Rettferdig fordeling?

[AnonymBruker]

Jeg er samboer og har pga fødselspermisjon 80 prosent lønn. Samboer eier huset og alt annet av verdi. Han har en godt betalt jobb ( jeg vet ikke hvor mye, men utifra hva han jobber som, vet jeg det er en god lønn ), og jeg får utbetalt knapt 15 000 per mnd. Jeg betaler husleie 7000 kr samt alt av klær, kremer osv til baby, samtidig som jeg betaler mesteparten av matutgifter, blomster etc vi trenger i det daglige. Han går kun på butikken hvis vi mangler noe/ har glemt noe. Etter alt av utgifter er betalt, har jeg ikke råd til noe som helst, - ikke klær,ikke bursdagsgaverm ikke tannlege, - absolutt ingenting, og nå merker jeg at jeg rett og slett begynner å bli litt deppa.

Jeg har tatt dette opp flere ganger, sagt at vi må ha en felles matkonto der vi begge setter inn penger- jeg har skaffet oss to bankkort og en egen konto også, men han vil ikke. Så, er det jeg som er urimelig? Hvordan ser dere andre på dette, og hva hadde dere gjort? Selv tenker jeg at jeg fra neste mnd skal si at jeg kun kan bruke 1250 kr pr uke på mat, og er det noe han vil ha utover dette, får han kjøpe det selv.

Anonym poster: 05053214543cc2ffae4553f6a5b05cce

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig. Selvsagt skal dere dele alle felles utgifter, enten 50/50 eller etter inntektsforhold (altså han betale mer enn deg). Er det felles barn? I såfall er dere jo en liten familie nå. Han oppfører seg som en umoden guttunge og bør absolutt se å vokse opp. Det er på høy tid at dere snakker om penger. Høres unektelig rart ut å ha familie med en du ikke en gang vet hva tjener...Han har valgt å være samboer, valgt å få barn, og må dermed innse at dere er en husholdning SAMMEN, ikke hver for dere. Sier ikke at dere skal ha helt felles økonomi, da bør dere gifte dere først, men alt som er av felles utgifter i hverdagen synes jeg dere skal dele. At han har mer igjen skyldes jo at han tjener godt. Det må være lov. God lønn kommer heller ikke av seg selv. Samtidig synes jeg han bør ha interesse av at du skal ha det godt også, slik at han tar en større del slik at du sitter igjen med litt til deg selv og evt sparing også. Viktig for deg å få spart opp en liten backup i tilfelle forholdet ryker. Da står du der uten noenting. Det er helt urimelig av han å ikke ville være med på en slik fordeling.

(Er det derimot ikke hans barn, så er det vel ikke unormalt at du betaler utgifter for ditt barn, frem til dere en dag gifter dere. Hvis ikke han VIL bidra da, mange menn synes jeg det er helt greit også. Men man kan kanskje ikke kreve at han skal forsørge andres barn, da du sikkert også får barnebidrag fra far. )

Det skremmer meg i dette landet hvor lite interessert menn er i å forsørge familien sin på en skikkelig måte. Det er en dårlig trend.

Anonym poster: 8e6d51471b1c54c0e4f8029e163b2879

[AnonymBruker]

Samboerfella!

Anonym poster: 22582f0a7a0c738d1c5b2c2dfc8d41f3

[AnonymBruker]

Samboerfella!

Anonym poster: 22582f0a7a0c738d1c5b2c2dfc8d41f3

Heller kvinnefella... Idiotiske kvinnfolk, altså.

Kvinnfolk sjæl.

Anonym poster: 167af2688c5cae4c4d787647242c10dd

[AnonymBruker]

Jeg er enig at dette er kvinnefella. Han betaler for huset, og opparbeider seg gode verdier. Du bruker alt av penger på løpende utgifter som ikke gjør at du opparbeider deg noen form for verdier.

La han betale halvparten av husleien. Om han eier huset, så betaler du 50% av den, og la han få purring hvis han nekter. Mat kan det være like greit å la det bli tomt, og la han komme hjem til et tomt kjøleskap, tomme skuffer, tomme skap. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å leve med det der. Dette ville gjort meg deprimert å leve sånn.

Anonym poster: 0bd8db897e8389572356852cd67687d7

[AnonymBruker]

Dere har barn sammen, og så holder dere på slik? Totalt idioti. Dere burde ha felles økonomi og dele eiendeler 50/50.

Anonym poster: 7da2f1df0834fca4c6b54f14096c449b

[AnonymBruker]

Jeg gikk i samme felle, og vi ble skilt til slutt.

Jeg hadde ingen penger igjen etter regninger og mat, mens han mekket på bil, kjøpte hifi, dro på konserter osv. Jeg tok det opp utallige ganger, men det løste seg ikke. Tilslutt flyttet jeg fra han.

