Det ordner seg IKKE for snille gutter!

[AnonymBruker]

At ting ordner seg for snille piker eller gutter, er noe av det mest flåsete og klisjè jeg hører.

Jeg er en snill gutt, riktignok med en del problemer hengende på slep. Men jeg er alltid snill og god mot "venner", bekjente og fremmede. Familien derimot kan tenne litt mer gnissninger.

Men uansett, jeg er i siste halvdel av 20-åra. Og ingenting ordner seg overhodet for meg. Jeg er sikker på at jeg er forfulgt av uflaks. Ting jeg prøver på går alltid til helsike! Kan ha noen gode øyeblikk innimellom, men som regel går det skeis. Og jeg greier alltid drite meg ut foran andre, på en eller annen måte.

Og jeg blir nervøs av å gjøre ting foran andre. Det fører til at jeg blir mindre og mindre villig til å fortsette å prøve. Jeg har en lei tendens til å feige ut av ting, sosiale ting.

Har bortimot ingen venner. Iallefall ikke noen gode som er flinke til å ta meg med på ting. Tror ikke de liker meg lenger. De tar ikke særlig kontakt, og det har alltid vært meg som har tatt kontakt. Nå har jeg sett meg lei, og gidder ikke mase på dem mer.. Selv om det er meg det går utover... Bare meg. For vennene mine har andre venner. Det har ikke jeg.

Pappa døde da jeg var 10 år, og det har nok påvirket den negative utviklingen en del. Har skjedd et knippe av andre forferdelige ting i familien gjennom åras løp også.

Ellers i livet sliter jeg også voldsomt. Har ingen jobb å gå til, har manglende arbeidserfaringer og heller ingen utdanning, bortsett fra allmenn videregående. Jeg har ingen interesser jeg kunne tenkt meg å jobbe med. Har følt meg mentalt utbrent siden jeg slutta videregående. Jeg er tiltaksløs og likegyldig. Til det meste.

Jeg holder meg noenlunde oppegående gjennom trening, og interessen for fotball.

Gikk til psykolog en stund, men slutta siden jeg følte jeg ikke fikk noe ut av det.

Kjærlighetslivet har heller ikke vært det store for meg. Har hatt en kjæreste i et kort forhold, samt et tilfeldig ligg for mange år siden. Innerst inne, så skulle jeg så gjerne ønsket meg kjæreste og barn, men det høres helt fiction ut for meg.

Jeg er bare en middels gutt, både i høyde og utseende, så jeg skjønner jo at jenter ikke finner meg attraktiv. Dessuten har jeg strengt tatt ikke noe særlig å tilby en jente heller.. Men om jeg hadde hatt det, så hadde vel middelmådigheten min i utseende hindret meg uansett!

Nå tenker dere sikkert at det er holdningene mine som har ført meg til det livet jeg har idag, men det blir "høna eller egget" debatt. Selv føler jeg at er negative opplevelser som har formet meg til den jeg er, og at IKKE dette er en selvoppfyllende profeti. Og "det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere" er også et sterkt overdrevet uttrykk. Ikke alle mennesker er like, og ikke alle takler motgang like bra. Ikke alle blir sterkere av det. Jeg er SIKKER på at jeg har hatt over gjennomsnittlig motgang i livet hittil, og jeg har IKKE blitt sterkere. Bare svakere og svakere. Som om hver eneste ting suger mer og mer energi ut av meg.

Jeg føler at jeg er "stuck" i samme situasjonen jeg har hatt over lang tid. Psykiske sperrer hindrer meg i å komme videre. Psykolog gidder jeg ikke prøve lenger.

Så er spørsmålet; KAN det ordne seg for en snill gutt?

Anonym poster: 28aa1b59d653c4344886e16b883a6eee

[AnonymBruker]

Orket ikke lese hele innlegget ditt, beklager, men er såå enig. Man kommer seg ikke like lett frem i verden hvis man er redd for å tråkke på noens tær...

Anonym poster: 05f85fda540edfcecd5eb948a8fb5b30

[TheHairyToothfairy]

Orket ikke lese alt. Ville bare påpeke at det er ikke en selv som skal bedømme om man er snill gutt eller ei, den vurderingen er opp til ens medmennesker.

[Gjest Snoken-]

Hjelper ikke å være snill pike, om du har mye bagasje med deg. Jeg tror de fleste jenter ser etter flere kvaliteter en bare å være snill pike.

[QueenOfTheSidewalk]

Ingenting ordner seg av seg selv, man tar et valg som kanskje fører frem. Hva med å sette opp lister over hva du vil oppnå på daglig basis og et større mål? Du kommer til å føle deg bra når du får gjennomført det.

Det er greit å være snill, men er man dumsnill, kommer noen til å utnytte det.

[Gjest Teemo]

Rart da at alle mine kompiser er snille og det har ordnet seg for alle? Det å være snill er ikke problemet her.

