Adopsjon, regler osv.

[AnonymBruker]

En slik ting som at samboeren din ikke vil gifte seg kan felle en adopsjonssøknad selv om dere søker et land hvor de tillater samboende som adoptivforeldre. Han bør i så fall ha en god grunn, som ikke får de som skal vurdere dere til å tvile på forholdet deres.

Vi har adoptert tre barn. Vi har aldri prøvd å få egne barn, så vet ikke om vi kan, men vi ønsket å adoptere. Det var en lang og kostbar prosess, men det er virkelig verdt det.

Oppsøk adopsjonsforum, der får du mye tips

Anonym poster: 660a480d9ab07b01ba5c821c77827bb0

[Sokkesko]

En slik ting som at samboeren din ikke vil gifte seg kan felle en adopsjonssøknad selv om dere søker et land hvor de tillater samboende som adoptivforeldre. Han bør i så fall ha en god grunn, som ikke får de som skal vurdere dere til å tvile på forholdet deres.

Vi har adoptert tre barn. Vi har aldri prøvd å få egne barn, så vet ikke om vi kan, men vi ønsket å adoptere. Det var en lang og kostbar prosess, men det er virkelig verdt det.

Oppsøk adopsjonsforum, der får du mye tips

Anonym poster: 660a480d9ab07b01ba5c821c77827bb0

Jeg sa ikke at han aldri vil gifte seg. Jeg sier bare at det ikke vil skje nå i dag.

Han har ikke sagt til meg at det er null sjangse, så jeg håper jo på at han en dag vil spørre meg. Holder vi sammen, så er det en sjangse for at han vil spørre etterhvert. Nå er ingenting sikkert her i livet, så man vet jo aldri. Uansett om man er i et forhold, samboerskap eller er gift. Eller?

Det er bra! Tok det mange år? Og hvilken alder, osv? Hvis du vil fortelle om det, da

[Gjest *]

Det er litt naivt å tro at man kan adoptere fordi man ønsker å hjelpe et barn - med mindre det er, som tidligere nevnt, et eldre barn eller et barn med spesielle utfordringer.

Det å adoptere er en lang og dyr prosess. Barnet eller barna du evt. får vil kunne ha store problemer med å tilpasse seg sitt nye liv, er dette noe du er villig til å utsette dine egne barn for og har du ressurser og ork til å gå gjennom dette?

Jeg for min del er ufrivillig barnløs og har vurdert å adoptere. Vi ønsker å adoptere fordi vi mener at vi har mye kjærlighet, tid og et godt liv å tilby et barn. Vi er åpne både for eldre barn og barn med ulike funksjonsnedsettelser. Likevel har jeg aldri sett på det som at jeg skal hjelpe et barn. Er skeptisk til adopsjon uansett fordi jeg er redd for at mange barn som kommer til Norge egentlig kunne vært hjulpet der de bor og kjenner flere adopterte som sliter og har slitt i mange år.

Er helt klart en fordel å være gift fordi flere land krever dette. Det er også stadig flere land som krever at du har en attest på at du er ufrivillig barnløs og har vært under utredning og andre land som har "fortrinnsrett".

Er du likevel fast bestemt på å adoptere og dette er noe du mener dere vil kunne takle og er villig til å stå i i flere år sammen så vil jeg bare ønske deg lykke til. Ville gått inn på InorAdopt, Adopsjonsforum for informasjon. Står masse nyttig der. Husk at gjennomsnittstiden for adopsjon er 3 år så det tar lang tid.

[Sokkesko]

Det er litt naivt å tro at man kan adoptere fordi man ønsker å hjelpe et barn - med mindre det er, som tidligere nevnt, et eldre barn eller et barn med spesielle utfordringer.

Det å adoptere er en lang og dyr prosess. Barnet eller barna du evt. får vil kunne ha store problemer med å tilpasse seg sitt nye liv, er dette noe du er villig til å utsette dine egne barn for og har du ressurser og ork til å gå gjennom dette?

Jeg for min del er ufrivillig barnløs og har vurdert å adoptere. Vi ønsker å adoptere fordi vi mener at vi har mye kjærlighet, tid og et godt liv å tilby et barn. Vi er åpne både for eldre barn og barn med ulike funksjonsnedsettelser. Likevel har jeg aldri sett på det som at jeg skal hjelpe et barn. Er skeptisk til adopsjon uansett fordi jeg er redd for at mange barn som kommer til Norge egentlig kunne vært hjulpet der de bor og kjenner flere adopterte som sliter og har slitt i mange år.

Er helt klart en fordel å være gift fordi flere land krever dette. Det er også stadig flere land som krever at du har en attest på at du er ufrivillig barnløs og har vært under utredning og andre land som har "fortrinnsrett".

