Gjest M Skrevet 24. april 2013 #1 Skrevet 24. april 2013 Kan noen være så snill å fortelle meg at det bildene jeg har sett i hele dag ikke skjer nå? At det er lenge siden og over nå? Jeg er så sliten...
JustLittleMe Skrevet 25. april 2013 #2 Skrevet 25. april 2013 :tristbla: Det høres ikke bra ut. Håper det er over, men kan jeg spørre... Noe som har hendt??
Gjest M Skrevet 25. april 2013 #3 Skrevet 25. april 2013 Det er nok dessverre ikke over; bildene går i hodet mitt igjen oc igjen og igjen. Det har ikke skjedd noe spesielt nå, det er "bare" minner fra en voldtekt som liten. Tusen takk for at du ville svare meg.
Gjest Gjest Skrevet 25. april 2013 #4 Skrevet 25. april 2013 Pust. Finn et anker. Et eller annet som ikke var der når dette skjedde. Skitt au, om du ikke kommer på noe annet, bruk meg! Tilfeldig tutlete kvinnfolk på nett, som ikke får sove pga overdose sjokolade. Spill et spill. Se på et eller annet på TV. Eller youtube? Det er en uutømmelig kilde hva det nå måtte være. Og pust. Det er minner. De reiser tilbake i hjerne"veiene" dine og virker irriterende ekte, men de er ikke det. Det er bare en film, filmer gjør inntrykk, og har du forlagt fjernkontrollen kan du kanskje ikke slå den av, men du kan snu deg litt bort og studere veggen en stund. Det går over. Jeg vet ikke hvor lange dine er, men mine er mellom 2 minutter og 2 timer. Så er det "tomt". Det er et helvete når det står på, men det brenner ut på samme måte som omgangssyke. Det er noe drit på alle måter, men det tar slutt.
JustLittleMe Skrevet 25. april 2013 #5 Skrevet 25. april 2013 Det er nok dessverre ikke over; bildene går i hodet mitt igjen oc igjen og igjen. Det har ikke skjedd noe spesielt nå, det er "bare" minner fra en voldtekt som liten. Tusen takk for at du ville svare meg. Det forstår jeg veldig godt, sånne minner har jeg hatt i mange år, jeg har så vidt til dags dato (terapi med lege), bare så vidt nevnt det. Men har ikke hvert på ny timer siden, og den siste timen var vell snart en mnd siden. Det er tungt å leve med, men hva skal man gjøre Det er så vanskelig, tror liksom aldri at noen andre vill kunne forstå. Jeg synets det er bra at folk kommer ut i det "offerligne" det de følelsene. Jeg er stolt av deg. Håper en gang at det blir glemt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå