Har du skulket jobben?

[Gjest Maria_Marihøne]

Nei. Jeg har tatt fridager bare for å være hjemme å sløve, men ikke egenmld.

Men jeg har sikkert brukt egenmeldinger på ting som andre mener er tull. Men aldri følt at jeg har skulket, nei.

[Leifern]

Er nok derfor kvinner har så høyt sykefravær. Var jentene som skulket mest på skolen, også.

Siden kvinner forventes å ha høyere fravær enn menn, er det rett og rimelig at lønna er noe lavere. Selv om den ofte faktisk ikke er det, når det er snakk om akkurat samme jobb.

Endret 9. april 2013 av Leifern

[Leifern]

Vi er ikke alle roboter, og vi trenger alle litt fri innimellom! Regner med jeg kommer til å få pepper av arbeidsmoralmafiaen for å si dette!

Det er greit å ta seg fri, men det er ikke greit at du får betalt for det. Denslags sliter mye på velferdsordningene våre, gratispassasjerer som utnytter systemet. Det er intet annet enn svindel, altså økonomisk kriminalitet.

Endret 9. april 2013 av Leifern

[AnonymBruker]

Jeg skulker jobben rett som det er, mye fordi sjefen min er min egen mor.

Dog er det lenge siden sist, hvertfall ett år. Da tok jeg noen glass vin for mye hjemme hos en venninne midt i uka og endte kvelden med hodet nedi bøtta

Anonym poster: 6b17de537ebdf892e3caeb99b4270046

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er greit å ta seg fri, men det er ikke greit at du får betalt for det. Denslags sliter mye på velferdsordningene våre, gratispassasjerer som utnytter systemet. Det er intet annet enn svindel, altså økonomisk kriminalitet.

Jeg er helt enig i det. Men i de fleste jobber har man begrenset antall egenmeldinger. La oss si at TS hadde 4 egenmeldinger á 3 dager i løpet av et kalenderår. Om hun er borte 3 dager pga sykt barn, og deretter 3 dager pga behov for alenetid, er dette akkurat like belastende for staten/skattesystemet som at hun hadde vært hjemme 2 ganger med sykt barn. Hvis hun i tilegg ikke tar ut flere egenmeldinger det året, tør jeg påstå at det ikke er noen forskjell. Problemet oppstår først hvis hun ikke har flere egenmeldinger igjen fordi hun har skulket bort alle.

Jeg sier ikke dette for å rettferdiggjøre jobbskulking generelt, bare for å påpeke at noen ganger synes jeg det er greit. Og at TS er hjemme for første gang på 8 år synes jeg definitivt ikke er å "slite på velferdsordningene".

[AnonymBruker]

I min tidligere jobb tok jeg både "sykt barn" og egenmelding. Jeg var bare så sinnsykt sliten av å balansere en jobb hvor det ikke holdt å jobbe 8-16 dersom du skulle gjøre jobben ordentlig og fikk aldri betalt for overtid med krevende omsorgsjobb hjemme. Har overhode ikke dårlig samvittighet. I nåværende jobb så går jeg på jobb når jeg kanskje burde ha vært hjemme.

Anonym poster: 7bcd6dbabc806b3c351d846bbecdee09

[Leifern]

noen ganger synes jeg det er greit.

Det er svindel, som går ut over bedriften og kollegene. Har man lyst på en fridag, så får man avspasere eller ta en feriedag.

Kanskje det også er greit å stjele en tusenlapp eller to fra kassa til nærbutikken? Noen ganger, bare det ikke skjer så ofte?

Det du skriver ellers om at "så lenge man har egenmeldingsdager å gå på", så er det greit, det sier det meste. Sykelønnsordningen er altfor god som den er, så det er jo ikke rart mange fristes til å svindle litt.

Det er sånt som dette som gjøre at man burde hatt en karensdag, altså at man ikke får betalt for første dagen man er syk/"syk".

[AnonymBruker]

Ja, herregud, et par ganger. Men jeg har også jobbet gratis i 80 timer, på søndager uten å få et øre ekstra, betalt lunsj for businesspartnere, og har ikke et øyeblikks dårlig samvittighet.

Anonym poster: 46ccbaf5fe81e905ff482e27c4f79832

[Timseh]

Aldri. Det er vanskelig å skulke jobben når man er arbeidsnarkoman og skulle ønske man kunne jobbe mer enn 250 t i mnd (i flere firmaer)

[AnonymBruker]

Ja mange ganger, sikkert 20-30 ganger over de siste 7 årene. Jobber innen helse og vi har flust av egenmeldinger å ta av. Ingen finner det selvfølgelig ut at man ikke er syk, hvordan skulle de greie det?

