Noen som har opplevd hallusinasjoner? Har et spm...

[Høgga]

Hei!

Har noen opplevd å hallusinere?

Jeg fikk (dessverre) hallusinasjoner som en bivirkning på en sovepille for noen måneder siden. Det var nokså traumatisk. Jeg både så og kjente ting jeg gjerne skulle vært foruten.

Mitt spørsmål er: Hvis du har hallusinert, påvirket tankene dine hallusinasjonene?

Jeg lurer så fryktelig på hva som påvirker hva man hallusinerer, og om det man tenker eller har tenkt har noen sammenheng med hva man ser/føler under hallusinasjonen.

Jeg prøver å forstå hendelsen

[Gjest Skogkar]

Hei!

Har noen opplevd å hallusinere?

Jeg fikk (dessverre) hallusinasjoner som en bivirkning på en sovepille for noen måneder siden. Det var nokså traumatisk. Jeg både så og kjente ting jeg gjerne skulle vært foruten.

Mitt spørsmål er: Hvis du har hallusinert, påvirket tankene dine hallusinasjonene?

Jeg lurer så fryktelig på hva som påvirker hva man hallusinerer, og om det man tenker eller har tenkt har noen sammenheng med hva man ser/føler under hallusinasjonen.

Jeg prøver å forstå hendelsen

Det er ofte slik at det man ser/føler har en sammenheng med hva man hallusinerer, altså i den rekkefølgen. Man kan f.eks se et tv-program og få følelsen av at tv-programmet handler om det DU tenker. I virkeligheten er det jo imidlertid slik at du tenker på det tv-programmet viser. Man vet på et nivå at det man ser eller hører ikke er virkelig i den rekkefølgen eller uttrykksmåten det kommer i, men det føles så virkelig at man mister evnen til å stole på logikk.

[Høgga]

Takk for svar!

Så hvis jeg forstår deg rett: Du tror altså ikke at hallusinasjoner blir påvirket av det man tenker, enten i tiden før hallusinasjonen eller tankene man sitter med under hallusinasjonen? Men at man tror man har tenkt på det, fordi man faktisk "ser" det...

Jeg finner ingen forskning på dette. Regner med det er flere enn meg som har stilt spørsmålet...

[Trapp]

Hei!

Har noen opplevd å hallusinere?

Jeg fikk (dessverre) hallusinasjoner som en bivirkning på en sovepille for noen måneder siden. Det var nokså traumatisk. Jeg både så og kjente ting jeg gjerne skulle vært foruten.

Mitt spørsmål er: Hvis du har hallusinert, påvirket tankene dine hallusinasjonene?

Jeg lurer så fryktelig på hva som påvirker hva man hallusinerer, og om det man tenker eller har tenkt har noen sammenheng med hva man ser/føler under hallusinasjonen.

Jeg prøver å forstå hendelsen

Hei.

Jeg har eksperimentert en del med psykedelia, og har opplevd hallusinasjoner som følge av det. Det blir kanskje ikke helt det samme som å hallusinere på sovepiller, men jeg syns det er interessant det du sier om å "se og kjenne på ting en gjerne kunne vært foruten".

Men før jeg sier noe mer om det; Var det snakk om en slags "skrekkfilm-opplevelse", eller dreide det seg snarere om en slags "selvransakelse" hvor du ikke likte det du "fant"?

For å svare på spørsmålet ditt: Alt har en sammenheng med hallusinasjonene dine. Tankene dine, stoffet du har tatt, situasjonen du var i der og da og så videre og så videre. I en annen setting, kunne du ha opplevd noe helt annet. Det eneste som ikke forandrer seg fra gang til gang er nok den inflytelsen ditt indre "jeg" har på det du opplever i en slik tilstand, men det er langt ifra det eneste som spiller en rolle. Basicly det samme som Skogmann sa (dersom jeg forstod ham rett).

Endret 13. mai 2013 av Rumpenisse

[Gjest Skogkar]

Takk for svar!

Så hvis jeg forstår deg rett: Du tror altså ikke at hallusinasjoner blir påvirket av det man tenker, enten i tiden før hallusinasjonen eller tankene man sitter med under hallusinasjonen? Men at man tror man har tenkt på det, fordi man faktisk "ser" det...

Jeg finner ingen forskning på dette. Regner med det er flere enn meg som har stilt spørsmålet...

