Gå til innhold

Besvimte jeg?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje rart at jeg ikke vet det selv men noe rart skjedde med meg i går.

Jeg klarte å velte koppen med varm te over handa mi og registrerte såvidt at det sved før jeg ble borte.

Det rare er at jeg hele tiden satt oppreist og stirret rett frem. Familien min stod i en halvsirkel rundt meg og prøvde å få kontakt ved å si navnet mitt.

Mamma sa at det så hinsides rart ut der jeg satt med helt tomt blikk.

Så kom jeg til meg selv igjen og kjente at det verket i handa så jeg gikk ut på kjøkkenet og kjølte ned handa i kjølig vann. Hehe, jeg felt noen tårer også men vet ikke helt om det var fordi det gjorde vondt eller fordi jeg følte meg "rar"

Noen som vet hva som skjedde med meg?

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som epilepsi.

Anonym poster: 80bbc28919402d9e0fd2ac68a2b9e868

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som epilepsi.

Anonym poster: 80bbc28919402d9e0fd2ac68a2b9e868

Nei, det tror jeg ikke. Jeg er overbevist om at det skjedde fordi jeg sølte på meg.

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

AnonymBruker
Skrevet

Jeg klatret i en klatrevegg og var ganske høyt oppe.

Klarte å slå overflaten av hånden min mot en sånn "knott" og hele kroppen min stivnet på en måte. Jeg falt ned men ble jo hengende i tauet. Da jeg kom ned sa de andre at jeg var våken, men borte i blikket. Og jeg sank bare sammen på gulvet når bena mine traff bakken. Jeg lå der en stund før jeg kom til meg selv.

Følte meg rar etterpå og måtte ligge en stund med lukkede øyner. En tåre trillet hos meg også, og jeg griner aldri.. :P

Alle synes dette var veldig rart siden jeg er en litt tøff jente, så jeg kom på dette da jeg leste innlegget ditt.

Kansje vi har et punkt på hånden? eh.. :vetikke:

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

AnonymBruker
Skrevet

Jeg klatret i en klatrevegg og var ganske høyt oppe.

Klarte å slå overflaten av hånden min mot en sånn "knott" og hele kroppen min stivnet på en måte. Jeg falt ned men ble jo hengende i tauet. Da jeg kom ned sa de andre at jeg var våken, men borte i blikket. Og jeg sank bare sammen på gulvet når bena mine traff bakken. Jeg lå der en stund før jeg kom til meg selv.

Følte meg rar etterpå og måtte ligge en stund med lukkede øyner. En tåre trillet hos meg også, og jeg griner aldri.. :P

Alle synes dette var veldig rart siden jeg er en litt tøff jente, så jeg kom på dette da jeg leste innlegget ditt.

Kansje vi har et punkt på hånden? eh.. :vetikke:

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

Kanskje det :laugh:

Jeg er heller ikke en som gråter lett. Mamma sa at jeg også stivnet. "du satt der som en saltstøtte med tomt blikk"

Hmm, jeg har alltid sett for meg at man siger sammen når man svimer av. Man blir som gele. Vi to går visst mot strømmen som stivner helt. Hehe

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje det :laugh:

Jeg er heller ikke en som gråter lett. Mamma sa at jeg også stivnet. "du satt der som en saltstøtte med tomt blikk"

Hmm, jeg har alltid sett for meg at man siger sammen når man svimer av. Man blir som gele. Vi to går visst mot strømmen som stivner helt. Hehe

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

Kansje vi ikke svimer av, men gjør noe annet? :P

"faller litt bort" liksom? Jeg har holdt på å svime av, og da ble jeg gele og seg sammen. Ble hjulpet bort på en stol og fikk noe å drikke. Måtte konsentrere meg om å puste og kunne ikke se noen ting, alt var så slørete/svart.

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

AnonymBruker
Skrevet

Kansje vi ikke svimer av, men gjør noe annet? :P

"faller litt bort" liksom? Jeg har holdt på å svime av, og da ble jeg gele og seg sammen. Ble hjulpet bort på en stol og fikk noe å drikke. Måtte konsentrere meg om å puste og kunne ikke se noen ting, alt var så slørete/svart.

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

Ja, der var vi tilbake til spørsmålet mitt. Hva i huleste skjedde? :klo:

Har aldri vært i nærheten av å svime av så jeg vet ikke.

