Silikonpuppene skal bort!

[Gjest Uglemose]

Hei!

Da er jeg ferdigoperert (er ts, men har byttet bruker. Ny start! )!

Jeg måtte ta to Ibux før jeg kom, samt at jeg fikk en pillecocktail når jeg kom også. Så skiftet jeg til morgenkåpe (fikk beholde buksene på, men alt annet måtte av) og ble geleidet inn på operasjonsstua. Der fikk jeg deilig narkose og da jeg våknet lå jeg i en annen seng:)

Jeg har en teip over arret, og en liten bandasjestripe rundt brystkassen over sårene. Ellers ingenting. Går med sportsbh og det støtter goft.

Best av alt: Ingen smerter! Det er selvfølgelig litt sårt akkurat der hvor såret er men ellers ingenting.

Puppene er selvfølgelig blitt mindre og litt slunkne, men ikke så ille som jeg trodde. Og det er utrolig deilig å ikke ha noe fremmed inne i kroppen lenger. Jeg ser faktisk slankere ut også, nå som ikke puppene er så store. Gleder meg også til neste svangerskap, da jeg kan amme ordentlig uten at melken må konkurrere om plassen med masse silikon.

Jippi, yahoo! Anbefaler alle som tenker på å ta de ut, å gjøre det. Hvis det ikke hadde vært for narkosen kunne jeg dratt rett tilbake på kontorjobben min rett etter inngrepet, har ingen smerter.

[Gjest Uglemose]

Sånn ser de ut etter tre uker.

Endret 12. juni 2013 av Uglemose

[AnonymBruker]

