Mitt syn på de narkomane ute på gaten

[AnonymBruker]

Jeg syns vel kanskje denne framstillingen er vel så naiv. Å bli misbruker er ikke noe som plutselig bare skjer av seg selv helt tilfeldig. Veien til å bli misbruker består av mange valg. Det er ikke som å få en måkebæsj i hodet.

Og når man faktisk har blitt misbruker så er jo også det en vedvarende tilstand, en tilstand det er mulig å komme seg ut av. Men igjen velger mange å fortsette å være i denne tilstande, i stedet for å oppsøke hjelp og sette alle sine ressurser inn på å bli rusfri. Det er lettere og mer behagelig å fortsette og ruse seg.

Narkomane er da mennesker de og, som alle oss andre, som selv styrer over sine liv. De har jo fri vilje, og evne til å gjøre valg. Slik syn som mange her har på saken, tyder jo på at man burde umyndigjøre alle narkomane da, i og med at dere mener de ikke greier å ta valg på egen hånd. Mener dere det?

Anonym poster: 0a52f0efb08aaac1a08ebf2fd4af92f6

Selvsagt var det noe forenklet, men dersom risikofaktorene allerede er til stede, kan det faktisk være svært kort vei mellom den første eksperimenteringen og fullt misbruk.Dessuten påvirker faktisk alle avhengigheter evnen til å tenke/ta objektivt fornuftige og rasjonelle valg, og da spesielt avhengigheter som skaper så store fysiske abstinenser som mange typer narkotika. Hadde det vært så enkelt som at avhengighet ikke påvirker tankegangen ville ikke avhengigheter fantes. En person som ender opp avhengig av noe, enten det er mat eller heroin, har i utgangspunktet problemer med f.eks. egenomsorg og følelsesregulering. Dette betyr ikke at de ikke er myndige, men at det er underliggende problemer somkan gjøre det tilsynelatende umulig og svært skremmende for personen å være uten rusmidler.

Anonym poster: 1e58d5c45fffc7aa1f21f23226ff5a4e

[waco]

Selvsagt var det noe forenklet, men dersom risikofaktorene allerede er til stede, kan det faktisk være svært kort vei mellom den første eksperimenteringen og fullt misbruk.Dessuten påvirker faktisk alle avhengigheter evnen til å tenke/ta objektivt fornuftige og rasjonelle valg, og da spesielt avhengigheter som skaper så store fysiske abstinenser som mange typer narkotika. Hadde det vært så enkelt som at avhengighet ikke påvirker tankegangen ville ikke avhengigheter fantes. En person som ender opp avhengig av noe, enten det er mat eller heroin, har i utgangspunktet problemer med f.eks. egenomsorg og følelsesregulering. Dette betyr ikke at de ikke er myndige, men at det er underliggende problemer somkan gjøre det tilsynelatende umulig og svært skremmende for personen å være uten rusmidler.

Anonym poster: 1e58d5c45fffc7aa1f21f23226ff5a4e

Gjelder ikke den tankegangen i den aller høyeste grad vann også? Så det du sier er at vi mennesker er ikke frie, og vår påståtte frihet bare er en illusjon?

[Gjest Skogmann]

Jeg tenker at TS mangler forståelse av problematikken tilknyttet rus og da spesielt heroin.

ALLE som ender opp som heroinister har enten dype emosjonelle vansker, og/eller fysiske skavanker. Om det er incest, barnemishandling, andre former for omsorgssvikt, mobbing eller kroniske fysiske plager hvor hjelp fra helsevesnet har vært inadekvat.

Nedkjørte heroinister er ikke bare en helt vanlig middelklassekid som begynte med hasj, prøvde extacy på rave, tok et skudd heroin på nachspiel og var så hekta.

Så med mindre du er en kald og kynisk jævel (og da anbefaler jeg deg ikke å fortsette helsefagutdannelsen) så har du en viss forståelse for hvordan det faktisk er mulig å falle så lavt. Det er ingen heroinister som synes det er tøfft eller kult å selge kjæresten sin som hore for et skudd, eller rane gamle damer i desperasjon etter et skudd.

[AmandaVI]

Hei!

Mine meninger om de narkomane ute på gaten er at det er konsekvensene av de dårlige valgene de har tatt. De som starta med dop i voksen alder eller i såpass høy alder at de ikke kan kalles for barn lengre (etter videregående tenker jeg). De var såpass gammel at de visste at det var galt, men gjorde det allikevel.

