Til dere som har/driver med selvskading

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst og deprisjoner i over et halvt år. Tror det kom som et resultat av at jeg hadde gått å ignorert psyken min i lang tid. Men det har bedret seg litt, det er mest angstfølelsen jeg sliter med. Den er ikke inni meg hele tiden, men når den dukker opp vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal gjøre. Jeg får hjertebank og får pusteproblemer og har det ordentlig vondt inni meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for å få stopp på angsten. Jeg holder alt for meg selv, det er kun én som vet ossen jeg har det, men jeg føler ikke lenger for å løpe til han med problemene mine, og jeg tror rett og slett det ble litt mye for han. Men etter en samtale med han så tok det alltid knekken på angsten.

Men til poenget: jeg fikk skikkelig angstanfalø, visste ikke hva jeg skulle gjøre, gikk sa langt til at jeg kuttet meg selv. Har drevet med stikking og slikt av selvskading før, så aldri kuttet meg til blods. Men det som skjedde var at jeg svimte av. Og jeg bare lurer på.. Er det vanlig? Jeg tåler jo blod, og har en høy smerteterskel. Så jeg syntes det var rart.

Angsten forsvant iallefall. Gidder ikke noe svar

hvor teit det er å kutte seg og at jeg trenger hjelp osv. Jo takk, jeg vet. Lurer bare på om det er vanlig å reagere slik og evt. Hvorfor kroppen min reagerte som den gjorde. Mista ikke akkurat noe særlig blod.

Anonym poster: d7b28f6aee147ab6b524f188d80e9920

[AnonymBruker]

Kroppen er svært sammensatt, og alle vil reagere forskjellig på ulike ting. Mange besvimer ved smerte. Kroppen din var sannsynligvis full av adrenalin på grunn av angstanfallet, så det kan jo hende at skaden du påførte deg egentlig var mye vondere enn det du oppfattet. Da du skadet deg utløste du mange nervesignaler om smerte, og disse måtte hjernen din takle i tillegg til alle de angst-signalene den holdt på med. Under et angstanfall foregår det signaloverføring på mange nivåer i kroppen, både hormonelt og i nervesystemet. Jeg er ingen lege, men biolog. Jeg vil anta at det rett og slett ble for mye på en gang, og at kroppen da fant det best å besvime.

Anonym poster: 5dc80380d8ac3f1727f3785a1b35bbd5