Behandler du dine barns venner likt?

[AnonymBruker]

Håper du ikke lærer bort blærete oppførsel til dine barn da..

Huffameg, jeg omgir meg ikke med slike som er ufine med andre og godt er det. Alle andre er velkomne.

Anonym poster: 7e45958b6cc70aac01114b3d7d6a5da0

Selvsagt skal jeg lære barna mine at det er forskjell på folk.

Anonym poster: a16421a87c5a6554950c92536bcc3d70

[AnonymBruker]

Selvsagt, her får alle barn lik behandling gjør aldri forskjell i motsetning til naboen som tror de er så jævla god fordi de har mye ,mer penger enn oss, de utelater mine barn fordi de ikke er fine nok. Jeg er arbeidsledig og mannen min er sivilingeniør!

Their loss :-) synd å lære ungene at bare mennesker som har tjukk lommebok er verdt tiden deres. Høres ut som de er på vei til å oppdra en gjeng med golddiggers. like greit å ikke bry seg med slike, og la ungene velge venner som behandler de bra.

Anonym poster: 7e45958b6cc70aac01114b3d7d6a5da0

[Vera Vinge]

Barnet mitt er så lite ennå, at problemstillingen ikke er aktuell på en stund ennå her i huset. Men jeg har likevel rukket å tenke på hvordan det vil være den dagen sønnen min kommer hjem med venner med ulik bakgrunn. Jeg er lite glad i snobbing, og ville nok vært mer skeptisk til at sønnen min hadde en venn med svært rike foreldre enn en med uføretrygdede foreldre. Nå hadde jeg ikke latt dette komme i veien for hvordan jeg mottok et barn i mitt hjem når det kom til stykket, da det som de andre sier, kommer an på barnet. Men i utgangspunktet er jeg litt skeptisk til at vi bor i et nabolag med mange ressurssterke folk. Det kan skapes mye press av det, og det blir veldig homogent. Det er selvsagt positivt hvis sønnen min får venner som syns det er viktig å gjøre det bra på skolen f.eks (mannen min vokste opp i et miljø hvor det var uvanlig å være skoleflink, og hvor jeg tror han er den eneste fra barneskoleklassen som tok høyere utdanning - jeg ser ikke det som positivt heller). En av grunnene til at jeg syns det er bra, foruten at det kan oppfordre til at han gjør det bedre selv, er at jeg selv hadde en veldig skolesvak venninne som barn, og som jeg i praksis ble en slags hjelpelærer for. Jeg vil ikke at han skal påta seg et sånt ansvar.

Men nei, gode venner avhenger ikke av foreldrenes bakgrunn. Men om jeg ante at en venn hadde det vanskelig hjemme, ville jeg nok invitert dette barnet litt oftere, uavhengig av hva foreldrene jobbet med.

[edderkoppdame]

Om noen behandler barna dine annerledes TS, har det nok mer med deres oppførsel å gjøre enn med din sosiale status

Veloppdragne barn som ikke forventer servering hele tiden og som klarer å leke på egenhånd er mer enn velkomne i mitt hus. Merker det er veldig mange barn som forventer at voksne skal styre leken for dem og lurer på om det er vanlig at foreldre henger over barna sine hele tiden når de skal leke.

[Gjest Tuva]

Er det rart at barn utsettes for mobbing og sosial utfrysing? Det er foreldrene som står bak, de overfører sine holdninger til barna. Vi lever ulike liv, mye styres av tilfeldigheter.

Uansett så bør man skjønne at ikke alles liv er like, og at vi vet lite om hva som gjør at ting blir som de blir for andre mennesker.

Om man "lykkes" og kan kjøpe seg flott hus og andre flotte ting til seg selv og barna - så er det fint. Kanskje skyldes dette at man gifter seg inn i en familie med mye penger? At man er så heldig å få lov til å være frisk?

Om man ikke "lykkes" og bor i en leid liten leilighet, om feriene består av telt-turer i nærmiljøet, så er man vel verdt å være sammen med uansett?

Jeg er en av dem som "lykkes"... Har stort fint hus, hytte på fjellet, biler og båter. Jeg er takknemlig for alt dette. Det kunne ikke falle meg inn å velge mine barns venner etter hvor foreldrene er på "rangstigen"!

[La Guapa]

Vi prøver å lære våre barn at det som betyr noe er hvordan man er mot andre.

Vi lærer dem at en tittel bare er en tittel. Om du er lege trenger ikke det å bety at du er et godt menneske.

