Posttraumatisk stresslidelse.

[AnonymBruker]

Har du det? Eller kjenner du noen som har det?

Hvordan fungerer det daglige for deg? Har du jobb? Hvordan fungerer du på jobb? Er det tilrettelagt, vet sjefen din at du er "syk", eller har du ikke sagt noen ting?

Jeg har dette. Det har kommet tilbake igjen, eller blitt verre... usikker der.

Jeg var veldig frisk igjen for ett års tid siden. Men nå er jeg verre enn noen gang. Det er vanskelig å holde på jobb, vanskelig å ha energi når jeg kommer hjem. Jeg føler meg influensasyk, verking i muskler og ledd stadig vekk, har diarè ofte. Angsten sitter godt i, hjertebank og hetetokter. Trodde en periode at jeg hadde fått diabetes eller noe.

Utenom jobb så er jeg ikke andre steder enn i leiligheten. Det er tungt å gå med søppel bare.

På jobb fungerer jeg veldig dårlig nå. Jeg jobber ræva av meg for å få til noe. Men jeg får klager hele tiden. Jeg eier ikke konsentrasjon i det hele tatt. Jeg merker at jeg går og spenner meg hele tiden, stadig smerter i nakke og kjeve pga det. Og jeg er utrolig følsom til tider, samtidig så er det perioder jeg ikke føler noe i det hele tatt. Klarer ikke glede meg over ting eller andre liksom. Jeg er bare så sliten nå..

Har du erfaringer med det samme?

Anonym poster: e4e4908a2d01f2aa3374fb4f087c3e31

[AnonymBruker]

Ja, gå til legen din før du treffer veggen igjen

Anonym poster: f340bce7c225d7ca81991bb8c3daadfe

[AnonymBruker]

Jeg vurderer det. Men det tar så mye tid! Og jeg håpet på å være ferdig med alt det der. Det er så tungt og slitsomt.

Jeg har nektet å ta lykkepiller før, men nå vurderer jeg det. For nå vet jeg hvordan det er å ha full jobb og hvor deilig det er å bidra. Så jeg vurderer fortsatt å dra til legen.

Anonym poster: e4e4908a2d01f2aa3374fb4f087c3e31

[AnonymBruker]

Her har du enda en til. Kjenner meg igjen i deg, men ikke i alt du beskriver.

Jeg jobber og holder ut, men konsentrasjonen er ikke opptimal. Det går litt opp og ned, men lykkepiller vil jeg ikke ha. I det siste har jeg begynt å tenke tanken: "jeg er trygg nå". Det hjelper meg. Jeg lærer mer om mer det å akseptere angsten og bare la den være litt i meg så jeg får kjenne litt på den, så går den igjen like fort som den kom. Vet ikke hvor lenge jeg har hatt PTSD, men det kan være fra litt før 3-årsalderen, fra det første traumet.

Håper du fortsetter å jobbe, hele livet. Det er den beste medisin.

Hvordan er du når du føler deg bra?

Anonym poster: 58f200167ec7e0365ad7b80e1ad968bb

[AnonymBruker]

Når jeg har det bra så har jeg energi til å være på jobb, og energi til å få gjort litt hjemme. Nå sover jeg omtrent fra jeg kommer hjem til neste dag.

Det jeg merker mest på er at jeg ikke har angst, klarer å spise normale måltider, slipper å ha diarè eller magesmerter.

Merker at det er lenge siden jeg har hatt en skikkelig god periode, som er lengre enn noen timer. Så det er vanskelig å huske hvordan jeg faktisk er ...

Jeg roa meg litt for noen mnd siden, tenkte at jeg skal bli i denne jobben - og det var deilig å vite. men nå er det slik at jeg blir stadig vekk kritisert på jobb og baksnakking er en del av dagen. Det er mye mer også, men etter jeg begynte i denne jobben for snart ett år siden så har det bare gått nedover med psyken. Og det har jeg merket først nå..

Anonym poster: e4e4908a2d01f2aa3374fb4f087c3e31

[Gjest Raggy]

Jeg har ptsd og har ikke vært i jobb på ca 7 år. Jeg kjenner skaden godt og har fått masse kunnskaper om dette iløpet av årene. Jeg er mye bedre nå enn jeg har vært på lenge heldigvis, men jeg er skjør å er avhengig av å leve et liv innefor trygge og forutsigbare rammer for å fungere. Jeg har lært meg å respektere når jeg trenger å hvile og jeg prøver å gjøre ting som er ok for MEG iløpet av dagen.

Nå har jeg gått på antidepp i noen mnd og må si det er en lettelse. Livet ble så utrolig mye bedre når jeg endelig våget å ta medisiner, det har ikke skjedd et under men at det er en god støtte det er helt sikkert.

Sånn jeg ser det så er det viktig å jobbe med egne grenser i forhold til kapasitet og å ta eget ansvar for å gjøre noe som er gir en glede hver eneste dag, det trenger ikke være store ting. Vær din egen beste venn og forsøk å hjelpe deg selv som om du var din beste venn ts, det er mitt beste råd Strebing er til ingen nytte, da blir man bare utbrent og kan få ME som mange ender opp med etter mange år med ptsd...

[AnonymBruker]

Jeg har det og er tilbake i jobb, men i ny jobb.

Fra å gå fra en medarbeiderstilling til en lederstilling og mer ansvar har ting gått overraskende bra.

Jeg er mye sliten, men har kun jobbet der i 2 mnd og alt har jo ikke gått på skinner.

Søvnen min er viktig og jeg må ta det mye med ro utenom jobb. Men det er det verdt.

Anonym poster: 14dddd280e95efa7fe52dad1ee78b749