Når svigermor tar over helt!

[Gjest Anonymous]

Jeg har nå funnet ut en del ting om min svigermor, som gjør at jeg har endret veldig syn på henne.

Jeg har snakket veldig mye med konen til broren til min mann om dette, og hun har fortalt meg skrekkhistorier om denne svigermoren vår.

Svigermor er veldig glad i sønnene sine, og gjør alt for å holde på dem. Hun smisker veldig med meg for at jeg skal like henne, men igler seg litt for mye innpå meg også. Dette gjør meg kvalm..

Hun er dessuten er sterk kvinne som ikke liker å bli sagt imot, som da igjen gjør det veldig vanskelig når jeg ikke er enig med ting hun sier.

Hun snoker i tingene våre, blander seg inn i samlivet vårt, hun ringer hver dag for å høre hvordan det går, og er rett og slett en masekopp!

Jeg prøver å sette ned foten og si min mening, men hun har min mann under hennes hypnose, så han er alltid enig med henne uansett hva det er!

Dette er fryktelig slitsomt. Hun er jo så redd for å miste barna sine (hun mistet mannen sin for mange år siden og har bare hatt sønnene sine siden) og dette forstår jeg, men hun kan ikke tro at hun vil ha de for alltid slik som de ?

Min mann forstår at jeg kan bli slitenav alt dette, men han syns så synd på henne at han forsvarer henne. Og hvis jeg sier noe negativt om henne så blir han pottesur på meg..

Uff, dette er ikke lett. Men det var deilig å få det ut. :oops:

[Usikker]

Skjønner godt at dette kan være slitsomt altså........

Men prøv å sette deg inn i hennes situasjon - og det ser jeg jo også av ditt innlegg at du er istand til. Hun har plutselig ingen som er "avhengig" av henne lenger. Det kan jo ikke være en god følelse for henne?

Nå vet jeg jo ikke om hun er "ung og oppegående" eller motsatt..........

Men hva med å spørre henne til råds om ting ........ Spørre henne om en matoppskrift - flekkfjerning - hjelp til ett-eller-annet - barnepass - strikke sokker........... Få henne til å føle seg viktig!!

Jeg tror nemlig at folk som oppfører seg som henne - egentlig føler seg ensomme, lite viktige osv...... :-(

Tror mange av dagens konflikter mellom svigerdatter og svigermor er at de begge to skal være så sterke - ingen skal/vil/tør å vise svakhet. :-?

Vet ikke hvem som fant opp slike svigermor/datter-konflikter

Tror det må være Gud :klø:

Uansett hvem det nå er - disse konfliktene har eksitert siden "tidenes morgen" - og enda har vi ikke klart å få bukt med de. Merkelig...........

Ha en fin søndag da

[Gjest Danielle 73]

takk, du jeg kjente meg veeeldig igjen. din historie er helt identisk med det jeg var igjennom med min nå ex-svigermor.

Du vil aldri få en stopper for dette. Det eneste du kan gjøre er å være veldig bestemt på dine meninger og holdninger til henne.

Når det gjelder din mann, så er han kuet utfra det jeg oppfatter situasjonen. Det er her DU må sette grenser og ultimatum til din mann.

Snakk med ham og gjør krav på det du mener er rett og be HAM sette en stopper for dette. Det er det eneste som nytter.

Fordi det er hans mor det gjelder, og hun vil også måtte finne seg i hans krav med tiden.

Det er en prosess dere må gjennom, og det vil ta lang tid. Har du forresten prøvd å si det til henne, ikke vær redd for at hun blir sur, for det vil hun garantert bli. Men det syntes jeg du bare burde heve deg over.

Mye kommer annpå din mann, det er HAN som må sette henne på plass.

Jeg vet hvor slitsomt dette kan bli i lengden, så jeg håper du setter foten ned jente. Ikke finn deg i deg, og husk på en ting:

De kan bare gjøre mot deg det DU TILLATER, så ikke gi deg, sett foten ned, jente.

En annen ting som kanskje kunne vært aktuelt å gå på familie rådgivning, vist det allerede ikke er prøvd da.

ellers vil det siste alternativet være at du rett og slett ikke gidder å reise opp til henne, for å få henne mer på avstand.

Lykke til videre.

[Gjest gjest1]

Jeg tror kanskje ikke du burde diskutere svigermoren din med svigerinnen din. Ganske enkelt fordi det er farlig å "slippe løs" disse tankene. Når dere begge to er litt lei av henne er det veldig enkelt å hausse opp stemningen. Og svigermoren din må du jo nesten leve med. Hun er moren til mannen din, og vil alltid være svært viktig for ham.

Jeg mener ikke at det er greit av svigermoren din å være en pest og en plage. Men slik er nå engang svigermødre veldig ofte. Det beste du kan gjøre for deg selv er å ikke bli irritert, men å venne deg til henne. Lære å like henne for den skrulla hun er.