Anonym poster: 24567a107b2509ac7a04fe6ce5a499ad

[Marwel]

Du betaler 7000 i husleie og alt av mat til dere begge og utstyr til baby?

I realiteten så er jo du da med på å betale ned hans boliglånm samtidig som du betaler driftsutgifter for han.

Jeg kjenner jeg blir så sint når jeg leser dette, at jeg får fryktelig lyst til å si han noen sannhetens ord hvor stor egoistisk idiot han er. Samtidig skjønner jeg ikke hva du tenker på ts? Om mannen din har så god lønn og faktisk setter deg i en slik situasjon som du er i nå, så er han endten utrolig gjerrig eller så utnytter han deg bare. Antagelig er det en kombinasjon av begge deler.

Tror jeg aldri har hevet meg på skrikekoret som hyler "dump han!" her på KG, men om ting er slik du beskriver så må jeg i dette tilfellet gjøre det!

Det du burde betale:

-maks 50% av renteutgifter på boliglån. Ingenting på avdrag.

-maks 50% av strømutgifter.

-maks 40-45% av matugifter (husk han spiser sikkert mer enn deg) Du får nekte å handle om han ikke vil bidra. Evt handle kun til deg.

-50% av annen husholdning.

-50% av barnets ugifter.

-50% på tv/internett. Ingenting av evt sportspakker som han har nytte av.

Om han virkekelig elsker deg så setter han deg ikke i en så kjip situasjon.

[Gjest O___o]

Jeg er samboer og har pga fødselspermisjon 80 prosent lønn. Samboer eier huset og alt annet av verdi. Han har en godt betalt jobb ( jeg vet ikke hvor mye, men utifra hva han jobber som, vet jeg det er en god lønn ), og jeg får utbetalt knapt 15 000 per mnd. Jeg betaler husleie 7000 kr samt alt av klær, kremer osv til baby, samtidig som jeg betaler mesteparten av matutgifter, blomster etc vi trenger i det daglige. Han går kun på butikken hvis vi mangler noe/ har glemt noe. Etter alt av utgifter er betalt, har jeg ikke råd til noe som helst, - ikke klær,ikke bursdagsgaverm ikke tannlege, - absolutt ingenting, og nå merker jeg at jeg rett og slett begynner å bli litt deppa.

Jeg har tatt dette opp flere ganger, sagt at vi må ha en felles matkonto der vi begge setter inn penger- jeg har skaffet oss to bankkort og en egen konto også, men han vil ikke. Så, er det jeg som er urimelig? Hvordan ser dere andre på dette, og hva hadde dere gjort? Selv tenker jeg at jeg fra neste mnd skal si at jeg kun kan bruke 1250 kr pr uke på mat, og er det noe han vil ha utover dette, får han kjøpe det selv.

Anonym poster: 05053214543cc2ffae4553f6a5b05cce

Pass på kvinnefellene

Som kvinne er det flere økonomiske feller vi må passe oss for. Jeg synes det er flott å ha den innstillingen at det skjer ikke meg….men beklager jenter, statistikken taler imot oss. 50 prosent skiller seg, vi gifter oss med eldre menn og vi lever lenger enn de, og vi blir dessverre oftere ufør. Det er derfor viktig å sørge for å ha de riktige avtalene på plass slik at du ikke sitter igjen med økonomisk hodepinne.

Parfellene

I ett forhold tenker man selvsagt at man skal være sammen for alltid. Og det er nettopp i den kjærlighetsrusen at det er viktig å være edru nok til å skrive de riktige avtalene. Begynner forholdet å skrante kan det bli helt feil å snakke om å sikre seg i tilfelle brudd.

Råd til samboere:

Kjøp deg inn i samboerens bolig. Flytter du inn i samboeren sin bolig må du tenke deg godt om. Ofte er det slik at kvinnen betaler for interiør, møbler, oppussing osv. Du er altså med på å øke boligens verdi, men ryker forholdet sitter du igjen med null.

Skriv samboerkontrakt. Kun 1 av 5 har utarbeidet en samboeravtale. Samboerkontrakten vil være til stor hjelp ved et brudd. Men, husk at den gjelder kun i levende livet. Det er derfor viktig å skrive testament.

Skriv testament. Kun 13 prosent samboere har utarbeidet testament. Det er skremmende få, særlig med tanke på hvilke økonomiske konsekvenser det kan få. Uten felles barn (eller venter felles barn) har du ingen arverett. Med testament kan du testamentere bort alt. Har dere fellesbarn har du kun en begrenset arverett på 4G (316 864,-).