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

Skrevet

Nei, det tror jeg ikke. Jeg er overbevist om at det skjedde fordi jeg sølte på meg.

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

Uansett hva som utløste det, er det ingen tvil om at du hadde en type anfall.

Google absenser og les litt om det.

Jeg vil sterkt anbefale å ta kontakt med lege for utredning!

AnonymBruker
Skrevet

Når du svimer av, så er du ikke "der". Du klarer ikke sitte på en stol på egenhånd eller drikke vann før du har våknet igjen.

Jeg svimer av ganske ofte (fobi), så jeg kan fortelle deg hvordan det føles. Først ser jeg stjerner som danser foran øynene, så begynner jeg å svette først i hendene, så over hele kroppen. blirr litt ustø og det er vanskelig å prate (litt som å være skikkelig full) Så stenger det seg bare ett svart hull forran meg.

Anonym poster: 39744c19a7429a83f578c40f7e8da807

AnonymBruker
Skrevet

Uansett hva som utløste det, er det ingen tvil om at du hadde en type anfall.

Google absenser og les litt om det.

Jeg vil sterkt anbefale å ta kontakt med lege for utredning!

:sjokkert:

Huff, ikke skrem meg slik da.

Jeg har aldri før hatt noe som kan ligne på anfall og har aldri svimt av så jeg tviler på at det er noe galt med meg.

Men nå ble jeg engstelig altså.

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

AnonymBruker
Skrevet

Når du svimer av, så er du ikke "der". Du klarer ikke sitte på en stol på egenhånd eller drikke vann før du har våknet igjen.

Jeg svimer av ganske ofte (fobi), så jeg kan fortelle deg hvordan det føles. Først ser jeg stjerner som danser foran øynene, så begynner jeg å svette først i hendene, så over hele kroppen. blirr litt ustø og det er vanskelig å prate (litt som å være skikkelig full) Så stenger det seg bare ett svart hull forran meg.

Anonym poster: 39744c19a7429a83f578c40f7e8da807

For meg var det slik : *velte en kopp te over handa* ---> AU----> *Borte vekk*----> *Kommer til meg selv og ser familien foran meg og kjenner at handa verker*

Ingen stjerner, svette..ingenting noe..

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

AnonymBruker
Skrevet

Når du svimer av, så er du ikke "der". Du klarer ikke sitte på en stol på egenhånd eller drikke vann før du har våknet igjen.

Jeg svimer av ganske ofte (fobi), så jeg kan fortelle deg hvordan det føles. Først ser jeg stjerner som danser foran øynene, så begynner jeg å svette først i hendene, så over hele kroppen. blirr litt ustø og det er vanskelig å prate (litt som å være skikkelig full) Så stenger det seg bare ett svart hull forran meg.

Anonym poster: 39744c19a7429a83f578c40f7e8da807

Akuratt sånn som du beskriver det der får jeg også, bare at hvis jeg rekker å sette meg ned og konsentrere meg om å puste så stopper liksom prosessen hvis jeg kan kalle det for det. Jeg har aldri fått det svarte hullet. Det hjelper også å få i seg noe vann/brus.

Men da jeg var i klatreveggen stivnet jeg liksom på samme måte som TS når hun fikk te over hånden.

:vetikke:

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

AnonymBruker
Skrevet

Akuratt sånn som du beskriver det der får jeg også, bare at hvis jeg rekker å sette meg ned og konsentrere meg om å puste så stopper liksom prosessen hvis jeg kan kalle det for det. Jeg har aldri fått det svarte hullet. Det hjelper også å få i seg noe vann/brus.

Men da jeg var i klatreveggen stivnet jeg liksom på samme måte som TS når hun fikk te over hånden.