Er du likevel fast bestemt på å adoptere og dette er noe du mener dere vil kunne takle og er villig til å stå i i flere år sammen så vil jeg bare ønske deg lykke til. Ville gått inn på InorAdopt, Adopsjonsforum for informasjon. Står masse nyttig der. Husk at gjennomsnittstiden for adopsjon er 3 år så det tar lang tid.

Jeg er ikke så flink til å ordlegge meg alltid. Det er lett å misforstå meg til tider.. Kanskje en latterlig unnskyldning, men det får så være. Jeg mener det bare godt, hvertfall Så ikke misforstå meg og tro at jeg er naiv. Jeg vet jo at adopsjon er en lang prosess, og vanskelig. Det er jo derfor jeg oppretter en tråd her, så jeg kan få svar på det jeg lurer på. Men jeg føler litt at mange her misforstår meg, og mener jeg er både det ene og det andre. Men neida, jeg er ikke ute etter å fornærme andre, eller skape problemer og misforståelser

Per i dag skal vi ikke ha barn. Hverken vår egen eller adoptert. Det er fordi vi vil ha alt i orden, slik at vi kan tilby barna våre et godt og stabilt liv og hjem, og som du sier, kjærlighet. Jeg vet ikke hvordan ting vil bli fremover. Jeg ville bare ha svar på spørsmålene mine Det er mye mer jeg ikke var klar over, så det er mye å tenke på. Vi har heldigvis god tid.

Jeg kan ikke akkurat kalle meg ufrivillig barnløs. Jeg har vært gravid, men jeg mistet lille i uke 9, dessverre. Svangerskapet var ikke helt planlagt, men vi ble glade for det, så det var en sorg å miste.. Men det ga oss en sjangse til å kunne få alt sammen på stell, før vi drar barn inn i bildet. Vi ønsker oss barn, vi vil bare ha ting i orden først.

Det eneste jeg ville med innlegget mitt, var å få svar på et par spørsmål. Som jeg har fått, så takk til alle sammen for det

Jeg håper på at ting blir bra for deg også, Gjest

[Sokkesko]

Varierer fra land til land, og adopsjon i Norge er så og si umulig. Dere burde være gift, ha god økonomi og være sykdomsfri.

Anonym poster: bbabf20420739b7c208498dca0d419f1

Hva legger du i sykdomsfri? Jeg har diabetes type 1 (den man aldri blir kvitt) og jeg har også mild asperger.. Spiller det inn? Jeg vet at mange er skeptiske til aspergere, men vi kan fungere like bra som alle andre, så den delen burde vel kanskje ikke ha noe å si?

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke at han aldri vil gifte seg. Jeg sier bare at det ikke vil skje nå i dag.

Han har ikke sagt til meg at det er null sjangse, så jeg håper jo på at han en dag vil spørre meg. Holder vi sammen, så er det en sjangse for at han vil spørre etterhvert. Nå er ingenting sikkert her i livet, så man vet jo aldri. Uansett om man er i et forhold, samboerskap eller er gift. Eller?

Det er bra! Tok det mange år? Og hvilken alder, osv? Hvis du vil fortelle om det, da

Jeg er enig med deg angående samboer-/ekteskap og sikkerhet, men det er ikke jeg som skal vurdere dere. Jeg skrev det bare fordi hver en minste ting som kan oppfattes som negativt kan gjøre at dere ikke blir godkjent som adoptivforeldre. Derfor bør dere diskutere og tenke bøye gjennom slike valg før dere evt. går inn i en adopsjonsprosess.

Jeg har ikke lyst å gi så mange detaljer her inne, men kan si at to av barna var under ett år da vi hentet dem, og en var over ett år. Det tok nesten 4 år fra vi startet prosessen til vi fikk eldstemann, men det tok vesentlig kortere tid med de to andre.

Anonym poster: 660a480d9ab07b01ba5c821c77827bb0

[Sokkesko]

Jeg er enig med deg angående samboer-/ekteskap og sikkerhet, men det er ikke jeg som skal vurdere dere. Jeg skrev det bare fordi hver en minste ting som kan oppfattes som negativt kan gjøre at dere ikke blir godkjent som adoptivforeldre. Derfor bør dere diskutere og tenke bøye gjennom slike valg før dere evt. går inn i en adopsjonsprosess.

Jeg har ikke lyst å gi så mange detaljer her inne, men kan si at to av barna var under ett år da vi hentet dem, og en var over ett år. Det tok nesten 4 år fra vi startet prosessen til vi fikk eldstemann, men det tok vesentlig kortere tid med de to andre.