Hehe..hm, det er nummeret før jeg hallusinerer her selv nå, men nei, det kan sikkert påvirkes av både det ene og det andre. Hørselshallusinasjoner og "bilder" i hodet når man lukker øynene av ting som har skjedd er vanlig ved f.eks post traumatisk stress. Hjernen kan nok spille oss puss på mange intrikate måter. Jeg svarte først og fremst på spørsmålet ditt om hvordan tankene dine påvirker hallusinasjonene i selve situasjonen.

Ved f.eks dop-indusert hallusinasjon kan effektene ha en sammenheng med sinnsstemning i forkant, samt forventninger til rusen. Jeg har selv aldri prøvd hallusinogener, så det kan sikkert Rumpenisse gi deg en bedre forklaring på, men så vidt jeg har forstått er f.eks "preppingen" i forkant, at du har det behagelig, er komfortabel i situasjonen osv betydningsfull for opplevelsen av rusen, og kan være forskjellen mellom en "bad trip" og en sikkert fin åndelig opplevelse.

Endret 13. mai 2013 av Skogkar

[Høgga]

Hei.

Jeg har eksperimentert en del med psykedelia, og har opplevd hallusinasjoner som følge av det. Det blir kanskje ikke helt det samme som å hallusinere på sovepiller, men jeg syns det er interessant det du sier om å "se og kjenne på ting en gjerne kunne vært foruten".

Men før jeg sier noe mer om det; Var det snakk om en slags "skrekkfilm-opplevelse", eller dreide det seg snarere om en slags "selvransakelse" hvor du ikke likte det du "fant"?

For å svare på spørsmålet ditt: Alt har en sammenheng med hallusinasjonene dine. Tankene dine, stoffet du har tatt, situasjonen du var i der og da og så videre og så videre. I en annen setting, kunne du ha opplevd noe helt annet. Det eneste som ikke forandrer seg fra gang til gang er nok den inflytelsen ditt indre "jeg" har på det du opplever i en slik tilstand, men det er langt ifra det eneste som spiller en rolle. Basicly det samme som Skogmann sa (dersom jeg forstod ham rett).

Takk for svar!

Jeg befant meg på en tur med kollegene mine, i et gammelt hus langt oppi "gokk". Huset kan godt minne om et typisk "spøkelsehus", noe som kan ha vært med på å spille inn på hallusinasjonene. (Men jeg vet så lite om temaet til å uttale meg skikkelig om det...)

Det var snakk om en slags skrekkfilm-opplevelse ja, i aller høyeste grad. Jeg så gjenferd, mennesker som svømte, ekle ansikter. Det hele føltes som om jeg faktisk var med i en skrekkfilm. Og alt dette begynte å vise seg uten at jeg i det hele tatt fryktet at det var noen spøkelser i huset. Så jeg ser ingen sammenheng med det jeg tenkte på og det jeg hallusinerte.

[Gjest Skogkar]

Takk for svar!

Jeg befant meg på en tur med kollegene mine, i et gammelt hus langt oppi "gokk". Huset kan godt minne om et typisk "spøkelsehus", noe som kan ha vært med på å spille inn på hallusinasjonene. (Men jeg vet så lite om temaet til å uttale meg skikkelig om det...)

Det var snakk om en slags skrekkfilm-opplevelse ja, i aller høyeste grad. Jeg så gjenferd, mennesker som svømte, ekle ansikter. Det hele føltes som om jeg faktisk var med i en skrekkfilm. Og alt dette begynte å vise seg uten at jeg i det hele tatt fryktet at det var noen spøkelser i huset. Så jeg ser ingen sammenheng med det jeg tenkte på og det jeg hallusinerte.

Husker du hvordan det utartet seg da? Du sier du ikke hadde noen forventninger om at det skulle være noe overnaturlig eller "spøkelser" der. Hvorfor var du på tur langt oppe i gokk i et gammelt spøkelseshus? Streifet ikke tanken deg i forkant at "dette er et typisk spøkelseshus"? Trodde du på spøkelser i forkant av opplevlsen? Hva så du først? Hvor lang tid gikk det mellom det første du så og det neste du så? Hva tenkte du rett etter det første du så?

[Høgga]

Jeg hadde ingen forventninger i forkant om at det var et spøkelsehus, det er noe jeg har forbundet det med i etterkant av hendelsen. Jeg syntes faktisk huset var veldig koselig (jeg liker gamle hus). Og jeg trodde, og tror fortsatt ikke, på spøkelser.

Det første jeg så var bevegelser i luften, energi i rommet. Deretter ble det mer tydelig: gjennomsiktige, men likevel synlige, hvite spøkelser. Deretter var det akkurat som om en film begynte å rulle. Det var et slags "fargefelt" der jeg så mennesker som svømte. Så kom det flere "klipp" etter hverandre, bl. a en alminnelig mann og dame. Det skjedde noe hele tiden, det var intenst.