:vetikke:

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

Ja, men hvis jeg skal rekke det, så må jeg ha en stol rett bak meg. jeg kan også legge meg ned på ryggen da, men det er ikke alltid det er mulig :fnise:

Anonym poster: 39744c19a7429a83f578c40f7e8da807

AnonymBruker
Skrevet

Ja, men hvis jeg skal rekke det, så må jeg ha en stol rett bak meg. jeg kan også legge meg ned på ryggen da, men det er ikke alltid det er mulig :fnise:

Anonym poster: 39744c19a7429a83f578c40f7e8da807

Går nok mye saktere med meg tror jeg :)

Men det er akuratt som du beskriver, stjerner forran øynene, klamme hender, svetter over hele kroppen, klarer ikke å snakke, må holde meg fast og trenger hjelp til å sette meg ned. Men jeg er glad det aldri har komt så langt som til det svarte hullet. Men er utrolig flaut når jeg er i en butikk og må finne en plass å sitte FORT :P

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

Skrevet

Når du svimer av, så er du ikke "der". Du klarer ikke sitte på en stol på egenhånd eller drikke vann før du har våknet igjen.

Jeg svimer av ganske ofte (fobi), så jeg kan fortelle deg hvordan det føles. Først ser jeg stjerner som danser foran øynene, så begynner jeg å svette først i hendene, så over hele kroppen. blirr litt ustø og det er vanskelig å prate (litt som å være skikkelig full) Så stenger det seg bare ett svart hull forran meg.

Anonym poster: 39744c19a7429a83f578c40f7e8da807

Nå ja. Jeg har også svimt av noen ganger og et par av gangene har jeg vært "halvbesvimt" om det går an å kalle det noe sånt. Dvs at jeg er så godt på vei at jeg ikke klarer kommunisere og er "tom", men siger ikke sammen og ved en anledning holdt jeg en boks i hånden som jeg ikke mistet. Men så har jeg kommet til meg selv igjen før det har gått så langt at alt blir svart.

Skrevet

:sjokkert:

Huff, ikke skrem meg slik da.

Jeg har aldri før hatt noe som kan ligne på anfall og har aldri svimt av så jeg tviler på at det er noe galt med meg.

Men nå ble jeg engstelig altså.

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

Det hadde ikke naboen heller, før hun fortalte meg om en episode som hendte en natt. Hun visste jo ikke om den, men samboeren gjorde. Jeg måtte tvinge henne på legevakten og derfra ble hun rett innlagt på nevrologisk, testet, og kom ut igjen med epilepsidiagnose.

Skrevet

:sjokkert:

Huff, ikke skrem meg slik da.

Jeg har aldri før hatt noe som kan ligne på anfall og har aldri svimt av så jeg tviler på at det er noe galt med meg.

Men nå ble jeg engstelig altså.

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

Jeg hadde alltid vært frisk som en fisk, da jeg plutselig fikk et krampeanfall etter å ha rundet tredve...

Antakeligvis er det ikke noe å bekymre seg for, men nevrologiske symptomer skal alltid tas på alvor!

AnonymBruker
Skrevet

Går nok mye saktere med meg tror jeg :)

Men det er akuratt som du beskriver, stjerner forran øynene, klamme hender, svetter over hele kroppen, klarer ikke å snakke, må holde meg fast og trenger hjelp til å sette meg ned. Men jeg er glad det aldri har komt så langt som til det svarte hullet. Men er utrolig flaut når jeg er i en butikk og må finne en plass å sitte FORT :P

Anonym poster: 63eca2cf289f2408fef7334ae57970c5

Prøv ett apotek du! DET var flaut..

Anonym poster: 39744c19a7429a83f578c40f7e8da807

Gjest snoopy_93
Skrevet

Høres ut som epilepsi.

Anonym poster: 80bbc28919402d9e0fd2ac68a2b9e868

Det var min første tanke også da ikke alle epileptikere har "synlige" anfall. Noen har et anfall der de bare sitter/står helt stille og stirrer tomt ut i luften uten at noen får kontakt med en. Har sett det med egne øyne tidligere også.

Jeg ville tatt meg en tur til legen og forklart situasjonen OG evt blitt sendt videre til undersøkelser hos en nevrolog.

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje det :laugh:

Jeg er heller ikke en som gråter lett. Mamma sa at jeg også stivnet. "du satt der som en saltstøtte med tomt blikk"

Hmm, jeg har alltid sett for meg at man siger sammen når man svimer av. Man blir som gele. Vi to går visst mot strømmen som stivner helt. Hehe

Anonym poster: 683cfc01e37cb083ae888787a901b9ce

Høres ut som epilepsi. Veldig likt anfallene samboeren min har.

Anonym poster: ea506d85e637d4e9d1d29ee6dc4589e7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...