Gå til innhold

Pappa savner meg.


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Siden jeg fikk barn har jeg hatt ett veldig snspent forhold til min far. Han har ikke visst interesse for verken meg eller barnet mitt. I barndommen min drakk han mye og slet med psykiske problemer, noe som har preget meg mer enn han forstår.

For 7 mnd siden kom kritiserte han barnet mitt og min måte å være mor på.

Jeg kuttet kontakten med han og sa at etter alt som har hendt er det nå nok.

Min far sin familie aksepterer heller ikke meg for meg. Da jeg ligner en del på min mor. Min mor er ikke godt likt av min fars familie. Siden jeg er eneste jenten blir jeg samenlignet på en negativ måte noe som har altid gjort at jeg aldri har følt meg god nok.

Nå fikk jeg plutselig en sang av pappa på mail der han skrev at han savnet meg.

:-( Vet ikke hva jeg skal gjøre, det har kjedd så mye dumt og han tråkket over streken den gang for 7 mnd siden. Han har heller ikke stilt noe særlig opp for meg slik en pappa skal. Mye sårt.

Hva gjør jeg?

Anonym poster: 92229b05da0849eebb16559a365c2a15

Videoannonse
Annonse
Gjest Ratata
Skrevet

Jeg synes du skal i denne omgangen ta imot den utstrekte hånden og avtale ett møte hvor bare dere to er tilstede. Så kan dere få snakket ut i fred og ro hvor du konstruktivt legger frem det som har såret deg og gjort deg sint men samtidig ha et åpent sinn til hans følelser.

Håper det ordner seg for dere!

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes du skal i denne omgangen ta imot den utstrekte hånden og avtale ett møte hvor bare dere to er tilstede. Så kan dere få snakket ut i fred og ro hvor du konstruktivt legger frem det som har såret deg og gjort deg sint men samtidig ha et åpent sinn til hans følelser.

Håper det ordner seg for dere!

Pappa er veldig stolt og veldig vanskelig å snakke med. Jeg trenger også litt mer avstand nå. Jeg aksepterer unnskyldningen. men kanskje ett brev hadde holdt og ta kontakt med han når jeg er klar for det? Har ikke sett han på 5 mnd.

Anonym poster: 92229b05da0849eebb16559a365c2a15

Gjest Ratata
Skrevet

Pappa er veldig stolt og veldig vanskelig å snakke med. Jeg trenger også litt mer avstand nå. Jeg aksepterer unnskyldningen. men kanskje ett brev hadde holdt og ta kontakt med han når jeg er klar for det? Har ikke sett han på 5 mnd.

Anonym poster: 92229b05da0849eebb16559a365c2a15

Det at du ikke vil snakke med han nå, kanskje har du den samme stoltheten som han har? Jeg skjønner at du ikke vil gi uttrykk for at du kommer løpende med engang han tar kontakt om det er slik du føler det. Du vil kanskje innerst inne at et eventuelt møte skal skje på dine premisser og ikke fordi han sender en mail?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil anbefale deg å prøve nå, selv om du trenger avstand. Plutselig har 5 mnd blitt 1 år, så til 5 og plutselig er det for sent.

Pappa gjorde meg mye urett som barn, men jeg savner ham intenst allikevel. Jeg strakk ut hånden en gang og han tok den, men snudde ryggen til en gang til. Jeg strekker ikke ut hånden igjen, fordi jeg er redd for at han skal såre meg enda en gang. Frykten for at han skal avvise meg igjen er større enn muligheten for å ordne opp.

Nå har det plutselig gått over 20 år. Ikke la det bli deg også, det er ikke verdt det.

Anonym poster: e771f7e508604eba6efbf46878f83dcb

AnonymBruker
Skrevet

Det at du ikke vil snakke med han nå, kanskje har du den samme stoltheten som han har? Jeg skjønner at du ikke vil gi uttrykk for at du kommer løpende med engang han tar kontakt om det er slik du føler det. Du vil kanskje innerst inne at et eventuelt møte skal skje på dine premisser og ikke fordi han sender en mail?

Nei for jeg går bare ikke under konfrontasjoner.

Anonym poster: 92229b05da0849eebb16559a365c2a15

Gjest Ratata
Skrevet (endret)

Nei for jeg går bare ikke under konfrontasjoner.

Anonym poster: 92229b05da0849eebb16559a365c2a15

Jeg synes som en annen bruker her sier at du skal ta sjansen nå, vit at du selv iallefall har gjort et hederlig siste forsøk (jeg sier ikke at du ikke har gjort det før) Gjør det klart for han at om han bare går under konfrontasjonen så kan dette være siste mulighet for dere å få snakket ut.

Om man utsetter noe som man kvier seg for eller noe man ikke tror kommer til å gå bra så blir den dørstokken bare større og større med tiden.

Endret av Ratata

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...