Jeg har forståelse for og det kan forklares med at mange av de narkomane har hatt en trøblete, vanskelig oppvekst, men man har faktisk et ansvar for eget et liv og de kunne ha oppsøkt hjelp, holde seg unna miljøer hvor det er dop, velge en fornuftig retning som skole, jobb, frivillig arbeid osv

De tok et dårlig valg og det at de er ute på gata, hjemløs osv er jo en konsekvens av valget de gjorde.

Alle gjør feil her i livet, og alle mennesker kan ta dårlige valg, men noen valg er såpass skadelige at det kan ødelegge et menneskets liv.

Slik jeg tenker så er det å velge dop/narkotika som utvei når man har det vanskelig/hatt det veldig vanskelig en lettvint løsning på problemene og på noen måte et klokt valg.

Jeg synes selvsagt at de som trenger det bør få hjelp også de narkomane som vil ha det og jeg utdanner meg også til å bli vernepleier, men det er ikke narkomane jeg har tenkt å jobbe med etter utdannelsen.

Hva tenker dere?

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

Jeg tenker at med den holdningen der burde du holde deg langt unna hele og omsorgssektoren. Det du sier om "valg og konsekvenser", og bruken av ordet "narkoman" og "dop" vitner om en uvitenhet og tafatthet som ikke har noe i helsevesenet å gjøre. Og forresten, hvis du skal bli vernepleier, må du nok jobbe med svært mange rusavhengige enten du vil eller ikke. Hvis du skal jobbe med mennesker har du ikke noe med å legge deg opp i hva som er "rett" valg for andre. Medisinkunsten er grunnlagt på ideen om å være til stede for de som trenger det. Medmenneskelighet og respekt. Alle, absolutt alle, uansett bakgrunn, eller valg, kan utvikle et rusproblem. Hadde rusproblematikken i samfunnet og individuelt vært så enkelt som du legger det frem, ville det ha vært løst forlengst. Ja, de har valgt alkohol/narkotika/gambling/osv selv, men det gjør ikke problemet deres enklere, mindre reelt eller av lavere prioritet. Tross alt har de jo tatt det positive valget å be om hjelp, og det er det man skal fokusere mest på.

Jobben til en sykepleier på enhver institusjon er å følge protokollen til instansen eller institusjonen der de er ansatt, og overlate å gi rådgivning til de som er kvalifisert til det. Omsorgen man gir til mennesker som sykepleier og i hvertfall som vernepleier bør ikke være betinget. Jeg er ikke noen lege eller psykolog, men jeg vil allikevel spørre deg hvorfor du tar den utdanningen du tar nå, og enda viktigere, hva du ønsker å tilføre en arbeidsplass og menneskene der. Du spør hvilket syn "vi" har på narkomane, men hva "vi" synes om dem er ikke like viktige som hva vi synes om de som hjelper dem.

[AnonymBruker]

Hva er ditt syn, TS, på denne narkomane personen?

http://www.liveleak.com/view?i=1f4_1173505553

Anonym poster: 63fb6501d508a91a9be2a61d629db956

[AnonymBruker]

Det jeg skrev om at jeg ikle har sympati med narkomane var korttenkt av meg og absolutt ikke sant.

Jeg har forståelse for og jeg har fått mer kunnskap om dette temaet etter å ha fått flere synspunkter på saken og lest rundt.

Det er helt klart vært mye uvitenhet hos meg når jeg skrev dette.

Jeg har skjønt at det kan være mange ulike og komplekse årsaker til at de som er narkomane er der de er idag.

Men i min tankegang så er det å begynne med dop et valg man tae uansett årsaker og det mener jeg er et dårlig valg. Eller er det ikke det?

Og min tankegang har vært og fortsatt er at når den enkelte tok det valget så er det en handling ingen andre enn personen selv som har utført det og da blir det igjen selvforskyldt.

Husk at her snakker jeg om de som starter i voksen alder.

Og alle valg man tar får konsekvenser og det gjør det også når man velger å ta stoff gjentatte ganger.

De fortjener absolutt hjelp og de som trenger det og vil ha det bør absolutt få det.

Om jeg skulle jobbe med narkomane så ville ikke min omsorg vært betinget. Som en fagperson ville jeg ha prøvd å tilretttelegge og prøvd å gjøre en god jobb.