Det er desverre alt for mange som "snobber oppover" fortsatt. Når alt kommer til alt er det hvilke gode gjerninger du gjør mot andre som teller.

"Penger er bare papir" sier en god venn av oss....det sier igrunnen mye det.

Alle er like hjertelig velkommen rundt middagsbordet vårt, om far er uføretrygdet eller statsviter !

[Gjest Stella]

Så lenge barna er høflige og greie så har jeg aldri brydd meg om foreldrenes bakgrunn.

Høflighet har mer med barnas oppdragelse å gjøre enn foreldrenes bakgrunn.

[Gjest Gjest]

Så lenge barna er høflige og greie så har jeg aldri brydd meg om foreldrenes bakgrunn.

Høflighet har mer med barnas oppdragelse å gjøre enn foreldrenes bakgrunn.

Dessverre tilsier min erfaring at det er de to barna i vår sønns omgangskrets som kommer fra hjem med uføretrygdede foreldre som ikke er høflige og greie. Barna viser tydelig at de higer etter voksenkontakt og de kommer med mange frekke/spydige kommentarer som de tydeligvis har plukket opp fra voksenprat. Disse to hjemmene fungerer dessverre svært dårlig.

Jeg gjør mitt beste overfor disse to barna, men kjenner (dessverre) at jeg gruer meg til å få dem på besøk, i motsetning til når det gjelder de andre barna.

Disse to guttene er langt mer tilbøyelig til å ødelegge leker, slå og gjøre mine barn lei seg. Og foreldrene er vanskelige å kommunisere med, så jeg synes det virker veldig lite fristende å begynne å ta dette opp med dem.

[AnonymBruker]

Hvorfor sammenligningen med ufør og lege? Vaskekjerring/lege eller lagermedarveider/advokat blir mer rett. Selv om man er uføretrygdet kan man ha høy utdanning og være full i penger.

Anonym poster: a16421a87c5a6554950c92536bcc3d70

[Gjest Magdalene]

Dessverre tilsier min erfaring at det er de to barna i vår sønns omgangskrets som kommer fra hjem med uføretrygdede foreldre som ikke er høflige og greie. Barna viser tydelig at de higer etter voksenkontakt og de kommer med mange frekke/spydige kommentarer som de tydeligvis har plukket opp fra voksenprat. Disse to hjemmene fungerer dessverre svært dårlig.

Jeg gjør mitt beste overfor disse to barna, men kjenner (dessverre) at jeg gruer meg til å få dem på besøk, i motsetning til når det gjelder de andre barna.

Disse to guttene er langt mer tilbøyelig til å ødelegge leker, slå og gjøre mine barn lei seg. Og foreldrene er vanskelige å kommunisere med, så jeg synes det virker veldig lite fristende å begynne å ta dette opp med dem.

Tror nok dette er tilfeldig.

Husk at selv om man er ufør, så kan man være skikkelig mennesker.

Kjenner nesten at jeg blir litt lei meg faktisk, med tanke på at jeg er delvis ufør.

Skal foreldrene til barnas venner virkelig dømme barna mine pga jeg har blitt syk?

Jeg valgte jo ikke akkurat å bli syk, og jeg er jo den samme oppegående jenta nå som for fire år siden da jeg ble syk.

Nei, jeg håper virkelig at de ser menneskene bak stilling/jobb.

[Gjest Gjest]

Tror nok dette er tilfeldig.

Husk at selv om man er ufør, så kan man være skikkelig mennesker.

Selvfølgelig kan man være et skikkelig menneske selv om man er ufør.

Men jeg er likevel ikke enig i at det er helt tilfeldig. Når et hjem ikke fungerer på et område, vil det ofte smitte over på andre områder. Og når ingen av foreldrene er i vanlig jobb og fungerer som en vanlig del av samfunnet, så øker nok dette sannsynligheten for at noe av barneoppdragelsen også havner litt "utenfor".

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan man være et skikkelig menneske selv om man er ufør.

Men jeg er likevel ikke enig i at det er helt tilfeldig. Når et hjem ikke fungerer på et område, vil det ofte smitte over på andre områder. Og når ingen av foreldrene er i vanlig jobb og fungerer som en vanlig del av samfunnet, så øker nok dette sannsynligheten for at noe av barneoppdragelsen også havner litt "utenfor".

Ressurssvake foreldre kalles det. Det hadde de nok vært uansett om de var i jobb eller ufør.