Anonym poster: 660a480d9ab07b01ba5c821c77827bb0

Jeg har skjønt såpass, ja. Altså, at den minste lille negative ting kan ødelegge alle sjangser der. Jeg vil derfor spørre deg om en ting til. Hvis du har peiling på det. Jeg har diabetes og mild form for asperger, vil dette virke negativt inn på det?

Lang tid, men det var verdt strevet, som du nevnte! Skal dere adoptere flere?

[Nillemor]

Dere må gifte dere ja, ellers blir det ingen adopsjon.

Du kan lese om hvordan man blir vurdert når man søker om adopsjon her: http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Adopsjon/Q-1046%20Veiledningshefte%20om%20utarbeidelse%20av%20sosialrapport%20ved%20s%C3%B8knad%20om%20adopsjon.pdf

[Sokkesko]

Dere må gifte dere ja, ellers blir det ingen adopsjon.

Du kan lese om hvordan man blir vurdert når man søker om adopsjon her: http://www.regjering...om adopsjon.pdf

Det har jeg fått med meg nå

Ah, tusen takk, skal sjekke den ut!

[Sokkesko]

Jeg mente trekk fra asperger. Det blir vel feil å si mild form for asperger. Det er bare jeg som er overbevist om at jeg faktisk har det, fordi jeg stemmer så godt på mere enn bare noen trekk. Men man skal ikke diagnotisere seg selv, har jeg hørt. Får ta en ny utredning, fordi jeg ikke er fornøyd med det jeg fikk for mange år siden.. Anyways. Vil det ha noe å si for eventuell adopsjon?

[Gjest Gjest]

Jeg er mamma til en jente fra Colombia. Først vil jeg si at å adoptere er en fantastisk måte å bli en familie på, og anbefales på det varmeste.

Jeg skal ikke si at du ikke vil bli godkjent, men det at du har diabetes type 1 og en mild form for Asperger vil bli behørig diskutert under utredningen fra barnevernet. Barnevernet skal vurdere din fremtidige omsorgsevne, og du må argumentere for din sak, gjerne underbygget med dokumentasjon fra lege. Barnevernet skal danne et helhetlig bilde av deres omsorgsevne. Barnevernet anbefaler om dere skal bli godkjent eller ikke, men det er Bufetat som godkjenner. Bufetat kan også innhente ytterligere dokumentasjon fra lege hvis de ønsker det før de fatter endelig avgjørelse.

Når den tid kommer ville jeg tatt kontakt med en av adopsjonsforeningene, for å høre deres erfaringer. Det går an å ringe anonymt.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hvorfor sier folk her at det er nesten umulig å adoptere norske barn? Det er en kronglette prosess hvor man som regel først er fosterhjem for det aktuelle barnet. Mye usikkerhet og slikt, men langt i fra umulig.

Anonym poster: 0ee2f94112bc20bdf45fdd8b7f1bfae1

[AnonymBruker]

Jeg har skjønt såpass, ja. Altså, at den minste lille negative ting kan ødelegge alle sjangser der. Jeg vil derfor spørre deg om en ting til. Hvis du har peiling på det. Jeg har diabetes og mild form for asperger, vil dette virke negativt inn på det?

Lang tid, men det var verdt strevet, som du nevnte! Skal dere adoptere flere?

Det vil nok bli vurdert nøye ja, både diabetes og evt. autismetrekk. En godt kontrollert diabetes 1 vil nok ikke være så negativt. Jeg forsto ikke helt om du hadde Asbergerdiagnose eller ikke? Har du diagnosen på papiret, kan dette være negativt, dessverre. Men det er umulig å vite sikkert. Så lenge det ikke er mangel på adoptivforeldre vil nok alt som potensielt kan bli et problem kunne telle negativt. Ta kontakt med adopsjonsforeningene eller søk etter andres historier på nett, kanskje du finner noen svar der.

Vi skal ikke adoptere flere. Kanskje vi slutter på prevensjon og ser om vi får et barn til på den måten, men egentlig har vi det veldig bra slik vi har det nå

Anonym poster: 660a480d9ab07b01ba5c821c77827bb0

[Gjest Gjest]

Det er så enkelt som at vi ønsker å hjelpe noen som kanskje ikke har det så greit, for eksempel. Det kan jo være at vi eventuellt kan være fosterhjem

Da ville jeg gått for fosterhjem-løsningen. Da hjelper dere faktisk noen. Dere hjelper ingen ved å adoptere.

Jeg kan ikke akkurat kalle meg ufrivillig barnløs. Jeg har vært gravid, men jeg mistet lille i uke 9, dessverre. Svangerskapet var ikke helt planlagt, men vi ble glade for det, så det var en sorg å miste.. Men det ga oss en sjangse til å kunne få alt sammen på stell, før vi drar barn inn i bildet. Vi ønsker oss barn, vi vil bare ha ting i orden først.

