Er det noen Aspergere her?

[AnonymBruker]

Det er mange som sier at jeg må ha aspergers, men så er det mange som sier at jeg ikke har aspergers.

Skal bli utredet, men det tar sin tid.

En dame sa at jeg umulig kunne ha aspergers, da aspergere ikke klarte noenting og var veldig selvsentrerte på seg og sitt.

Selv er jeg ganske oppegående og normal, men samtidig sliter jeg veldig med sosiale ting. Jeg aner f.eks ikke hvordan jeg skal få meg venner eller kjæreste. Det har jeg aldri hatt. Eneste venner jeg har er de som har tatt kontakt med meg og dratt meg med på ting.

Noe som også skjer hele tiden er at alt jeg sier blir misforstått, og jeg feiltolker ofte det folk sier til meg.

Jeg føler selv at jeg er veldig sympatisk, men aner ikke om jeg er uempatisk...

Jeg er også veldig kunstnerisk og musikalsk. Er vel det eneste jeg er god til. Har alltid vært veldig flink til å tegne alt mulig, og spiller flere instrumenter og synger.

Imellomtiden har jeg så mange spørsmål og jeg lurer veldig på hva aspergers egentlig er?

Er alle aspergere usympatiske og uempatiske?

Er alle aspergere musikalske og kunstneriske?

Kan alle aspergere hele telefonkatalogen og alle rutetidene på tog og buss?

Anonym poster: ff9e21255e38ef325beb3fa81a8175d7

[Blod]

Jeg har aspergers, og du skal vite at alle med aspergers er minst like forskjellige som alle andre mennesker her i verden. Noen fungerer kjempebra, men ikke alle fungerer like bra.

Er alle aspergere usympatiske og uempatiske? Nei. Det er vanlig at de med aspergers ikke føler like mye empati og sympati. Men det varierer, men ikke alle er helt kalde. Mange er kjempe varme og hjertelige!

Er alle aspergere musikalske og kunstneriske? Ikke nødvendigvis. Et av kravene for å ha aspergers er at man lett henger seg opp i ting og/eller er kjempeinteressert i ett spesielt tema. Noen liker musikk men ikke alle gjør det. Mange er kreative, men heller ikke alle trenger å være det.

Kan alle aspergere hele telefonkatalogen og alle rutetidene på tog og buss? Nei, men det er vanlig at man husker ting mye bedre enn de fleste som ikke har aspergers, spesielt hvis det handler om noe som man er kjempeinteressert i!

Aspergers er en veldig misfororstått diagnose, og mange tror at alle med aspergers er like, det er helt feil. Jeg har som sagt aspergers selv, men jeg har enda ikke hørt om eller sett en eneste en som også har det, som i det hele tatt ligner på meg på noen måter. Jeg skulle ønske folk kunne få vite hvordan denne diagnosen egentlig er, hva den handler om og hvor forskjellige alle faktisk er. Bare fordi en har aspergers betyr ikke det at den personen er sånn og sånn.

For eksempel, så er det veldig veldig vanlig at man sliter sosialt. Det kan være vanskelig å føre en samtale, og det kan være vanskelig å få venner, og det kan være kjempevanskelig å beholde dem du får. Det er som om de med aspergers ikke har den sosiale delen innebygd, om du skjønner. "aspergere" har sosial intelligens, det er bare det at det kommer klosset ut. Så det kan være vanskelig å uttrykke seg som man vil, å få fram det man mener osv. Derfor blir det veldig vanskelig noen ganger, men noen sosiale egenskaper kan man faktisk lære seg ved å se på hva andre gjør

Det er jo noen fellestrekk, noen av dem har jeg skrevet litt om og svart deg på, men hvis du skal til utredning får du helt sikkert masse nyttig informasjon der

Endret 29. april 2013 av Blod

[AnonymBruker]

Jeg er til utredning nå, og det det tar tid.

Tusen takk for utfyllende svar. Det er godt vi er fler.

Jeg blir ofte misforstått og mange sier at aspergere er sånn og slik ... og de tror at alle lever i sin egen verdren og ikke klarer å fungere...

Kan jeg spørre om hvordan du fant ut av aspergersen og hvor du fikk utredning og diagnose?

Anonym poster: ff9e21255e38ef325beb3fa81a8175d7

[AnonymBruker]

http://healthmad.com/mental-health/12-common-myths-about-aspergers-syndrome/

det finnes veldig mye info om dette på nett, youtube +amazon f. eks "aspergers syndrome for dummies"

Anonym poster: 1b1dbc82f294eec5b65c2f030dc2b2f1

[AnonymBruker]

ofte kommer andre diagnoser i tillegg. 20% av dem som har aspergers syndrom(fra nå av AS)har f. eks også Tourettes Syndrom.

Jeg tror at det mange ganger kan komme andre diagnoser i tillegg selv om dette ikke nødvendigvis er Tourettes.

Hva AS er egentlig vet jeg ikke helt ennå, de tingene som beskrives er SYMPTOMENE på AS. Men kanskje det er en for mye eller for lite av bestemte signalstoffer i nervesystemet(omtrent som med fibromyalgi:

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.10997925)

i hjernen som skyldes en genetisk sårbarhet/disposisjon noe som kanskje AS er noe man får under forsterstadiet eller kort tid etter fødsel????