Det første jeg tenkte var: "Nå har jeg blitt sinnssyk og må legges inn".

[Gjest Skogkar]

Har du schizofreni i familien? Var det noen andre ting som var utypiske med dagen i forkant av opplevelsen? Spist og drukket lite? Vært stresset? Lei deg? Deprimert? Hvorfor var dere der? Hvorfor akuratt det huset? Hvor lenge siden er det det skjedde? Har du vært redd for at det skal skje igjen? Har du "prøvd" og få til at det skal skje igjen?

[Høgga]

Har du schizofreni i familien? Var det noen andre ting som var utypiske med dagen i forkant av opplevelsen? Spist og drukket lite? Vært stresset? Lei deg? Deprimert? Hvorfor var dere der? Hvorfor akuratt det huset? Hvor lenge siden er det det skjedde? Har du vært redd for at det skal skje igjen? Har du "prøvd" og få til at det skal skje igjen?

Ingen schizofreni i familien. Som sagt, så tok jeg en sovepille som hadde hallusinasjoner som en av bivirkningene. Og jeg er en helt alminnelig, frisk jente. Har vært stresset i perioder ja, grunnet skole, jobb og diverse.

Vi var der på en sosial tur med jobben og huset er fritidsboligen til sjefen.

Første natten etter hendelsen var jeg redd for at det skulle skje igjen ja, jeg sov i sengen hos mine foreldre med døra på gløtt slik at jeg kunne se lyset. Jeg ble mørkredd og lettskremt av hendelsen.

[Trapp]

Det var snakk om en slags skrekkfilm-opplevelse ja, i aller høyeste grad. Jeg så gjenferd, mennesker som svømte, ekle ansikter. Det hele føltes som om jeg faktisk var med i en skrekkfilm. Og alt dette begynte å vise seg uten at jeg i det hele tatt fryktet at det var noen spøkelser i huset. Så jeg ser ingen sammenheng med det jeg tenkte på og det jeg hallusinerte.

Ok. Da ville jeg slått meg til ro med at det der var bare i hodet ditt og ikke noe reelt. Du har rett og slett bare hatt en bad trip. Ikke heng deg opp i det, for her er det ingenting av verdi å hente. Rist det av deg og beveg deg videre :-)

[Gjest Skogkar]

Ja, tror det samme. En kombinasjon av sovepillene, en litt utenom det vanlige situasjon (rart og spesielt hus) og at du har vært stresset. Det er utvilsomt en nokså uvanlig reaksjon, selv om man har tatt sovepiller, men jeg ville ikke bekymret meg med mindre det skulle skje igjen uten at du har tatt sovepiller. Sannsynligheten for det er nok liten, så ingenting å være redd for.

[Trapp]

Ja, tror det samme. En kombinasjon av sovepillene, en litt utenom det vanlige situasjon (rart og spesielt hus) og at du har vært stresset.

Og ikke minst det at hun ikke forventet å trippe. Må jo være litt av et sjokk :-)

Endret 13. mai 2013 av Rumpenisse

[Gjest Skogkar]

Og ikke minst det at hun ikke forventet å trippe. Må jo være litt av et sjokk :-)

Hehe ja. Det høres ikke spesielt kult ut nei.

[Høgga]

Hehe ja. Det høres ikke spesielt kult ut nei.

Kan bekrefte at det var lite kult, men er i god form nå. Kommer dog til å være forsiktig med bruken av sovepiller i framtiden.

[Catgirl]

Jeg tror jeg har opplevd noe som kan minne om høreselshallusinasjoner. Det har hendt flere ganger når jeg har hørt på klassisk musikk. Jeg hører på en vakker melodi helt til jeg kommer halveis i "låten" og oppdager at volumet har stått på lydløs hele veien! Fikk jo helt sjokk, men jeg var skråsikker på at jeg hørte denne sangen hele veien. Kunne jo ikke skjønne at den stod på lydløs

Ellers opplever jeg litt forskjellige ting som påvirker syn og hørsel mellom søvn og våken tilstand, men dette skal visst være normalt/fysiologisk og kalles hypnogogiske og hypnopompiske hallusinasjoner. Har da sett en del folk inne på rommet mitt, men vet ikke helt om jeg sover eller er våken for jeg kan jo tenke helt klart og gjøre ting som jeg vil på kommando. Men de gangene jeg begynner å sveve over min kropp skjønner jeg at jeg ikke kan være helt våken nei! Var veldig mørkredd da jeg var liten for jeg så ofte et annet menneske inne på rommet mitt som observerte meg mens jeg sov og mine foreldre kunne sverge på at de ikke hadde vært inne hos meg de nettene. Ikke rart jeg er mørkredd