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har lest hele innlegget, hvorfor svarer dere da?

Anonym poster: 28aa1b59d653c4344886e16b883a6eee

[AnonymBruker]

Nei, ingenting ordner seg ved å være snill. Det er mulig at dårlige erfaringer har gjort deg til den du er, men det er ikke noen grunn til å gi opp. Du har ingen interesser, ingen jobb og psykolog gidder du ikke. Sorry, ingenting ordner seg av seg selv, det er ikke noe slikt system i verden. Om du ikke gidder å gå til psykolog er ditt valg, men før du så bastant avviser det, det er forskjell på psykologer og det er viktig at du finner en du fungerer sammen med. Men generelt lyser innlegget ditt av at du ikke engang prøver, og siden du er snill forventer du at alt skal ordne seg for deg uten at du trenger å løfte en finger. Sorry, det er ikke for å være slem, men tror det er på tide du tar deg selv i nakken. Nav kan sikkert hjelpe deg å finne en jobb. Slutt å sitt hjemme og synes synd på deg selv, de aller fleste av oss må kjempe for å oppnå noe her i verden.

Anonym poster: 07882857bcf4c59ed704065f530037cb

[Gjest Mari]

Hva med å begynne på noe enkelt? Det virker som du trenger medtringfølelse. Så kan du ikke begynne å jobbe og være stolt av deg selv som har begynt å jobbe igjen? Når du får medtringfølelse føler du deg selvsagt litt bedre, og når du får deg jobb så får du deg kansje andre venner? Du trenger ikke en jobb som du ønsker å ha livet ut akuratt nå, men du trenger bare å ta det lille skrittet inn i en jobb. Det kan være alt fra matbutikk til resepsjonist til en som flytter senger/pasienter på sykehuset.

Ellers er det jo kjempe bra at du går på fotball! Og trening er jo også bra, er det ikke en del folk der som du kansje kan begynne å snakke litt med?

For at andre skal like deg så må du like deg selv. Ja der kom den teite setningen, men det er jo sant! :-) kansje du kunne fått deg en ny frisyre? Nye klær, sko? Noe nytt kan få deg i gang med å føle deg bedre og en "ny start", et friskt pust om du vil!!

Du må iallefall ikke føle at du aldri får deg kone og barn. Den tid kommer nok, når DU er klar for det :-)

[Gjest Herr Heftig]

Min erfaring er at alt faktisk ordner seg for snille gutter. jeg og mine gode venner er bare snille og greie hele tiden og vi har det bra alle sammen. Jeg synes det virker som om jeg alltid har flaks, de andre har ikke så mye flaks da, men men.

[AnonymBruker]

"Good girls go to heaven.

Bad girls go where ever they want"

Anonym poster: 7487f9918e26b36911cdea016560a5f2

[Gjest Sunshine22]

Hei TS,

Det er fint at du har interesser som trening og fotball, man kan jo få nye bekjentskaper og venner på grunn av hobbyene sine. Det er aldri for sent å skaffe seg flere venner! Har du ingen andre interesser eller noe du synes er litt spennende?? F.eks : Er du interessert i musikk- undersøk om det finnes ulike utdanningsprogrammer / arbeidsplasser som er knyttet til dette. Er du usikker på hva du kunne ha tenkt deg å arbeide med, ta kontakt med en rådgiver eller liknende, og sammen kan dere kartlegge aktuelle/ikke aktuelle retninger for deg.

Jeg vet ikke hva du har gjennomgått, men prøv å ta vare på de gode øyeblikkene. Hvorfor vil du si at du” feiger” ut av sosiale ting?

Du føler selv at du blir værende i samme fase , og at psykiske sperrer hindrer deg. Mulig jeg spør litt for privat nå, men hvorfor føler du at psykologen ikke hjalp deg? Er det fordi vedkommende tar opp tematikk som du ikke ønsker å prate om?

Har du fått bearbeidet disse opplevelsene /problemene? Hvis du har opplevd mye motgang i livet, så kan det være lurt å få hjelp- snakke med noen som kan hjelpe deg videre. Man kommer ikke videre hvis man ikke bearbeider ting man har opplevd. Prøv å se mer positivt på ting.

For å komme videre i livet, vil jeg komme med et råd: start med få minsket sperrene, og ta ting videre derifra. Kanskje snakk ut med familien, hvis det ligger noen gnister der.

Jeg tror absolutt det er mulig å komme videre i livet. Men da må man ta tak !Etter hvert kan du jo undersøke mer om arbeids/utdanningsmuligheter og knytte nye bekjentskaper .

Håper det ordner seg for deg , og at du finner ut av ting, TS!

[AnonymBruker]

Av innlegget ditt virker det som om du har et for passivt forhold til livet ditt. Psykologen kan ikke fikse deg med telepati. Du må praktisere det han lærer deg. Hvorfo tar du ikke utdanning ? Middels gutter er fine de, og hvis du slutter å vente på at en dame skal ramle ned i fanget på deg, så finner du deg ei lita snelle skal du se Hvorfor har du ingen interesser? Når man er deppa mister man litt interessen for verden. Det kan være det. Motgangen har kanskje gitt deg dette svartsynet, men du kommer ikke ut av det uten å ta et aktivt tak i livet ditt

Anonym poster: fcd743a296f403facb6636944c2bab42

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om jeg alltid har flaks, de andre har ikke så mye flaks da, men men.

Det er akkurat motsatt av det jeg føler. Har en kamerat som er god i alt, og det er fryktelig irriterende!

Anonym poster: 28aa1b59d653c4344886e16b883a6eee

[Gjest Herr Heftig]

Det er akkurat motsatt av det jeg føler. Har en kamerat som er god i alt, og det er fryktelig irriterende!

Anonym poster: 28aa1b59d653c4344886e16b883a6eee

Når jeg skrev flaks så mente jeg med (tilnærmet) tilfeldige ting som man ikke rår over selv som å kaste terninger eller finne penger på bakken. De vennene jeg snakker om er bedre enn meg i mye rart, men jeg tror jeg har mer flaks enn dem.

For ordens skyld er det fint om man siterer hele innlegget til folk og sp kan man heller fete opp det viktige.

Endret 15. mai 2013 av Herr Heftig

[lykkelige.meg]

Det er ingenting som ordner seg av seg selv. Du må være din egen lykkesmed. Men når en ting først har ordnet seg, kan det virke som om neste ting ordner seg mye enklere. Kanskje det faktisk er slik også?

Du må komme deg ut i jobb. Har vanskelig får å tro du ikke finner deg en eneste jobb. Når du ikke har arbeidserfaring må du bare ta akkurat det du får, om det så skulle være å telle gresstrå på en fotballbane. Når du først er kommet deg i arbeid er det mye mye lettere å få seg en annen jobb. Mange jobber med yrker de ikke har spesielt stor interesse for - tror du vaskere har en spesiell lidenskap for vasking, eller søppelkjørere for søppel?

Det er mulig nav kan hjelpe deg med å komme ut i arbeid. Her jeg bor finnes det ihvertfall noe eget for å få unge (opp til 33) ut i arbeid, det begynner med kurs (ikke hos nav, men hos et selskap som nav leier tjenester hos), dette være seg selvmesringsskurs, motivasjonskurs, jobbsøkerkurs etc. Deretter finner de en egnet jobb til hver enkelt, noen starter med en dag i uka, andre med flere.

Du sier det vil bli vanskelig å finne dame pga middelmådig utseende. Tror din negative holdning er større betydning enn utseende. Det skremmer bort folk, både venner og kjæresteemner. Ikke fordi det ikke er lov å klage og være sliten og lei til tider, men når noen ikke evner å forsøke å gjøre noe med situasjonen sin blir det slitsomt for menneskene rundt også.

Endret 16. mai 2013 av lykkelige.meg

[lykkelige.meg]

slettet

Endret 16. mai 2013 av lykkelige.meg

[AnonymBruker]

Klar det lønner seg å være snill, men det blir ikke noe respekt å få hvis man alltid bare øser ut en evig støm av godhet. Det er greit å sette krav til andre og enda bedre om du forklarer dem hvorfor du gjør det. Du kan jo prøve å fortelle noen av dine tidlige venner hvordan du føler det og spørre om de har noen synspunkter på om det er noe du kan gjøre for at dere skal kunne utvilke relasjonen til noe mer positivt. Mange er lettrørte og setter pris på når andre åpner seg.

Jeg kjenner meg en del igjen i det du skriver, du beskriver meg for noen år siden. Ingen mål og mening, kjipe familieforhold - men jeg har alltid prøvd (med større eller mindre hell) å ta vare på de vennene jeg hadde!

En ting som har hjulpet meg mest er å bli bedre på å ta intiativ. Det er kanskje noe av det lureste du kan trene deg opp til. Ofte spiller det ikke så mye rolle om du er snill eller hva, bare du kan frembringe motoren i deg. Skape energi og dra med andre mennesker. Jeg digger foto, som hobby, kunst eller jobb. Om du bare velger en eller annen interesse er det lettere å dra folk inn i en retning du ønsker, da har du rett og slett en unnskylding til å komme i kontakt med folk.

Trening er livsviktig. Fin måte å lære seg å sette mål og nå dem. Bygger opp mestringsfølelsen, samt at det bygger opp den generelle hotnessen man utstråler som menneske. Også viktig for å tiltrekke andre!

Og for å svare på det med negative eller positive holdninger så kan begge deler funke for meg. Bare vær bevist på at det er et valg du tar ut i fra hva du vil oppnå. Forandring tar tid så vær tålmodig og utolmodig samtidig

Best of luck to you og husk å ta masse intiativ!!

Anonym poster: f8def881a30fe593f3a9e281a8addcd0