Jeg er 43 år og la inn 350 ml for ca seks år siden. Før tre barn var jeg en 70 G bryststr, etter tre barn og amminger ble jeg til en knapp 70 A og det etter å ha samlet skinnet sammen i en push opp bh. Brystene mine var ikke lenger foran på brystet, men hang flatt ned fra brystet ut til sidene under under armene. Foran på brystet var det ikke noe underhudsfett igjen, bare ribben. To skinnfiller med alt for store brystvorter som krøllet seg nederst på brystet, som to piler med brystvortene som pilspiss, uten bh,var jeg flat, slik så brystene mine ut. Jeg er en kvinnesaks kjemper og på den ene siden mot silikon, jeg er for å elske seg selv som man er, men jeg har ikke selvtillit nok til å elske kroppen min som den er, og har selv ikke i voksen alder klart å etablere den styrken. Det smerter! Jeg ser unge toppløse jenter på stranden og vakre puppefine kvinner rundt i media, og jeg er misunnelig! Det er vondt og jeg tror mange kvinner har det som meg, idieelt sett skulle man likt seg selv som man er og gitt blaffen i andre, jeg ønsker jeg var sånn....! Men jeg er glad i puppene på en måte, de har gjort en god ammejobb ,og (jeg føler meg ganske pen, så det er sagt )! Jeg la derfor inn silikon etter mye vurdering og lesing om det. Brystene ble fyllt opp og liknet på sånn de var før amminger, dog noe mer heng, men jeg ville de skulle henge over arrene og se naturlige ut, hvilket de gjør. Om jeg gjorde det for meg selv? tja, ja og nei! Jeg har mange tanker om det, de fleste sier de gjør det for seg selv, det er liksom det som er det riktige svaret, men jeg vet ikke om det er helt riktig! Jeg gjorde det for å føle meg hel, pen og sexy, kunne føle meg kvinnelig , for meg selv , for kjæresten og for andre som ser på meg! Fin føler jeg meg virkelig med de, jeg har kost meg med dem samtidig som de har plaget meg!! Litt rart framstilt og jeg skal forklare. Helt siden operasjonen,( ble blødninger og jeg måtte ha dren en uke, ubehagelig med pose med oppsamlingsblod og slange inni brystene), har jeg hatt vondt i høyre brystet, de er lagt under brystmuskelen og det føles ut som om muskelen er irritert og ligger galt. Når jeg sover, må jeg våkne opp hver gang jeg snur meg og vil ligge på siden, jeg må legge en pute under brystene for at det høyre brystet skal støttes opp. Gjør vondt når jeg strekker meg eller gjør visse bevegelser. Kunne sovet med bh, men om natten er det deilig å være fri fra "oppheng/bh" som jeg går med hele dagen. Dette tar mye av nattesøvnen min. Brystvortene har mistet sin seksuelle følelse, gjør vondt når de blir tatt på, jeg ligger ikke på magen fordi jeg kjenner med ubehag at jeg ligger på to klumper. Brystene har i det hele tatt mistet mye følelser. I sommer kjente jeg to store kuler i venstre bryst, kreft redselen slo meg! Etter første ultralyd undersøkelse på Drammen, ble jeg sendt hjem med beskjed om at her er det ingen kuler! Jeg kunne ikke slå meg til ro med det, kulene kjente/kjenner jeg jo tydelig, jeg ba om å få undersøkt det en gang til. Denne gangen viste jeg dem kulene og ba de kjenne på dem, ja da fant de dem! Jeg ble sendt ut med spøsmålstegn på hva det var, mulig brist i protesen. Jeg kunne ikke leve med spørsmålsteng! Jeg dro til klinniken jeg hadde gjort det hos, Teres Nobel klinikken, i håp om at de ville kunne kjenne igjen en lekkasje, men nei de kan ingen ting utover det å legge inn ol, de aner ikke hvordan en lekkasje kjennes ut eller hvordan en kreftsvulst ser ut om de skulle støte på en under operasjon. Jeg opplevde dem veldig "grunne" . Jeg har levd et rolig liv, ingen støt i brystet, må være en dårlig silikonprotese tenker jeg. Ingen beklagelser eller noe særlig "klokt" å si til meg. Videre ble jeg ,etter mye mas på legen min, henvist til Radiumhospitalet, der så de kulene ved ultralydundersøkelese, jeg ble "med nåde" henvist videre til MR undersøkelse. Med nåde mener jeg at det var så vidt jeg fikk MR, fordi kvinner med silikon ikke får det visst de mistenker silikon lekassje, men det var jo fortsatt usikkert hva kulene var ! Det syntes jeg var forskjellsbehandling av kvinner med eller uten silikon, bryst er bryst med eller uten innlegg og kreft kan man få uansett, kuler må undersøkes, skal vi med silikon svartelistes og bare stryke med av kreft pga manglende undersøkelese? Når det er sagt så tok de meg likevel alvorlig på Radiumhospitalet! MR viste silikon"ruptur", papirene på det, tok jeg med til Teres Nobel Klinikken, men der hevder de fortsatt at det kanskje ikke er lekkasje, jeg er satt opp til operasjon for å ta de ut. Det er heldigvis gratis å ta de ut, det skal de ha kreditt for, selv om jeg synes det er rett og rimelig, de hevder jo at silikon lekkasje er sjeldent og at "karate spark og bilkollisjon" kan forårsake det, med andre ord ganske kraftige saker skal til. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har gått med lekkasjen, kan være år, og med tanke på at jeg oppdaget det etter fem år, så er ikke innleggene gamle! Jeg vil ta dem ut, bli kvitt ødelagt implantat og smerter på det andre brystet. Men klart at jeg gruer meg til å se skinnfillene mine, så jeg klarer ikke stoppe vurdere litt om jeg skulle lagt inn nye med det samme. Selve implantatet får man på garantien, ca seks tusen kr, men operasjonen må man betale, og tenker det er best å bytte det andre også med det samme, nullstille, operasjonen kommer da ca på 25000, så det er jo litt penger! Men er ikke implantatet ødelagt, må man betale for det, derfor har det vært så viktig for meg å dokumentere det. Jeg har nok bestemt meg for å ikke legge inn nye, det skal bli deilig å ikke ha vondt mer og kunne sove på magen,kanskje får jeg tilbake følelsene i brystvortene og brystene, håper det, jeg grugleder meg, men jeg ser fram til å bli kvitt innleggene og "shiten" det har medført ... har jo også som nevnt før, medført positive ting, jeg har følt meg hel, kvinnelig, sexy og fin med de. Jeg skriver dette som min silikonpupp historie og mitt møte med klinikk og sykehusundersøkelse! Kanskje kan andre få noe ut av det jeg skriver i forhold til å legge inn! Jeg er skuffet over hvor lite vitende klinikken er i møte med dette, og det samme med sykehusundresøkelse! En ting jeg kan gi råd om, det er at silikon eller ikke, kjenner du kul i brystet og de ikke ser det på mammografi eller ultralyd, ikke gi deg innsister på at du har det! De kan enkelt sende deg hjem med kul og si du ikke har det, det kan være kreft du blir sendt hjem med!!! Og om noen har noen konkrete og gode ( ikke overfladiske )råd om hvordan å få til å elske seg selv som man er, helst noen med skikkelig hengepupper som liker å se bra ut, sexy ut og liker sex(skriver jeg fordi jeg liker sex og puppene får meg til å tenne litt mer på meg selv, hvor en rart det enn høres ut,selvom følesesløse brystvorter ødelegger noe) så ja til råd ) Har noen andre erfart noe av det samme som meg ?