Men som vernepleier har man mange muligheter i arbeidslivet og derfor ikke nødt til å jobbe med narkomane som en bruker her mente at måtte uansett.

- TS

Jeg tenker også at man har ansvar selv også for eget liv, det gjelder alle mennesker.

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

[AnonymBruker]

Og forresten så vet ikke om innlegget mitt har blitt misforstått av flere her inne?

Det jeg sa om valg og konsekvenser i åpningsinnlegget mitt er jo det samme som jeg skrev over her.

Med andre ord at når man tar et valg så følger konsekvensene med automatisk.. De har ikke blitt misbruker over natta, det er over tid og gjentatte bruk av heroin f.eks som har ført dem der de er idag.

Skjønner ikke hva folk her har tolka ut ifra innlegget?

Jeg vet det kan ligge mye bak og har skjønt at mye kan være tilfeldigheter osv men det å flykte fra vonde følelser, vonde minner, tanker osv ved å bruke stoff fører aldri med seg noe godt.

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

[AnonymBruker]

Helt utrolig hvordan man blir stemplet som en kunnskapsløs idiot med en gang man lar være å stakkarsliggjøre andre mennesker. Jeg støtter TS fullt ut.

Gang på gang går de samme argumentene: de kommer fra vanskelige kår, har hatt det vanskelig, det var en utvei. Joda. Men det finnes svært mange eksempler på mennesker som har hatt et liv få andre kan forestille seg, men som IKKE har blitt narkomane. Alle mennesker har en historie, men til syvende og sist velger man hvem man vil bli. Dere kan mene hva dere vil om narkomane, men dette kan dere ikke skyve under teppet.

Jeg hadde et veldig urealistisk bilde av rusproblematikken før jeg flyttet til en storby for å studere og fikk sett det på nært hold. Det er snakk om sprøyter som flyter rundt i gatene hvor barn går, ekskrementer i parkområdene, innbrudd og ran i nabolagene rundt der de oppholder seg, truende atferd mot mennesker som er i samme område, gauling av full hals til alle døgnets tider, studenter og forskere ved universitetet som nærmest blir skremt vekk fra å være der etter kl 20 om kvelden, og nå senest brannpåsetting hvor det bare er en tilfeldighet at liv ikke gikk tapt (og denne kvinnen har nerver nok til å skylde på at Norge er verden rikeste land og at hun ikke har fått den hjelpa hun trenger. wow). For hver gang jeg hører om et nytt tilfelle, dør litt av sympatien min. For hver gang jeg ser mennesker kjempe for livet mot en sykdom de ikke kunne noe for, dør sympatien min ytterligere for mennesker som injiserer gift i sin egen kropp i kraft av sin FRIE VILJE. Så jeg kan ikke annet enn å lure på om dere som ikke ser disse menneskene som noe annet enn ofre som ikke hadde noe de skulle sagt for hvordan livet ble har hatt dem som naboer.

Anonym poster: 1a9b15f951787c2663074d6b4b104314

[Catgirl]

Hvorfor drikker enkelte seg stup fulle hver eneste helg? For noen av de kan ha en lignende bakgrunn som narkomaner hadde i begynnelsen, at man vil døyve smerten, angsten, bekymring for økonomiske problemer, traumatisk oppvekst osv. Alkohol og narkotika er begge midler for å slippe unna den harde virkeligheten som noen tilfeller kan bli for mye for en å takle. Så er det vel slik at når man først er blitt avhengig av disse stoffene kan det være ekstremt vanskelig å avvenne seg, det har med biologi å gjøre. Når man ruser seg settes det i gang belønningsystemet i hjernen med neurotransmittorer (dopamin bl.a).

[AnonymBruker]

Det er mange typer narkomane, de trenger ikke bo på gata og sette sprøyter. Du finner mange pillenarkomaner hjemme, som har barn og familie. Mange skjøter jobbene sine greit også. F.eks de som amputerer, de får fantomsmerter= de får smertestillende. Mange er avhengige av smertestillende året rundt. De med kraftige og kroniske smerter kan fort ty til sterkere smertestillende enn de de får av legen. De er jo da egentlig pillenarkomane, men de holder det i sjakk.

Anonym poster: bf3a601eaab146afbaa16ac53ad07478

[AnonymBruker]

Selvsagt var det noe forenklet, men dersom risikofaktorene allerede er til stede, kan det faktisk være svært kort vei mellom den første eksperimenteringen og fullt misbruk.Dessuten påvirker faktisk alle avhengigheter evnen til å tenke/ta objektivt fornuftige og rasjonelle valg, og da spesielt avhengigheter som skaper så store fysiske abstinenser som mange typer narkotika. Hadde det vært så enkelt som at avhengighet ikke påvirker tankegangen ville ikke avhengigheter fantes. En person som ender opp avhengig av noe, enten det er mat eller heroin, har i utgangspunktet problemer med f.eks. egenomsorg og følelsesregulering. Dette betyr ikke at de ikke er myndige, men at det er underliggende problemer somkan gjøre det tilsynelatende umulig og svært skremmende for personen å være uten rusmidler.

Anonym poster: 1e58d5c45fffc7aa1f21f23226ff5a4e

Så.. personen har ikke mulighet til å velge selv om han vil bruke rusmidler eller ikke, det er jo det du sier. Og da påstår jeg, at om det virkelig er sånn, så burde jo den personen umyndiggjøres. Personer som ikke kan styre hva de gjør burde jo egentlig ikke gå frit rundt på gaten en gang.

Jeg tror ikke det er sånn. Det er jo faktsk flere narkomane som har greid å slutte, ergo er det mulig, og det finnes et reelt valg.

Jeg ser ingen som bruker lignende argument mot røykere for eksempel, selv om det og er en sterk avhengighet. Holdningene til røyk har jo endret seg mye de siste årene, og det forventes generelt at folk avstår fra tobakk. Det er ingen som forsvarer røykerne med "de har nok hatt det vanskelig og trenger den trøsten røyken gir", og "det er jo ikke rart de røyker, hjelpeapparatet er ikke bra nok". Nei, for tobakksavhengighet forventes det at folk tar tak i saken selv, og gjør noe med situasjonen. Hjelpemidler er tilgjengelig, men man må selv ta initiativ til å bruke de. Og: det har funket! Masse folk har slutta etter at røykeloven ble innført og det har blitt andre holdninger til røyk.

Det hjelper ikke rusavhengige at omverden støtter opp om forestillingen av at de er totalt hjelpesløse dyr, som ikke kan bestemme noen ting i livet sitt selv. Faktisk er en slik oppfatning også ganske nedlatende. Hvis samfunnet begynner å behandle de som voksne mennesker, så kan det vel kanskje hende de begynner å oppføre seg som det og.

Anonym poster: 0a52f0efb08aaac1a08ebf2fd4af92f6

[AnonymBruker]

Hvorfor drikker enkelte seg stup fulle hver eneste helg? For noen av de kan ha en lignende bakgrunn som narkomaner hadde i begynnelsen, at man vil døyve smerten, angsten, bekymring for økonomiske problemer, traumatisk oppvekst osv. Alkohol og narkotika er begge midler for å slippe unna den harde virkeligheten som noen tilfeller kan bli for mye for en å takle. Så er det vel slik at når man først er blitt avhengig av disse stoffene kan det være ekstremt vanskelig å avvenne seg, det har med biologi å gjøre. Når man ruser seg settes det i gang belønningsystemet i hjernen med neurotransmittorer (dopamin bl.a).

Ja jeg forstår det, men det å drikke, ta narkotika osv er et valg man selv gjør og da blir det selvforskyldt. Selv om årsakene til at de velger den flukten er mange, forskjellige og komplekse.

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

[Catgirl]

Ja jeg forstår det, men det å drikke, ta narkotika osv er et valg man selv gjør og da blir det selvforskyldt. Selv om årsakene til at de velger den flukten er mange, forskjellige og komplekse.

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

Mye livet er "valg", men det er også ting som man ikke har så mye kontroll over som feks hvilken familie man blir født i eller om man blir rik, fattig, berømt osv. Det betyr ikke at man må gjøre gode valg hele tiden. Noen ganger tar man valg som en gang virket som en god idee og lenge etterpå eller når man er eldre og ser tilbake på disse valgene så ser de ikke ut som bra valg likevel (etterpåklokskap). Hvis vi hadde vært så perfekte og bare klarte å gjøre perfekte valg hele tiden er det kanskje ikke noe vits at vi er her? Tror ikke det er lett å svare på, menmen. Vi er mennesker og vi gjør feil.

