Adopsjon, regler osv.

[Kontormus]

Det er ekstremt annerledes å skulle adoptere nå, enn for bare 5 år siden, og det kan ikke engang sammenliknes med hvordan det var for 20 år siden. Det er mye strengere krav nå, samt voldsomt mange flere som vil adoptere. I tillegg har de fleste land det adopteres fra, bedre muligheter til å gi barna en god oppvekst selv. Kina er det f.eks. nær sagt umulig å adoptere fra nå.

Ja, er klar over det. Mange av de landene som tidligere sendte barn ut av landet gjør ikke det lenger fordi de har blitt i stand til å sørge for dem selv.

Og alle de alternative familiesituasjonene som i dag er vanlig i vestlig verden er vel også en faktor som har gjort at de har revidert sitt regelverk i "giverlandene".

[Sokkesko]

Da ville jeg gått for fosterhjem-løsningen. Da hjelper dere faktisk noen. Dere hjelper ingen ved å adoptere.

Om du ikke er ufrivillig barnløs har du ikke noe i en adopsjonskø å gjøre. Om dere kan få barn selv, så blir dere neppe godkjente for adopsjon uansett. Og dere ville i såfall fratatt noen som faktisk var barnløse muligheten til å få barn pga deres merkelige ideer.

Merkelige ideer???

[Sokkesko]

"Leke" idealister? Syns det er bra at noen ser det slik at de kan dele hjemmet sitt med noen som allerede finnes og ikke trenger eget kjøtt og blod for å danne familie. Det er sikkert mange grunner til at de som har barn fra før ønsker å adoptere.

Det er som sagt barnas situasjon som skal vurderes, ikke de voksnes.

Jeg skjønte heller ikke den der. "Leke" idealister..

Det du sier, er det jeg prøvde å få frem selv! De vil jo bli en del av familien, uansett om det er sitt eget kjøtt og blod eller ikke

Og til dere andre som nevner dette med ufrivillige barnløse; Har jeg sagt at jeg skal være fremst i køen for å få adoptere? Nei. Selvfølgelig skal ufrivillige barnløse bli prioritert først! Jeg setter ikke meg selv først når det gjelder det.

[Gjest Marmot]

Og til dere andre som nevner dette med ufrivillige barnløse; Har jeg sagt at jeg skal være fremst i køen for å få adoptere? Nei. Selvfølgelig skal ufrivillige barnløse bli prioritert først! Jeg setter ikke meg selv først når det gjelder det.

Men da er det jo bare å glemme det, for det vil alltid være veldig mange ufrivillig barnløse som ønsker å adoptere enn det er barn som blir frigjort for adopsjon. Som nevnt tidligere er ikke adopsjon noen form for u-hjelp, så om du faktisk vil hjelpe noen; la være å oppta en plass i adopsjonskøen fremfor en som faktisk trenger å stå der.

[Sokkesko]

Men da er det jo bare å glemme det, for det vil alltid være veldig mange ufrivillig barnløse som ønsker å adoptere enn det er barn som blir frigjort for adopsjon. Som nevnt tidligere er ikke adopsjon noen form for u-hjelp, så om du faktisk vil hjelpe noen; la være å oppta en plass i adopsjonskøen fremfor en som faktisk trenger å stå der.

Sant.

Vi kan heller vurdere å være fosterhjem

Og det var ikke direkte meningen å fremstilles som en negativ drittkjerring heller. Jeg mente det bare positivt med hjelp. Formulerte det bare sånn at folk tolket det hit og dit, og helt feil..

[Kontormus]

Sant.

Vi kan heller vurdere å være fosterhjem

Og det var ikke direkte meningen å fremstilles som en negativ drittkjerring heller. Jeg mente det bare positivt med hjelp. Formulerte det bare sånn at folk tolket det hit og dit, og helt feil..

Her får du så mange rare svar at egentlig er det bare dumt og søke råd her for uansett hva du sier så vil noen kritisere deg. Forhold deg heller til hva de sier i diverse adopsjonsforum og foreninger.

[Sokkesko]

Her får du så mange rare svar at egentlig er det bare dumt og søke råd her for uansett hva du sier så vil noen kritisere deg. Forhold deg heller til hva de sier i diverse adopsjonsforum og foreninger.

Det høres lurt ut. Skal gjøre det

[Gjest AB]

Hei. Du har fått en del litt krasse svar her. Forstår i utgangspunktet tankene deres, men det mange her nok mener å si, er at de barna som er frigitt for adopsjon, garantert vil få en familie selv om dere ikke søker, nettopp fordi det er så uendelig mange som vil adoptere og så få barn "tilgjengelig". Det er ikke sånn at det sitter uendelig mange foreldreølse barn rundt omkring og bare venter på å få komme til noen som vil gi dem et hjem. Eller jo, det sitter nok mange foreldreløse rundt omkring, men det er svært strenge regler og konvensjoner som regulerer hvem som kan adopteres bort, så når "utenforstående" sukker og ikke forstår hvorfor det er så lenge å vente på å få adoptere fordi det jo er så mange stakkars barn rundt omkring, så er det bare en del av sannheten. Fosterhjem derimot, er det vel mangel på. Det blir jo noe helt annet iom at man da er ansatt for å ta vare på et barn og sånn sett ikke har foreldreansvar (i rettslig forstand), men hvis man ønsker å hjelpe noen, er kanskje det en bedre vei å gå.