Anonymous poster hash: 784e5...d90

[AnonymBruker]

Jeg har selv silikon og angrer som barE! Etter graviditet henger de noe veldig, er også klumpete og ruglete, er dette kapsel?

Dere som har fjernet silikon, hvor lenge hadde dere vondt? Når kunne dere løfte ting igjen?

Kanskje ikke så praktisk å fjerne de når man har en baby man må løfte på.

Anonymous poster hash: 8f85c...ad1

[AnonymBruker]

Dytter denne, noen flere som kan skrive om hvordan det var å fjerne silikon?

Anonymous poster hash: 8f85c...ad1

[AnonymBruker]

Jeg har fjernet små innlegg (150 ml), som lå inne i 12 år. Utgangspunktet mitt var bare smått (mindre enn 70a), men ellers fast og "pent", og innleggene var bare 150 ml, så brystene ser faktisk ikke skadet ut etter fjerning, selv om de ikke ser 20 år gamle ut lengre. De trengte noen måneder på å gå seg til, innleggene hadde klemt på vevet.

De vil jo aldri være penere etter silikon enn før, med mindre vektendring eller andre forandringer som økning i størrelse etter graviditet spiller inn.

Følsomheten må du dessverre ikke regne med å få tilbake. Det er ikke pga implantetene, men pga snittene, med kuttede smånerver som ikke har tilhelet 100%.

Anonymous poster hash: 0f284...ad9

[AnonymBruker]

Jeg har selv silikon og angrer som barE! Etter graviditet henger de noe veldig, er også klumpete og ruglete, er dette kapsel?

Dere som har fjernet silikon, hvor lenge hadde dere vondt? Når kunne dere løfte ting igjen?

Kanskje ikke så praktisk å fjerne de når man har en baby man må løfte på.

Anonymous poster hash: 8f85c...ad1

Løfte skal man jo ikke på noen uker, for å få pene arr. Jeg hadde bare litt sårsmerter, som å ha fjernet en føflekk eller sydd en flenge. Etter 2 uker hadde jeg på meg spile-bh i korte perioder selv om man ikke skal det. Følte meg ikke lenger operert, og var veldig glad for å være ferdig med hele saken.

Anonymous poster hash: 0f284...ad9

[Spretten78]

Du som hadde hard kapsel og har operert de ut, kunne du jobbe dagen etter? Jeg var på konsultasjon og fikk beskjed om at jeg burde være 14 dager sykmeldt. Og jeg Jar kontorjobb!!! Jeg kan ikke være så lenge borte fra jobb, derfor utsetter jeg hele tiden. Kan dere også si hvilken klinikk og hva dere betalte for å fjerne?

Tusen takk for svar.

[AnonymBruker]

Jeg vurderer sterkt silikon. Jeg bruker 75G, men kjæresten min vil gjerne at jeg skal få større bryster... Helst vil han at jeg skal legge på meg slik at jeg får større, naturlige hengepupper (han elsker stooore hengepupper), men selv vil jeg helst ned i vekt, å da sier han at brystene mine vil krympe og at jeg må ta silikon... Hva tenker dere om dette?

