En Mandalas surrete, labyrintiske liv.

[Gjest Mandalas]

Kl er 20.30. Jeg halvligger i senga mi i stua, med joggebukse og hettegenser. Begge er lysegrå, så kanskje kan jeg kalle meg matchende, til tross for klærnes porøse form. Det høres brått mer glamorøst ut.

Mitt labyrintiske liv. Det er ikke en helt gal beskrivelse. For jeg syns livet har gått i mange snirkler, sirkler, endeveier og vanskelige ruter siden jeg ble voksen for litt over ti år siden. Jeg antar at det gjerne blir slik, når man velger å gå rett fra et ubekymret festeliv til å være alene med baby. Jeg kunne vel ikke forventet annet. Kom livet på meg som et sjokk likevel? Ja, gjett om!

De to barna mine ligger i sengene sine og skal sove. Jeg har nettopp hatt en diskusjon med barnas pappa (ene barnets stepappa, som har begge barna som sine egne). Jeg hater å krangle/ diskutere med han. Jeg føler meg så dårlig etterpå. Får dårlig samvittighet. Han har alltid hatt en tendens til å gjøre det. Gi meg dårlig samvittighet. Det er alltid jeg som gjør feil, som ødelegger alt, som er sær, som misforstår. Misforstår ja. Det har lenge vært klart at vårt svakeste område er kommunikasjon, og nå etter vi gikk fra hverandre ser jeg det bedre enn noen gang. Vi kommuniserer verre en en ku og en kråke. (Jeg er naive mamma Mø og eksen er negative Kråka).

I helgen traff barna kjæresten min. De vet ikke at han er det da, han ble presentert som en venn enn så lenge. Skal fortelle om noen uker at han er kjæresten min. Og fortelle at han også har barn. Det blir liv når alle skal møtes etterhvert. Det er en spennende tid i møte. Jeg håper jeg klarer å bevare et noenlunde godt forhold til eks, det er så viktig føler jeg. Jeg håper jeg er en god mor for mine barn.

Dette var et første innlegg i dagboka mi. Videre kommer det nok mer hverdagsfortellinger om dette livet, som ikke helt ble som jeg hadde tenkt. Men som absolutt er et fint liv. Det ble bare mer komplisert ganske enkelt. Men det er kanskje en smell alle går på. Ingen klarte hvertfall å forberede meg godt nok på det....