Om du ikke er ufrivillig barnløs har du ikke noe i en adopsjonskø å gjøre. Om dere kan få barn selv, så blir dere neppe godkjente for adopsjon uansett. Og dere ville i såfall fratatt noen som faktisk var barnløse muligheten til å få barn pga deres merkelige ideer.

[Kontormus]

Om du ikke er ufrivillig barnløs har du ikke noe i en adopsjonskø å gjøre. Om dere kan få barn selv, så blir dere neppe godkjente for adopsjon uansett. Og dere ville i såfall fratatt noen som faktisk var barnløse muligheten til å få barn pga deres merkelige ideer.

Dette har lite med fakta og gjøre.

For det første er det barnas fremtidsutsikter som vurderes, ikke foreldrenes. For det andre er det ikke nødvendigvis noen ulempe at de har egne barn, tvert imot. Men det er som noen sier utelukket hvis man samtidig er i en prosess hvor man forsøker å få egne.

Har en adoptivsøster selv, til tross for at mine foreldre kunne få egne. For et barn som kom fra barnehjem var det en fordel at det nye hjemmet besto av et annet litt eldre barn.

[LukaFrost]

Jeg klarer ikke å skjønne at man vil adoptere hvis man kan få egne barn. Jeg synes faktisk at de som virkelig ikke kan få egne biologiske barn skal bli prioritert forran de som skal leke idealister evt ikke tør gå gravid.

Endret 1. mai 2013 av LukaFrost

[Kontormus]

"Leke" idealister? Syns det er bra at noen ser det slik at de kan dele hjemmet sitt med noen som allerede finnes og ikke trenger eget kjøtt og blod for å danne familie. Det er sikkert mange grunner til at de som har barn fra før ønsker å adoptere.

Det er som sagt barnas situasjon som skal vurderes, ikke de voksnes.

Endret 1. mai 2013 av Kontormus

[AnonymBruker]

Hva legger du i sykdomsfri? Jeg har diabetes type 1 (den man aldri blir kvitt) og jeg har også mild asperger.. Spiller det inn? Jeg vet at mange er skeptiske til aspergere, men vi kan fungere like bra som alle andre, så den delen burde vel kanskje ikke ha noe å si?

Da vil du ikke få adoptere.

Anonym poster: bbabf20420739b7c208498dca0d419f1

[AnonymBruker]

"Leke" idealister? Syns det er bra at noen ser det slik at de kan dele hjemmet sitt med noen som allerede finnes og ikke trenger eget kjøtt og blod for å danne familie. Det er sikkert mange grunner til at de som har barn fra før ønsker å adoptere.

Det er som sagt barnas situasjon som skal vurderes, ikke de voksnes.

Jeg jobber med dette, dvs. intervjuer adopsjonssøker for evt. godkjennelse. Adoptivsøkerne blir grundig vurdert - også deres motiv for å adoptere. Vil bare presisere myndighetenes holdning til "leke idealister".

Fra http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Adopsjon/Q-0972.%20RUNDSKRIV%20OM%20UTENLANDSADOPSJON%20MED%20RETNINGSLINJER%20FOR%20UNDERS%C3%98KELSE%20OG%20GODKJENNING%20AV%20ADOPTIVHJEM.pdf : "Det har hele tiden vært norske myndigheters holdning at utenlandsadopsjon ikke kan betraktes som en form for hjelpearbeid.

Man kan heller ikke direkte bruke som sammenlikningsgrunnlag hvilke muligheter barnet ville hatt i sitt hjemland. I såfall risikerer man at terskelen for å få godkjenning til adopsjon av barn fra utlandet blir annerledes enn ved adopsjon av norske barn. Dersom man ønsker å hjelpe et barn fra utlandet finnes det også andre måter å gjøre dette på i barnets hjemland enn ved adopsjon til Norge, for eksempel gjennom fjernadopsjon eller annen form for økonomisk støtte til hjelpeprosjekter for barn. Kan barnet ikke få en tilfredsstillende omsorgssituasjon i hjemlandet vil adopsjon til søkere i utlandet være et godt alternativ.

Det er viktig å understreke at adopsjonsloven ikke hjemler en rett".

Anonym poster: b9d23e9fa09041566a28ef3a1816ec48

[Gjest Marmot]

Har en adoptivsøster selv, til tross for at mine foreldre kunne få egne.

Det er ekstremt annerledes å skulle adoptere nå, enn for bare 5 år siden, og det kan ikke engang sammenliknes med hvordan det var for 20 år siden. Det er mye strengere krav nå, samt voldsomt mange flere som vil adoptere. I tillegg har de fleste land det adopteres fra, bedre muligheter til å gi barna en god oppvekst selv. Kina er det f.eks. nær sagt umulig å adoptere fra nå.