Jente 20

Anonymous poster hash: e5af6...176

[AnonymBruker]

Jeg er 43 år og la inn 350 ml for ca seks år siden. Før tre barn var jeg en 70 G bryststr, etter tre barn og amminger ble jeg til en knapp 70 A og det etter å ha samlet skinnet sammen i en push opp bh. Brystene mine var ikke lenger foran på brystet, men hang flatt ned fra brystet ut til sidene under under armene. Foran på brystet var det ikke noe underhudsfett igjen, bare ribben. To skinnfiller med alt for store brystvorter som krøllet seg nederst på brystet, som to piler med brystvortene som pilspiss, uten bh,var jeg flat, slik så brystene mine ut. Jeg er en kvinnesaks kjemper og på den ene siden mot silikon, jeg er for å elske seg selv som man er, men jeg har ikke selvtillit nok til å elske kroppen min som den er, og har selv ikke i voksen alder klart å etablere den styrken. Det smerter! Jeg ser unge toppløse jenter på stranden og vakre puppefine kvinner rundt i media, og jeg er misunnelig! Det er vondt og jeg tror mange kvinner har det som meg, idieelt sett skulle man likt seg selv som man er og gitt blaffen i andre, jeg ønsker jeg var sånn....! Men jeg er glad i puppene på en måte, de har gjort en god ammejobb ,og (jeg føler meg ganske pen, så det er sagt )! Jeg la derfor inn silikon etter mye vurdering og lesing om det. Brystene ble fyllt opp og liknet på sånn de var før amminger, dog noe mer heng, men jeg ville de skulle henge over arrene og se naturlige ut, hvilket de gjør. Om jeg gjorde det for meg selv? tja, ja og nei! Jeg har mange tanker om det, de fleste sier de gjør det for seg selv, det er liksom det som er det riktige svaret, men jeg vet ikke om det er helt riktig! Jeg gjorde det for å føle meg hel, pen og sexy, kunne føle meg kvinnelig , for meg selv , for kjæresten og for andre som ser på meg! Fin føler jeg meg virkelig med de, jeg har kost meg med dem samtidig som de har plaget meg!! Litt rart framstilt og jeg skal forklare. Helt siden operasjonen,( ble blødninger og jeg måtte ha dren en uke, ubehagelig med pose med oppsamlingsblod og slange inni brystene), har jeg hatt vondt i høyre brystet, de er lagt under brystmuskelen og det føles ut som om muskelen er irritert og ligger galt. Når jeg sover, må jeg våkne opp hver gang jeg snur meg og vil ligge på siden, jeg må legge en pute under brystene for at det høyre brystet skal støttes opp. Gjør vondt når jeg strekker meg eller gjør visse bevegelser. Kunne sovet med bh, men om natten er det deilig å være fri fra "oppheng/bh" som jeg går med hele dagen. Dette tar mye av nattesøvnen min. Brystvortene har mistet sin seksuelle følelse, gjør vondt når de blir tatt på, jeg ligger ikke på magen fordi jeg kjenner med ubehag at jeg ligger på to klumper. Brystene har i det hele tatt mistet mye følelser. I sommer kjente jeg to store kuler i venstre bryst, kreft redselen slo meg! Etter første ultralyd undersøkelse på Drammen, ble jeg sendt hjem med beskjed om at her er det ingen kuler! Jeg kunne ikke slå meg til ro med det, kulene kjente/kjenner jeg jo tydelig, jeg ba om å få undersøkt det en gang til. Denne gangen viste jeg dem kulene og ba de kjenne på dem, ja da fant de dem! Jeg ble sendt ut med spøsmålstegn på hva det var, mulig brist i protesen. Jeg kunne ikke leve med spørsmålsteng! Jeg dro til klinniken jeg hadde gjort det hos, Teres Nobel klinikken, i håp om at de ville kunne kjenne igjen en lekkasje, men nei de kan ingen ting utover det å legge inn ol, de aner ikke hvordan en lekkasje kjennes ut eller hvordan en kreftsvulst ser ut om de skulle støte på en under operasjon. Jeg opplevde dem veldig "grunne" . Jeg har levd et rolig liv, ingen støt i brystet, må være en dårlig silikonprotese tenker jeg. Ingen beklagelser eller noe særlig "klokt" å si til meg. Videre ble jeg ,etter mye mas på legen min, henvist