Siste time hos psykologen

[Gjest Gjest]

Jeg har gått til samme psykolog i flere år og til uken skal jeg ha min siste time hos henne. Merker jeg blir veldig usikker når jeg tenker på hvordan dette blir i forhold til hva jeg skal si osv, om jeg skal takke spesielt for tiden jeg har vært hos henne (har ikke blitt spesielt mye bedre og vi ble enige sammen om å avslutte). Er det f.eks vanlig å ta hverandre i hendene/ gi en klem? Regner med noen her inne har vært i samme situasjon og kan fortelle litt om hvordan denne siste timen var

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykolog i fem-seks år, og hun jeg går til nå er min tredje.

Min første hadde jeg gått til i 1,5 år når hun skulle slutte, og det tok jeg veldig tungt faktisk. Ga henne en klem og takket for alt hun hadde gjort for meg, takket for all støtte osv. Hun var blant annet med meg i en rettsak og utallige møter med lege, politi og advokat, så jeg ble veldig knyttet til henne.

Psykolog nr to sluttet også etter 1,5 år, og hun fikk også en klem og stor takk

Hun jeg har nå blir jeg neppe å gi klem til når vi en gang skal avslutte behandlingen, rett og slett fordi hun er veldig nøye på å ikke ha noe fysisk kontakt med pasientene og er generelt veldig privat av seg. Men blir nok å ta henne i hånda og takke for alt hun har hjulpet meg med.

Anonym poster: 7ab9e0c8e73b918456819f86669851fb

[AnonymBruker]

Psykiateren jeg gikk til i 1,5-2 år pleide å klemme meg etter hver time, så ble jo naturlig på siste time og. Da måtte jeg også ta til tårene og takke for alt hun hadde hjulpet meg med. Men hun var en svært dyktig, spesiell og varm dame, som til og med sa hun nærmest så meg som en datter. Hun gikk dessverre ut i permisjon. Neste psykolog jeg var hos var jeg bare hos en kort tid, siden jeg flyttet. Da ble det nok bare et håndtrykk.

Anonym poster: 064a9126b348a623d0e2882e54a37ba0

[Chord]

Jeg husker det ble litt rart for min del, da jeg hadde min siste time. Vi hadde den faktisk ute på en kafè, og pratet bare om dagligdagse ting. Og da vi dro derifra var det som å si ha det til en helt vanlig venn. Ingen klem, ingen håndtrykk, og ingen tårevåt takk for alt han hadde gjort.

Men så sendte jeg han en liten plante etterpå (han hadde klart å tørke ut en del planter på den korte tiden jeg gikk hos han) som takk, og litt som en humoristisk greie.

Jeg tenker at du bare må gjøre det som føles naturlig akkurat der og da. Føler du for å gi en klem, så gjør du bare det