Du er helt sikkert ikke enig i dette. Men for all del - prøv å unngå at du blir så drittlei at det blir en konflikt av dette. Det gagner ingen, og minst av alt forholdet mellom deg og mannen din.

Lykke til!

[:-) anna]

For å være helt ærlig synes jeg det er litt dårlig gjort av deg å la deg farge av skrekkhistoriene til den andre svigerdatteren. Tenk deg inn i hennes situasjon og hvordan du hadde følt det om svigerdøtrene dine rotta seg sammen og bestemte at du var et menneske de ikke likte. Eller hvordan du hadde følt det om din samboer gjorde noe lignende om dine foreldre. Drit i den andre svigerdatterens erfaringer med henne og gjør heller dine egne.

Du beskriver en kvinne som er enke, som har (i alle fall) to sønner, og som gjerne vil fortsette å ha dem og dere i livet sitt. Det er da vel helt naturlig. Folk kommer stort sett med familie.

Jeg sier ikke at hun ikke er krevende. Men jeg er temmelig sikker på at hun er et menneske med både positive og negative egenskaper som alle andre. Mitt råd er å fokusere på de positive sidene hennes.

Svigermor er et menneske du skal ha i livet ditt lenge, og hun er et menneske din samboer er glad i og har lov til å være glad i. Om du ikke greier å se de positive sidene hennes så skjønner jeg faktisk at han går i forsvarsposisjon og opplever det som sårt. Du må huske på at din opplevelse av henne ikke sannheten men derimot bare din opplevelse av henne. Prøv å utvide bildet av henne og se de positive sidene også. Hun er faktisk en viktig grunn til at kjæresten din er det mennesket han er.

Det er moren hans som han er glad i, og som han ønsker alt godt.

Finn en måte å leve positivt sammen med henne på. Fokuser på de positive sidene hennes og ta initiativ til å tilbringe tid sammen med henne. Jeg er ganske sikker på at om hun blir mer sikker på at du liker henne og setter pris på henne, så vil du oppleve at hun trenger mindre bekreftelse på at hun har en plass i livene deres.

For det har hun faktisk.

Og det må du finne en måte å leve med.

Og det lureste er å gjøre noe positivt ut av det. Hun har positive sider også.

Jeg sier ikke at du ikke skal sette grenser for når og hvor. Men se henne som menneske og ta hensyn til hennes følelser også

[VesleBråka]

Det var et veldig fint og klokt innlegg, Anna.

[Gjest Anonymous]

Hei, det er jeg som startet tråden her inne. Takk for tipsene!!

Men hva med å spørre henne til råds om ting ........   Spørre henne om en matoppskrift - flekkfjerning - hjelp til ett-eller-annet  - barnepass - strikke sokker...........    Få henne til å føle seg viktig!!

Dette er bra saker!

Denne skal jeg bruke. For det er jo sant, hun kan ikke ha det så lett hun heller. Plutselig mister hun begge sønnene sine for to jenter, og hun har ingen igjen. Og da vil hun være så behjelpelig som bare det. Men problemet er jo at det er bare irritasjon, for det er lette ting som alle vet fra før!

Også må hun ringe hver dag for å fortelle noe tåpelig.

Hun er nok redd for at vi vil glemme henne helt. Men det gjør vi ikke. Hun bør bare holde seg unna livet vårt og heller bare være der som en god svigermor og ikke en pest.

Mannen min sier som regel ifra til henne, men han liker dårlig at vi snakker negativt om henne..

Å, dette er ikke lett!

Men takk for at dere svarer meg!

[VesleBråka]

Hvis hun har veldig behov for å ta seg av andre (istedet for å sitte hjemme alene) så kan du jo også oppmuntre, og finne noen aktiviteter for henne hvor hun samhandler med andre. Spørs litt hvor sprek hun er. F.eks besøkstjeneste gjennom Røde Kors, da kan hun besøke eldre på gamlehjem eller barn på sykehus kanskje? Så får hun føle seg nyttig også.

[birgitte242]

Men hva med å spørre henne til råds om ting ........   Spørre henne om en matoppskrift - flekkfjerning - hjelp til ett-eller-annet  - barnepass - strikke sokker...........    Få henne til å føle seg viktig!!

Jeg tror nemlig at folk som oppfører seg som henne - egentlig føler seg ensomme, lite viktige osv......   :-(

Helt enig!

Hun er sikkert livredd for å miste sin posisjon som en betydningsfull del av familien. Kom henne i forkjøpet og ring henne før hun ringer deg.

Bit tennene sammen og "smisk" litt for henne! Hun har sikkert mange gode egenskaper du kan fremheve.

Som usikker sier, få henne til å føle seg viktig. Da tror jeg muligens hun vil slappe av litt..

Lykke til :-)