Det er så mye andre mennesker gjør generelt sett som jeg ikke klarer å skjønne meg på, men for de virker det kanskje logisk og klokt. Man oppfatter ting så ulikt ettersom hvem man er og hvordan man ser verden innenfra og ut (persepsjon). Du er du og har din egen bevissthet og meninger om ting, mens en annen person kan se verden fra helt motsatt perspektiv, det er fordi vi alle er så forskjellige, særegne individer med ulike valg, mål og meninger i livet.

Man ser liksom disse narkomane fra et slags "utenifra" perspektiv med lite forståelse om hva som egentlig har skjedd eller skjer i dybden hos de og da blir det jo lett å dømme, eller jeg tror det gjelder i mange ulike sammenheng også. Fra dette perspektivet som kommer jo såklart disse narkomane ut som de ultimate samfunnstaperene.

Fra et politisk standpunkt er det vel om å finne de beste løsningene for dette narkomanproblemet i dagens samfunn, men jeg tror ikke det er bare å bare å endre de og hvordan de er i samfunnet.

[AnonymBruker]

Mye livet er "valg", men det er også ting som man ikke har så mye kontroll over som feks hvilken familie man blir født i eller om man blir rik, fattig, berømt osv. Det betyr ikke at man må gjøre gode valg hele tiden. Noen ganger tar man valg som en gang virket som en god idee og lenge etterpå eller når man er eldre og ser tilbake på disse valgene så ser de ikke ut som bra valg likevel (etterpåklokskap). Hvis vi hadde vært så perfekte og bare klarte å gjøre perfekte valg hele tiden er det kanskje ikke noe vits at vi er her? Tror ikke det er lett å svare på, menmen. Vi er mennesker og vi gjør feil.

Det er så mye andre mennesker gjør generelt sett som jeg ikke klarer å skjønne meg på, men for de virker det kanskje logisk og klokt. Man oppfatter ting så ulikt ettersom hvem man er og hvordan man ser verden innenfra og ut (persepsjon). Du er du og har din egen bevissthet og meninger om ting, mens en annen person kan se verden fra helt motsatt perspektiv, det er fordi vi alle er så forskjellige, særegne individer med ulike valg, mål og meninger i livet.

Man ser liksom disse narkomane fra et slags "utenifra" perspektiv med lite forståelse om hva som egentlig har skjedd eller skjer i dybden hos de og da blir det jo lett å dømme, eller jeg tror det gjelder i mange ulike sammenheng også. Fra dette perspektivet som kommer jo såklart disse narkomane ut som de ultimate samfunnstaperene.

Fra et politisk standpunkt er det vel om å finne de beste løsningene for dette narkomanproblemet i dagens samfunn, men jeg tror ikke det er bare å bare å endre de og hvordan de er i samfunnet.

Jeg forstår alt dette, Catgirl. Men kan du ikke svare meg på om det å være narkoman er selvforskyldt med tanke på at de har valgt stoff og har et ansvar for egne handlinger som alle andre mennesker?

Jeg har fått en mye dypere forståelse for hvorfor mange velger å ta dop, jeg forstår at mange narkomane har en vanskelig bakgrunn, traumer, overgrep, ulike forutsetninger og alt det. De fortjener respekt, de fortjener hjelp og de som vil ha hjelp bør absolutt få det.

Men jeg er forvirra nå med tanke på om det er selvforskyldt eller ikke Jeg har skjønt at det er mange ulike, forskjellige og komplekse årsaker til at de som er narkomane er narkomane. Men jeg tenker at det at de har blitt narkomane er en konsekvens av valgene de har tatt selv?

Det å få psykiske lidelser, det å bli født med utviklingshemning er f.eks IKKE selvforskyldt. Men det å velge å ta dop er jo et valg man tar selv? Selv om årsakene til kan være mye forskjellig og sammensatt..

Men det betyr ikke at de fortjener det, absolutt ikke.

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

[lurine]

Jeg lurer veldig på hvorfor du er så opptatt av skyld. Hva vil du frem til?

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hvorfor du er så opptatt av skyld. Hva vil du frem til?

Jeg vil ha en bekreftelse på min tankegang.. Jeg har som sagt fått mye mer kunnskap og forståelse for hvorfor mange av de som er narkomane er narkomane.

Men jeg klarer ikke å skjønne at det å velge å ta stoff ikke er selvforskyldt med tanke på at man selv utfører handlingene?

Det gjelder også de som starter som barn med tanke på at de utfører handlingen selv, men de kan nok ikke bli holdt ansvarlig i mange tilfeller, for de er barn.. eller hva?