til Radiumhospitalet, der så de kulene ved ultralydundersøkelese, jeg ble "med nåde" henvist videre til MR undersøkelse. Med nåde mener jeg at det var så vidt jeg fikk MR, fordi kvinner med silikon ikke får det visst de mistenker silikon lekassje, men det var jo fortsatt usikkert hva kulene var ! Det syntes jeg var forskjellsbehandling av kvinner med eller uten silikon, bryst er bryst med eller uten innlegg og kreft kan man få uansett, kuler må undersøkes, skal vi med silikon svartelistes og bare stryke med av kreft pga manglende undersøkelese? Når det er sagt så tok de meg likevel alvorlig på Radiumhospitalet! MR viste silikon"ruptur", papirene på det, tok jeg med til Teres Nobel Klinikken, men der hevder de fortsatt at det kanskje ikke er lekkasje, jeg er satt opp til operasjon for å ta de ut. Det er heldigvis gratis å ta de ut, det skal de ha kreditt for, selv om jeg synes det er rett og rimelig, de hevder jo at silikon lekkasje er sjeldent og at "karate spark og bilkollisjon" kan forårsake det, med andre ord ganske kraftige saker skal til. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har gått med lekkasjen, kan være år, og med tanke på at jeg oppdaget det etter fem år, så er ikke innleggene gamle! Jeg vil ta dem ut, bli kvitt ødelagt implantat og smerter på det andre brystet. Men klart at jeg gruer meg til å se skinnfillene mine, så jeg klarer ikke stoppe vurdere litt om jeg skulle lagt inn nye med det samme. Selve implantatet får man på garantien, ca seks tusen kr, men operasjonen må man betale, og tenker det er best å bytte det andre også med det samme, nullstille, operasjonen kommer da ca på 25000, så det er jo litt penger! Men er ikke implantatet ødelagt, må man betale for det, derfor har det vært så viktig for meg å dokumentere det. Jeg har nok bestemt meg for å ikke legge inn nye, det skal bli deilig å ikke ha vondt mer og kunne sove på magen,kanskje får jeg tilbake følelsene i brystvortene og brystene, håper det, jeg grugleder meg, men jeg ser fram til å bli kvitt innleggene og "shiten" det har medført ... har jo også som nevnt før, medført positive ting, jeg har følt meg hel, kvinnelig, sexy og fin med de. Jeg skriver dette som min silikonpupp historie og mitt møte med klinikk og sykehusundersøkelse! Kanskje kan andre få noe ut av det jeg skriver i forhold til å legge inn! Jeg er skuffet over hvor lite vitende klinikken er i møte med dette, og det samme med sykehusundresøkelse! En ting jeg kan gi råd om, det er at silikon eller ikke, kjenner du kul i brystet og de ikke ser det på mammografi eller ultralyd, ikke gi deg innsister på at du har det! De kan enkelt sende deg hjem med kul og si du ikke har det, det kan være kreft du blir sendt hjem med!!! Og om noen har noen konkrete og gode ( ikke overfladiske )råd om hvordan å få til å elske seg selv som man er, helst noen med skikkelig hengepupper som liker å se bra ut, sexy ut og liker sex(skriver jeg fordi jeg liker sex og puppene får meg til å tenne litt mer på meg selv, hvor en rart det enn høres ut,selvom følesesløse brystvorter ødelegger noe) så ja til råd ) Har noen andre erfart noe av det samme som meg ?

Anonymous poster hash: 784e5...d90

Du hørtes kjent ut, du har ikke tilfeldigvis fått barnebarn nylig?

Anonymous poster hash: e5af6...176

[AnonymBruker]

Jeg vurderer sterkt silikon. Jeg bruker 75G, men kjæresten min vil gjerne at jeg skal få større bryster... Helst vil han at jeg skal legge på meg slik at jeg får større, naturlige hengepupper (han elsker stooore hengepupper), men selv vil jeg helst ned i vekt, å da sier han at brystene mine vil krympe og at jeg må ta silikon... Hva tenker dere om dette?

Jente 20

Anonymous poster hash: e5af6...176

Jeg tenker at du bør kvitte deg med denne kjæresten....

Anonymous poster hash: c4901...39d