være konsekvent. De kommer til å prøve seg på alt de vet (og ikke vet) de ikke får lov til uansett. Men ved å være streng og konsekvent så lærer de seg relativt fort at nei betyr nei, og at det ikke er vits å fortsette.

Min frøken er på ingen måte noen engel som oppfører seg hele tiden. Men det er ytterst få ganger jeg sier nei til noe, hvor hun fortsetter. Hun prøver seg såklart, men ikke mer.

Anonym poster: 89107bee541e0380d0674e41112000d8