Anonym poster: a16421a87c5a6554950c92536bcc3d70

[flickan]

Til nå har barna mine vært så små at det ikke har vært aktuelt å tenke så mye på temaet, men nå som den eldste sønnen min har begynt å få mer eller mindre faste lekekamerater i barnehagen, så er jeg glad for at den tanken ikke har streifet meg enda. Om det er noe jeg har tenkt på tidligere, så er det at dersom barna mine får seg venner som kommer fra virkelig ressurssvake hjem, så ønsker jeg å vise raushet ovenfor de barna og prøve å invitere de med på opplevelser de kanskje ikke har anledning til ellers. Også måltider, helgekos og overnattinger.

Min mor som jobbet mange år i barnevernet sa en gang til meg at mange barn er reddet av at personer utenfor familien som har fungert som en trygg og god havn der de har kunnet søke støtte, og få gode voksenpersoner å forholde seg til.

[Gjest Gjest]

Ressurssvake foreldre kalles det. Det hadde de nok vært uansett om de var i jobb eller ufør.

Anonym poster: a16421a87c5a6554950c92536bcc3d70

Absolutt. Er det ikke nettopp slike ressurssvake hjem vi diskuterer i denne tråden?

[AnonymBruker]

_{Familien til min svoger har vært ærlig på at de ikke vil at deres barn skal omgås nabobarna. Dette fordi hagen ofte er full av leker som ikke settes inn, huset er umalt og ingen av foreldrene virker særlig ressurssterke. Selv er de stikk motsatte, og omgås "de største gutta i byen", som sentrale politikere osv. En gang vi var på besøk, hadde dattera i huset (da fire år) gått inn til denne familien for å leke med barna der. Har aldri sett han så sint, han gikk rett inn og hentet henne, kom bærende hjem med ungen under armen... Husker jeg reagerte litt, men de er ellers hyggelige mennesker. Nåja, kan hende de mener at like barn leker best?}

Anonym poster: a51bdd5a862058054432fa46e447ae12

[AnonymBruker]

Absolutt. Er det ikke nettopp slike ressurssvake hjem vi diskuterer i denne tråden?

Jo, men du mente det ikke var tilfeldig at de uføre falt litt utenfor. Jeg mener det ikke har med at de er ufør å gjøre, men hvordan de er som mennesker.

Anonym poster: a16421a87c5a6554950c92536bcc3d70

[Gjest Gjest]

_{Familien til min svoger har vært ærlig på at de ikke vil at deres barn skal omgås nabobarna. Dette fordi hagen ofte er full av leker som ikke settes inn, huset er umalt og ingen av foreldrene virker særlig ressurssterke. Selv er de stikk motsatte, og omgås "de største gutta i byen", som sentrale politikere osv. En gang vi var på besøk, hadde dattera i huset (da fire år) gått inn til denne familien for å leke med barna der. Har aldri sett han så sint, han gikk rett inn og hentet henne, kom bærende hjem med ungen under armen... Husker jeg reagerte litt, men de er ellers hyggelige mennesker. Nåja, kan hende de mener at like barn leker best?}

Anonym poster: a51bdd5a862058054432fa46e447ae12

Den der fyren hadde jeg holdt på en armlengdes avstand.

[Gjest Gjest]

Jo, men du mente det ikke var tilfeldig at de uføre falt litt utenfor. Jeg mener det ikke har med at de er ufør å gjøre, men hvordan de er som mennesker.

Jeg mente at det er korealsjon mellom sannsynligheten for å være ressurssvak, å falle utenfor og å bli uføretrygdet. Alt dette er "risikofaktorere" for barns oppvekst. Og det henger jo også sammen med "hvordan man er som menneske".

Ingen av disse faktorene betyr at man MÅ være en familie med ulike problemer, men det øker sannsynligheten.

[AnonymBruker]

Jeg behandler alle barn likt, men foretrekker at barna leker med barn av foreldre som er i samme samfunnsklasse som oss, da vi ofte synes det er hyggelig å omgås med foreldrene til våre barns venner.

Like barn leker best;-)

Anonym poster: b2fca1638a1affb16035b8b23773081d

[AnonymBruker]

Jeg mente at det er korealsjon mellom sannsynligheten for å være ressurssvak, å falle utenfor og å bli uføretrygdet. Alt dette er "risikofaktorere" for barns oppvekst. Og det henger jo også sammen med "hvordan man er som menneske".

Ingen av disse faktorene betyr at man MÅ være en familie med ulike problemer, men det øker sannsynligheten.

Korealsjon? Skal du først bruke flotte ord burde det gjøres ordentlig

Anonym poster: a16421a87c5a6554950c92536bcc3d70