Endret 13. mai 2013 av Catgirl

[Trapp]

Ellers opplever jeg litt forskjellige ting som påvirker syn og hørsel mellom søvn og våken tilstand, men dette skal visst være normalt/fysiologisk og kalles hypnogogiske og hypnopompiske hallusinasjoner. Har da sett en del folk inne på rommet mitt, men vet ikke helt om jeg sover eller er våken for jeg kan jo tenke helt klart og gjøre ting som jeg vil på kommando. Men de gangene jeg begynner å sveve over min kropp skjønner jeg at jeg ikke kan være helt våken...

Lucid dreaming. Nice. Forsøker å lære meg dette selv, men ingen suksess så langt. Hvor digg hadde ikke det vært da, å styre drømmene sine og oppleve dem som ekte? Vet akkurat hva jeg skulle ha gjort...

[Gjest Valiumsjunkie]

Stilnoct og Zolpidem er kjent for å gi halliser hvis man holder seg våken. Har fått halliser på Stilnoct før, helt vanlig å få det.

[super-s]

De gangene jeg har hallusinert, har jeg bare sett helt randomme ting, som mange Batmans i forskjellige størrelser, et helt amerikansk fotballlag, spøkelser, biller som har snakket til meg, sommerfuglaktige fugler med propeller osv. Ingen av disse tingene har hatt noen rot i virkeligheten ;-)

Edit: To av gangene jeg har hallsinert har vært i forbindelse med innsovningstabletten Stilnoct.

Endret 13. mai 2013 av super-s

[Catgirl]

Lucid dreaming. Nice. Forsøker å lære meg dette selv, men ingen suksess så langt. Hvor digg hadde ikke det vært da, å styre drømmene sine og oppleve dem som ekte? Vet akkurat hva jeg skulle ha gjort...

Fikk et sånt lucid dreaming "anfall" i natt da jeg skulle sove. Jeg tenker det var fordi jeg hadde festet på lørdag med nach, fått i meg en vodka red bull og snudd om hele døgnrytmen natten før. Etter jeg sovnet, våkna jeg brått av høye lyder i drømmen. Jeg drømte at min far åpna opp døren min og skulle vekke meg fordi jeg måtte opp tidlig på jobb (bare en drøm).

Etter jeg kom ut av dette så var jeg som våken i rommet mitt, men tilstanden virket litt annerledes enn når jeg er helt våken. Fargene er liksom helt annerledes og lydene kan være ekstremt høye, ting virker mer flytende og jeg er helt bevisst og klar i toppen. Da jeg opplevde det i natt følte jeg meg ubekvem og redd. Tørr jo ikke gå noen steder for vet jo ikke om det kommer til å dukke opp et eller annet uforutsett skummelt noe. Er redd det er farlig å gå ut av sengen i en slik tilstand, for jeg klarer aldri å se forskjellen på den tilstanden eller om man er våken fordi ting i rommet ser helt prikk likt ut og virker nesten mer intenst eller mer virkelig enn den våkne virkeligheten. Litt skummelt å tenke på egentlig.

En gang var jeg i en sånn tilstand da jeg var 15 år gammel og gikk faktisk ut av sengen og ut av rommet mitt, så traff jeg på en mann jeg kjente som hadde dødd av kreft for 2 måneder siden. Jeg snakket med han ute på kjøkkenet mitt og jeg spurte han hvordan det var å være død. Han fortalte at det var deilig å være død og sa at jeg kom til å få et fantastisk liv. Deretter sa han at han hadde beskjed om at min mor ikke kunne komme i bursdagsselskapet mitt dagen etter fordi hun var på vei til en annen by for å treffe slekninger, noe jeg ikke visste om på forhånd. Da jeg våknet opp fra det her, ble jeg med en gang kjemperedd fordi jeg hadde "drømt" om en død person! Jeg begynte til å med å skjelve Men så klarte jeg å roe meg etterhvert og betrygge meg at det bare var en drøm og at det sikkert bare var tull den beskjeden om at mor ikke kunne komme til selskapet mitt. Men gjett hva! Dagen etter, på min bursdag, ringer mamma på formiddagen og forteller at hun er på vei til den byen med bil for å treffe de slektningene og kunne da altså ikke komme i selskapet mitt likevel. Da ble jeg jo bare enda mer forvirret... Var det bare en drøm?

Endret 13. mai 2013 av Catgirl