Anonym poster: 1b1dbc82f294eec5b65c2f030dc2b2f1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to stk, og de er vilt forskjellige og kommer ikke overens. Eneste fellestrekk er at det krever litt ekstra tålmodighet av meg som venninne. Spesielt når vi legger planer (som jeg må tilpasse deres behov) eller valg av mat (begge to er kresne i hver sin retning. Kresne som 5årige unger og NEKTER å smake på det de har bestemt seg for smaker vondt.) eller håndtering av diverse sosiale hendelser. Eks jeg begynner å gråte... og de starter å fortelle om sist de gråt heller enn å tilby klem.

Men de er helt forskjellige. Ene bor alene, jobber og har hatt flere seriøse forhold. Den andre viser ingen interesse for annet enn motorsykler og mekking - og er fornøyd med å ha fått egen sokkelleilighet hos sine foreldre. Førstnevnte forsøker (og feiler ofte) å planlegge for fremtiden og ytrer ønsker og planer. Sistnevnte lever kun i nuet og har tidenes mest skakkjørte døgnrytme. Begge er mellom 25 og 30 år.

Jeg tror ikke de kan settes i en felles bås. De er veldig i forskjellige deler av skalaen. Sånn sett kanskje greit at hele betegenlsen faller bort.....

Anonym poster: c39fc2b9e76b85d1f0a868a8e4e1e206

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to stk, og de er vilt forskjellige og kommer ikke overens. Eneste fellestrekk er at det krever litt ekstra tålmodighet av meg som venninne. Spesielt når vi legger planer (som jeg må tilpasse deres behov) eller valg av mat (begge to er kresne i hver sin retning. Kresne som 5årige unger og NEKTER å smake på det de har bestemt seg for smaker vondt.) eller håndtering av diverse sosiale hendelser. Eks jeg begynner å gråte... og de starter å fortelle om sist de gråt heller enn å tilby klem.

Men de er helt forskjellige. Ene bor alene, jobber og har hatt flere seriøse forhold. Den andre viser ingen interesse for annet enn motorsykler og mekking - og er fornøyd med å ha fått egen sokkelleilighet hos sine foreldre. Førstnevnte forsøker (og feiler ofte) å planlegge for fremtiden og ytrer ønsker og planer. Sistnevnte lever kun i nuet og har tidenes mest skakkjørte døgnrytme. Begge er mellom 25 og 30 år.

Jeg tror ikke de kan settes i en felles bås. De er veldig i forskjellige deler av skalaen. Sånn sett kanskje greit at hele betegenlsen faller bort.....

Anonym poster: c39fc2b9e76b85d1f0a868a8e4e1e206

interessant foredrag av Ulrik Fredrik Malt.

http://www.youtube.com/watch?v=ggwKXaBifYM

en jente med aspergers syndrom:

det finnes helt sikkert ulike stykegrader av dette syndromet. Men dårlig døgnrytme er vanlig. Mange har godt av å leve på en gluten og melkefri diett.

Anonym poster: 1b1dbc82f294eec5b65c2f030dc2b2f1

[Blod]

Jeg er til utredning nå, og det det tar tid.

Tusen takk for utfyllende svar. Det er godt vi er fler.

Jeg blir ofte misforstått og mange sier at aspergere er sånn og slik ... og de tror at alle lever i sin egen verdren og ikke klarer å fungere...

Kan jeg spørre om hvordan du fant ut av aspergersen og hvor du fikk utredning og diagnose?

Anonym poster: ff9e21255e38ef325beb3fa81a8175d7

Jeg var et spesielt og vanskelig barn. Mamma mistenkte vel at det var noe, allerede da. Men da jeg virkelig sleit på skolen, skjønte jo begge foreldrene mine at det var noe. Jeg fikk først diagnosen ADD da jeg var rundt 12. Jeg har gått til BUP så lenge jeg kan huske og folk der skjønte sikkert at det var mer, og etterhvert så ble jeg utredet for aspergers og det viste seg at jeg hadde det.

[AnonymBruker]

Jeg mistenker selv at jeg har aspergers. Jeg er for tiden under utredning for add, men får meg ikke helt til å bringe AS opp. Det har vært mye fokus på diagnosen, og jeg føler vel at det anses som en "motediagnose" i enkelte kretser, og da er det ekstra vanskelig å bringe det opp. Jeg har jo mine problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse, men i tillegg til dette kommer sosiale vansker. Jeg fungerte faktisk fint i skolen, jeg gikk i en veldig liten klasse, og trivdes med en ferdig oppdelt og organisert hverdag, og kjempet hard med å skjule hvor mye jeg slet når vi hadde dager som vek fra dette. Gikk mye alene på skolen, men trivdes forsåvidt med det. det var greiere å pusle for meg selv enn å forholde meg til mange andre. Jeg har utdanning og jobb, men ingen sosial omgang med noen utenom (og sliter endel på jobb også). Jeg har jobbet mye med å "lære meg" hvordan jeg skal opptre i forhold til andre, men kan ofte komme på i ettertid at der skulle jeg kanskje hilset eller lignende, eller at jeg skulle lyttet fremfor å buse ut med lignende egne erfaringer og slikt. Om noen stiller et spørsmål svarer jeg kort og konsist og gir ikke personen mer oppmerksomhet, også kommer jeg på i ettertid at det sannsynligvis var slik at de ville innlede en samtale, også fremsto jeg som en tufs istedet. -_-

Anonym poster: 29427001930add25bdeaa60f7ff2f997