Men årsakene til at noen velger den utveien skjønner jeg.. Fått en mye dypere forståelse for hvor sammensatt det kan være.

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

[Sommee]

Jeg vil ha en bekreftelse på min tankegang.. Jeg har som sagt fått mye mer kunnskap og forståelse for hvorfor mange av de som er narkomane er narkomane.

Men jeg klarer ikke å skjønne at det å velge å ta stoff ikke er selvforskyldt med tanke på at man selv utfører handlingene?

Det gjelder også de som starter som barn med tanke på at de utfører handlingen selv, men de kan nok ikke bli holdt ansvarlig i mange tilfeller, for de er barn.. eller hva?

Men årsakene til at noen velger den utveien skjønner jeg.. Fått en mye dypere forståelse for hvor sammensatt det kan være.

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

Det folk reagerer på er vel holdningen din, og fokuset på "selvforskyldt".

i trådtittelen, hva med å bytte ut "narkomane" med "de kvestede etter bilulykke som brøt trafikkreglene"?

Eller "storrøykere med lungekreft"?

Ellers fikk du en "like" av meg for det ene innlegget ditt lenger opp.

[AnonymBruker]

Men jeg klarer ikke å skjønne at det å velge å ta stoff ikke er selvforskyldt med tanke på at man selv utfører handlingene?

Det gjelder også de som starter som barn med tanke på at de utfører handlingen selv, men de kan nok ikke bli holdt ansvarlig i mange tilfeller, for de er barn.. eller hva?

Det er så enkelt som samme grunn til at noen ligger i 90 i 70-sonen. De tenker at hvis det oppstår noe så rekker de å reagere. Så skjer det noe og akkurat som i opplysningsfilmen på tv så er det akkurat for lite klaring til at de får styrt unna. Det samme gjelder med stoff. Som i reklamefilmen jeg limte inn, "Meth, not even once", folk tenker at "bare en gang skader jo ikke, bare prøve for å se", så opplever de litt av en rush og tenker at det var jo godt, "bare en gang til skader ikke". Det tenker de helt til de innser at det er ikke snakk om "bare en gang til", det er faktisk slik at 20-30 år har gått dem hus forbi og de klarer ikke å slutte.

Noen personer klarer å bare prøve en gang. Noen klarer å prøve en tid og så slutte tvert. Mange gjør det ikke, de fanges i rus-helvetet.

Dette vet jeg ikke fordi jeg trenger å høre det, dette vet jeg fordi jeg kan sette meg inn i og forstå hvordan andre har det. At du ikke klarer det er en stor varselsbjelle for min del.

Anonym poster: 63fb6501d508a91a9be2a61d629db956

[AnonymBruker]

Det er så enkelt som samme grunn til at noen ligger i 90 i 70-sonen. De tenker at hvis det oppstår noe så rekker de å reagere. Så skjer det noe og akkurat som i opplysningsfilmen på tv så er det akkurat for lite klaring til at de får styrt unna. Det samme gjelder med stoff. Som i reklamefilmen jeg limte inn, "Meth, not even once", folk tenker at "bare en gang skader jo ikke, bare prøve for å se", så opplever de litt av en rush og tenker at det var jo godt, "bare en gang til skader ikke". Det tenker de helt til de innser at det er ikke snakk om "bare en gang til", det er faktisk slik at 20-30 år har gått dem hus forbi og de klarer ikke å slutte.

Noen personer klarer å bare prøve en gang. Noen klarer å prøve en tid og så slutte tvert. Mange gjør det ikke, de fanges i rus-helvetet.

Dette vet jeg ikke fordi jeg trenger å høre det, dette vet jeg fordi jeg kan sette meg inn i og forstå hvordan andre har det. At du ikke klarer det er en stor varselsbjelle for min del.

Anonym poster: 63fb6501d508a91a9be2a61d629db956

Joda, jeg forstår det og mange skylder på omgivelsene. Og jeg er enig i det, at mange ting rundt dem kan ha svikta, men selve den handlingen og det valget om å ta stoff er det en selv som gjennomfører og tar, og det kan jeg ikke skjønne hvordan det ikke kan være selvforskyldt?

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8

[AnonymBruker]

Med ordet ''ting'' så mener jeg f.eks skolen, barnevernet, foreldre og andre.

- TS

Anonym poster: d18650762cc52d54bcf4a6c820cd11f8