Jeg vil dø

[AnonymBruker]

Hva gjør man når man etter flere års motgang og fysisk og psykisk lidelse har kommet til at det ville være en lettelse for seg selv og ens nærmeste at man vil dø?

Jeg har slitt med fysisk og psykisk sykdom fra 12-årsalder. Jeg fikk en grusom start i livet, men kan ikke legge ut om dette på et åpent forum, Jeg har vært i gjennom flere smertefulle operasjoner, men pga skam, måtte jeg holde det skjult. Jeg hadde en forferdelig oppvekst. Jeg har mistet de få nære vennene jeg hadde (hadde uoppdaget borderline frem til for kort tid siden).

Jeg har egentlig gode evner, men det endte med uføretrygd på minstesats, fordi jeg forsøkte å være student og underbetalt vikar mange år.

Jeg vil ikke akuttinnlegges, for det er ingen hjelp i det. Det virker helt håpløst å oppsøke legevakt. Har prøvd kognitiv teori og det hjalp ikke. Har forsøkt å snakke med psykolog om oppvekst og alt annet over mange år. Har prøvd alt av medisiner. Ingenting hjelper.

Er det i det hele tatt noe håp? Jeg føler en ekstrem slitenhet dypt inne i meg. Ønsker bare å få fred.

Anonym poster: 8ffe58659dbfc4a9746e6b1939e48e44

[AnonymBruker]

Så lei for det...

Anonym poster: 0d6d2db7598c601d54aa905e1ff6e2b7

[frøkna]

Lykke til, kjære deg. Er selvfølgelig håp. Håper du får den hjelpen du trenger. Tror nok tråden blir slettet da det ikke er lov å opprette slike tråder.

Klem

[Gjest energibånd]

Så vondt å lese. Selv om du har hørt det før, så vil jeg gjerne gjenta det: det vil bli bedre. Ikke gi opp, slapp av og ta det med ro. Ikke konsentrer om det negative, la tankene hvile, drøm deg bort, bygg deg selv opp, gjør ting som gjør deg glad. Du kan også få deg en venn som du kan snakke med, en som lytter på deg og hva du har å si, kontakt Røde Kors om du har behov for det.

Vit også at du ikke er alene om å ha det slik!

[AnonymBruker]

Takk for støtte. Skal gjøre et siste forsøk hos legen. Men det som skremmer meg er at dette er en konklusjon jeg har kommet til gradvis over flere år, at for meg er det faktisk best å få lov å dø.

Om noen har noen råd før tråden blir stengt, tar jeg i mot med takk. Kan jo være noe jeg ikke har prøvd, et sted der man virkelig kan få hjelp...

Anonym poster: 8ffe58659dbfc4a9746e6b1939e48e44

[Testosteron]

Det blir ikke en lettelse for andre om du dør. Tvert imot kommer de til å bli leie seg.

[Ruto]

Fokuserer du på de små gledene i livet?

Sommerfuglen som flyr mot himmelen. Vinden som blåser i trærne. Bølgene som slår mot fjellet. Et godt, varmt måltid. Et fint program på TV. En fredagskveld med et vinglass og masse sjokolade. En sang du bare må høre igjen og igjen. En søndag morgen i kirken. Det smilet den fremmede personen sendte deg. Tyngden fra dynen over deg når du legger deg. Solstrålene som titter gjennom gardinene om morgenen.

Vi blir alt for fortapt i de store sorgene våre at vi glemmer å fokusere på det lille. Ta det derfra. Gå en lang tur i skogen med god musikk på øret, gjør akkurat det du har lyst til og dropp det du ikke har lyst til. Du har hatt det tøft og det er helt greit at du velger å bli hjemme og være for deg selv. Ikke tenk for mye på fremtiden, ta dagen i dag som den er. Legg merke til de små tingene. Vær glad for den gitte tiden du har fått på jorden her, før du en dag, som alle andre, vandrer videre på nye eventyr. Men ta vare på det du har i dag.

[Gjest Blondie65]

Hva tenker du selv kunne hjulpet?

Det er dessverre ingenting som helt magisk tar bort den vonde smerten. Men jeg tenker at hvis du har tenkt gjennom før du går til legen hva som mangler, hva du tror kunne hjulpet slik at dere sammen kan folusere på det?

Fortell dine nærmeste hvordan du føler det. Siden du tenker at de mener det samme om din fremtidi som du, så kan det være greit å la dem få en stemme.

Stor klem til deg.

[AnonymBruker]

Du trenger en klem.

Anonym poster: 7638ace4785b354545c493cacd84f952

[Gjest Fleecejakke]

Det er alltid håp.

Nå jobber jeg med mennesker som tenker som deg, men det som viser seg er at de alle finner et lyspunkt, noe som gjør at det er vits. Livet kan endre seg mye framover og alt kan bli bedre, så hold ut!

[AnonymBruker]

Fokuserer du på de små gledene i livet?

Sommerfuglen som flyr mot himmelen. Vinden som blåser i trærne. Bølgene som slår mot fjellet. Et godt, varmt måltid. Et fint program på TV. En fredagskveld med et vinglass og masse sjokolade. En sang du bare må høre igjen og igjen. En søndag morgen i kirken. Det smilet den fremmede personen sendte deg. Tyngden fra dynen over deg når du legger deg. Solstrålene som titter gjennom gardinene om morgenen.

Vi blir alt for fortapt i de store sorgene våre at vi glemmer å fokusere på det lille. Ta det derfra. Gå en lang tur i skogen med god musikk på øret, gjør akkurat det du har lyst til og dropp det du ikke har lyst til. Du har hatt det tøft og det er helt greit at du velger å bli hjemme og være for deg selv. Ikke tenk for mye på fremtiden, ta dagen i dag som den er. Legg merke til de små tingene. Vær glad for den gitte tiden du har fått på jorden her, før du en dag, som alle andre, vandrer videre på nye eventyr. Men ta vare på det du har i dag.

Takk for flott innlegg! Jeg hadde den evnen som barn og ungdom, å glede meg over små ting. Ofte ble jeg helt opphengt i noe også, sånn at det ble en måte å mestre på og unngå å tenke på det vonde. Men skal ta det til meg. Et sted inni der er det noe. Kunne tegne og male tidligere. Har en hund som jeg elsker.

Anonym poster: 8ffe58659dbfc4a9746e6b1939e48e44

[ninuska_]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg ser at du har fått en del tips allerede. Jeg vil også minne om Mental Helse. Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no.

Lykke til videre.

ninuska_, mod