Rusdrykk

[AnonymBruker]

Kva er det som er så ovgildt med å drikka seg full? I mine augo verkar det som ein kastar burt både tid og pengar, det finst andre vis å verta kjend med andre menneske utan å måtte gjera noko dumt framføre dei.

Greit nok at ein er nyfiken i slutten av tenåra, men å sjå elles vettuge menneske drikka seg frå sans og samling er berre trist. Kva er det ein eigentleg får ut av rusen?

Anonym poster: d4525584a61e302e0ebcab2505c15db0

[Pawn Hearts]

BERUS DERE!

Man bør alltid være beruset.

Her ligger hele spørsmålet.

For ikke å føle tidens forferdelige byrde

som knekker dine skuldre og bøyer deg mot jorden,

bør du beruse deg uten opphold.

Men i hva? I vin, i poesi eller i dyd etter behag.

Men berus deg.

Og hvis du undertiden våkner på en slottstrapp,

i det grønne gresset, i en grøft

eller i den uhyggelige ensomheten i ditt kammer,

og merker at rusen er mindre eller helt forbi,

så spør vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret,

alt som flykter, jamrer, ruller, synger, taler;

spør hvilken time det er.

Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret, vil svare deg:

Det er rusens time!

For ikke å være tidens pinte slave, så berus deg;

berus deg uten opphold.

I vin, poesi eller i dyd etter behag.

- Baudelaire-

Endret 11. april 2013 av Pawn Hearts

[AnonymBruker]

Mange blir mer livlige når de drikker. I stedet for å bare sitte og prate vanlig en hel kveld, blir det som regel dansing, sang, en del mer latter, folk åpner seg mer, stemningen blir bedre, og så er det alltid noen som gjør ett eller annet rart man kan le av.

Har masse gode minner fra fylla, jeg. Er glad i å ta meg en fest, og mener det er verdt både tid og penger å møtes til fest en gang i blant.

Ja, selvfølgelig er det mye dumt og umodent ute og går, men kjære vene så gøy man har det med de rette folkene og det rette humøret.

Skål for det!

Anonym poster: 64bdd67c5d014b4f0631347c9d87e4c5

[Rskre]

BERUS DERE!

Man bør alltid være beruset.

Her ligger hele spørsmålet.

For ikke å føle tidens forferdelige byrde

som knekker dine skuldre og bøyer deg mot jorden,

bør du beruse deg uten opphold.

Men i hva? I vin, i poesi eller i dyd etter behag.

Men berus deg.

Og hvis du undertiden våkner på en slottstrapp,

i det grønne gresset, i en grøft

eller i den uhyggelige ensomheten i ditt kammer,

og merker at rusen er mindre eller helt forbi,

så spør vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret,

alt som flykter, jamrer, ruller, synger, taler;

spør hvilken time det er.

Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret, vil svare deg:

Det er rusens time!

For ikke å være tidens pinte slave, så berus deg;

berus deg uten opphold.

I vin, poesi eller i dyd etter behag.

- Baudelaire-

Det er ein djupare, myrkare tone i fransk lyrikk enn i engelsk, særleg med Baudelaire og Rimbaud. Dei har slege ein tone som ingen annan, ein myrkare, villare sorgtone. Livsens skuggesidor. Avgrunnane. Men ein fårleg tone! Fårleg! For det er dauden.

Baudelaire kjem meg i tankane når eg les om Dostojevskijs lidingsliv, han òg smidde sin naud og sine lastar og sjukdom om til kunst, endå mykje av lagnaden hans var sjølvvalda.

Endret 11. april 2013 av Rskre