Jeg tror imidelrtid ikke det å ha egenfødte barn automatisk vil gjøre at dere ikke blir godkjente som adoptivforeldre. Noen land godtar ikke at man kan få egenfødte barn, men det gjelder langt fra alle, og Norge har ikke noe slikt prinsipp, MEN det er ikke så populært om man argumenterer for sitt adopsjonsønske ut fra et "ønske å hjelpe et barn"-prinsipp. Tankegangen er nok bl.a at et adoptivbarn skal slippe å leve "et liv i takknemlighetsgjeld".

Som tidligere adopsjonssøker, må jeg si at jeg kjenner meg litt igjen i det noen andre skriver: Det er så uendelig lang ventetid for å få et barn, og det føles nesten litt irriterende når noen som kan få barn på andre måter opptar en plass i køen. Jeg forstår at dere ikke øsnker å gå foran ufrivillig barnløse, men det kan dere nok ikke definere selv. Det er helt og fullt opp til "giverlandet" å tildele: Noen tildeler slavisk i kronologisk rekkefølge, og da vil dere uansett gå foran mange ufrivillig barnløse. Andre matcher i større grad foreldre og barn. Det er uansett slik at når dere søker, er det opp til det landet dere vil adoptere fra, å bestemme når det er deres tur. Dersom dere kunne ha bestemt selv at dere ville stille "bakerst i køen", ville dere nok aldri fått en tildeling, for å si det litt brutalt. Køene er uendelige! MEN: Det er behov for foreldre som vil adoptere barn med spesielle behov.

Håper dette har oppklart litt.

[Gjest Gjest]

Om du ikke er ufrivillig barnløs har du ikke noe i en adopsjonskø å gjøre. Om dere kan få barn selv, så blir dere neppe godkjente for adopsjon uansett. Og dere ville i såfall fratatt noen som faktisk var barnløse muligheten til å få barn pga deres merkelige ideer.

Dette er helt feil. Formålet med adopsjon er å finne en god familie til et barn som trenger ny familie. Om denne familien kan få egenfødte eller ikke er ikke avgjørende for vurderingen. Mange som kan få egenfødte barn har av ulike grunner valgt adopsjon - og blir godkjent.

Utgangspunktet er barnets behov - ikke de voksnes ønsker.

[Gjest Gjest]

Kina er det f.eks. nær sagt umulig å adoptere fra nå.

Dette er ikke helt sant. Det er lang kø i Kina fordi alt for mange søkte om adopsjon derfra for noen år siden. Men det gjennomføres fortsatt adopsjoner fra Kina. I fjor kom det faktisk flere barn fra Kina enn fra noe annet land.

[Gjest Gjest]

Merkelige ideer???

Å tro at man skal "hjelpe" noen med å adoptere, er en merkelig ide, ja.

Og til dere andre som nevner dette med ufrivillige barnløse; Har jeg sagt at jeg skal være fremst i køen for å få adoptere? Nei. Selvfølgelig skal ufrivillige barnløse bli prioritert først! Jeg setter ikke meg selv først når det gjelder det.

Om ufrivillig barnløse skal prioriteres først, blir det aldri din tur. Det finnes flere ufrivillig barnløse enn det finnes barn som er frigitt til adopsjon.

Du har virkelig missforstått noe grunnleggende mhp adopsjon. Det er en måte å få bli foreldre på, ikke en "nødhjelp".

[Gjest Marmot]

Dette er ikke helt sant. Det er lang kø i Kina fordi alt for mange søkte om adopsjon derfra for noen år siden. Men det gjennomføres fortsatt adopsjoner fra Kina. I fjor kom det faktisk flere barn fra Kina enn fra noe annet land.

Det er helt riktig, samtidig som veldig, veldig, veldig mange faller ut av adopsjonskøen fra Kina fordi de blir for gamle eller livssituasjonen endrer seg betraktelig. Ventetiden på adopsjon fra Kina er nesten 7 år og øker fremdeles, og det er fra søknaden er registrert i Kina. Før den blir sendt dit, må den behandles i Norge, og det tar gjerne 1-2 år. Så når det fort kan gå 10 år fra man søker i Norge til man får tildeling, er det i mine øyne det samme som omtrent umulig.

[Gjest Gjest]

Du overser et viktig poeng når det gjelder Kina. Mange av familiene adopterer barn "utenom tur" hvis barna har helseanmerkninger, hvis det er store barn, osv. Vet ikke hvor mange, men en høy andel av disse barna fra Kina har dermed blitt adoptert raskere enn de 6-7 årene som nå er ventetiden for vanlig adopsjon fra Kina.

[AnonymBruker]

For å adoptere disse barna du snakker om, skal man ha enda bedre omsorgsevner enn "vanlige" adoptivforeldre. Det er strenge regler for dette, en med Dia 1 og Asberger kan bare glemme å få stå i den adopsjonskøen, om de er så heldige at de får stå i adopsjonskø i det hele tatt.

Anonym poster: a8646a277826a404123dda1b84ac8b78

[Sokkesko]

Å tro at man skal "hjelpe" noen med å adoptere, er en merkelig ide, ja.

Om ufrivillig barnløse skal prioriteres først, blir det aldri din tur. Det finnes flere ufrivillig barnløse enn det finnes barn som er frigitt til adopsjon.

Du har virkelig missforstått noe grunnleggende mhp adopsjon. Det er en måte å få bli foreldre på, ikke en "nødhjelp".

Jeg har aldri ment at det er en nødhjelp. Mange har misforstått meg, inkludert du. Noe jeg ikke var ute etter. Er fullt klar over at det er måte å bli familie på, og jeg vet hva adopsjon er. Men uansett hva jeg sier, så vil du og mange andre her stå på deres.. Så jeg trekker meg fra dette her nå. Tenk og døm alt dere makter. Jeg gir opp denne diskusjonen.