Anonym poster: 5aa9aee75ca59844a41903a1bd58a4d2

[Anglofil]

Nei, jeg har aldri skulket jobben. Derimot skulket jeg på videregående nå og da, rett og slett fordi mobbingen til tider ble så vond og intens at jeg var nødt til å ta noen time-outer og få en pause. Det var slik jeg klarte å overleve på vgs.

Mvh Yvonne

[ninuska_]

Jeg er litt todelt i spørsmålet. Jeg har aldri skulket som frisk for å ha fri. Jeg har skulket etter lang sykdom hvor jeg har kanskje akkurat har vært i stand til å dra på jobb - men jeg har valgt å bli hjemme en dag lenger for å være helt opplagt og klar for jobb.

Endret 10. april 2013 av ninuska_

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri skulket jobben. Derimot skulket jeg på videregående nå og da, rett og slett fordi mobbingen til tider ble så vond og intens at jeg var nødt til å ta noen time-outer og få en pause. Det var slik jeg klarte å overleve på vgs.

Mvh Yvonne

Håper du har klart deg bra, til tross for mobbingen.

Selv har jeg aldri skulket jobben, men på VGS, derimot, var jeg av og til mentalt sliten av at medelevene tok så lite hensyn til de av elevene som faktisk ville studere og lære noe (jeg gjorde dessverre den tabben å ikke lese meg opp nok om de ulike VGS når jeg skulle søke, søkte bare på den nærmeste skolen), så jeg tok meg noen time-out for å kunne konsentere meg om skolen og fagene.

Året etter søkte jeg meg bort til en annen VGS. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for de gangene jeg tok meg "fri" på VGS første året.

Anonym poster: 90dcf6f91622ef0dec9e1ef61ce28d07

[Zzyzx]

Ja jeg har skulket jobb. Men det er mange år siden. Det er ingen unnskyldning for det, og jeg skjemmes litt den dag i dag over at jeg har gjort det. Arbeidsmoralen min har vokst en del siden den gang. Nå har jeg også behov for egentid innimellom, men det ordner jeg med å ta ut ferie eller avspasering. Siden jeg nå jobber turnus, så er egentiden "lagt inn", og det er ikke så mye behov for det heller.

[The Kitten]

Nei, jeg har aldri skulket jobben.

[Rainbow]

Aldri. Jeg jobba så hardt og var så pliktoppfyllende og selvutslettende at jeg ble utbrent i flere år etterpå. Så jeg kunne sikkert lært noe av at det er lov å ta pause, selv om det ikke er bra å ta den pausen fordi man bare har lyst, mer fordi man virkelig trenger det. Jeg hadde to dager fravær på fem år. Migreneanfall og halsbetennelse/noe sånt - kunne i alle fall ikke prate uten å få hosteanfall, og trengte stemmen i jobben.

[Gjest gurimalla]

Jeg er helt enig i det. Men i de fleste jobber har man begrenset antall egenmeldinger. La oss si at TS hadde 4 egenmeldinger á 3 dager i løpet av et kalenderår. Om hun er borte 3 dager pga sykt barn, og deretter 3 dager pga behov for alenetid, er dette akkurat like belastende for staten/skattesystemet som at hun hadde vært hjemme 2 ganger med sykt barn. Hvis hun i tilegg ikke tar ut flere egenmeldinger det året, tør jeg påstå at det ikke er noen forskjell. Problemet oppstår først hvis hun ikke har flere egenmeldinger igjen fordi hun har skulket bort alle.

Jeg sier ikke dette for å rettferdiggjøre jobbskulking generelt, bare for å påpeke at noen ganger synes jeg det er greit. Og at TS er hjemme for første gang på 8 år synes jeg definitivt ikke er å "slite på velferdsordningene".

Det er slike holdninger som setter sykelønnsordningen i fare. Karensdager eller redusert dekning er sannsynlige konsekvenser. Takk skal dere faen meg ha - jævlig snylterne!!!

[Jenna]

Vet ikke helt om det teller som skulking, men skippet jobben ett par ganger i løpet av årene jeg har jobbet uten å være direkte syk. I disse tilfellene har jeg vært så utslitt på grunn av ekstra og doble vakter at jeg har begynt å gråte på morgenen mens jeg ordnet meg for å dra på jobb.

[Cata]

Har aldri skulket verken jobb eller skole. Sist jeg var syk (influensa) så tok jeg en hel egenmeldingsdag og deretter brukte jeg avspaseringstimer for å justere arbeidstiden i forhold til det jeg kjente jeg orket. Har fleksitid og avtalte med sjefen at jeg kunne gjøre det sånn, siden jeg var delvis søvnløs pga kroppsverk og tett nese, og det derfor var tungt å stå opp grytidlig.

[Anglofil]

Håper du har klart deg bra, til tross for mobbingen.

Ja, det har jeg, heldigvis. Jeg flyttet vekk fra miljøet og har aldri sett dem igjen, og det er kanskje like greit.

Mvh Yvonne