Sørg for å ha livsforsikring. Med en begrenset arverett kan det være lurt med en livsforsikring i tilfelle død. Tenk på at du vil sitte igjen med de samme utgiftene, men kun ha én inntekt. Har dere felles barn kan du sitte i uskifte, men særkullsbarna må du skifte med. Det kan derfor være lurt å ha noen ekstra midler til å betale dem ut med. Utbetalingen på forsikringen bør gjenspeiles i den gjelden dere har sammen.

Råd til ektefeller:

Invester arven. Hovedregelen som gift er at eiendeler eller verdier man hadde med seg inn i ekteskapet, arv eller gaver du har fått i løpet av ekteskapet kan holdes utenfor delingen. Men, en felle som vi kvinner kan falle i når det gjelder arv er at vi bruker den opp på ferier, interiør eller annet forbruk. Arvepenger som ikke kan spores, kan du ikke kreve å få med deg ut.

Gå ikke særeiefellen. I følge SSB gifter vi oss med eldre menn, i gjennomsnitt fire år eldre. Menn tjener også mer enn oss. Kun i ett av fire parforhold tjener kvinnen mer enn mannen. Noen menn kan altså foreslå at han skal ha særeie, men tenk deg godt om før du godtar det.

Skriv testament. Kun 9 prosent ektefeller har skrevet et testament. Har dere ikke felles barn, vil du kun arve halvparten, minimum 6G. Resten går til svigermor eller søsken. Med testament kan du arve alt.

Sørg for å ha livsforsikring for å kunne slette hele eller deler av gjelden samt betale ut eventuelle særkullsbarn ved død.

Uførefellen

Det er flere helseplager blant kvinner og vi blir oftere uføretrygdet enn menn. 57 prosent av alle uførepensjonister i dag er kvinner. Spørsmålet vi må stille oss er om vi klarer å leve med en halvert inntekt. Hvis ikke er du nødt til å sørge for å ha en forsikring som dekker uførhet. Ikke len deg tilbake og tro at du er forsikret gjennom jobben, undersøk det.

Deltidsfellen

Hele 40 prosent kvinner og 14 prosent menn jobber deltid. Ofte er det kvinnen som blir hjemme for å få tidskabalen til å gå opp. For å kunne gå hjemme er man nødt til å ha økonomi til det. Men det mange glemmer er den fremtidige økonomien. Nemlig pensjonstilværelsen. Er du derfor hjemmeværende eller jobber redusert kan det være lurt å få kompensasjon fra mannen. Eller spar selv. Men, sørg for at pengene holdes utenfor en evt. skilsmisse. For å holde de utenfor en deling kan du spare i private pensjonsordnings produkter eller lage en ektepakt. Det kan derfor være greit å regne ut hvor mye deltidsarbeidet vil koste deg.

-SunnØkonomi.no

[Leifern]

Jeg betaler husleie 7000 kr

Hvorfor betaler du så mye?

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, og ikke fullt så mye takk for de av dere som ytrer at mannen utnytter meg, at jeg bør kvitte meg med han, eller at jeg er idiot. Spar dere synsingen - ikke har jeg bedt dere analysere forholdet mitt, og ikke vet dere mer enn det jeg har opplyst dere om. Det er sikkert godt ment, men jeg mener det blir litt vel drøyt å komme med slike karakterisika og så drastiske "råd" til et menneske dere overhode ikke kjenner.

De 7000 kr i husleie dekker halve huslånet, Internett, strøm etc. Jeg tror han rett og slett ikke FORSTÅR at når jeg sier at alle pengene mine er brukt på forbruk etc,så forstår han ikke at det faktisk er bokstavelig ment. Han har alltid penger uansett, og forstår ikke at tomt betyr TOMT. Skjønner jeg må ta mer tak i problemstillingen før det går for langt, og får sette meg i tenkeboksen på nytt.

Anonym poster: 05053214543cc2ffae4553f6a5b05cce

[AnonymBruker]

Du bør ikke dekke halve huslånet hvis du ikke har eierandel i huset. I tillegg bruker du opp alle pengene dine på ting som kommer begge dere til gode. Hvis det blir slutt sitter du igjen med ingenting av verdi, mens han har både hus og sparepenger.

Jeg er enig i at det har vært litt drøy språkbruk, men realiteten er at mange kvinner har gjort samme feil før og angrer bittert på det i ettertid.

Anonym poster: 22582f0a7a0c738d1c5b2c2dfc8d41f3

[Marwel]

Tusen takk for svar, og ikke fullt så mye takk for de av dere som ytrer at mannen utnytter meg, at jeg bør kvitte meg med han, eller at jeg er idiot. Spar dere synsingen - ikke har jeg bedt dere analysere forholdet mitt, og ikke vet dere mer enn det jeg har opplyst dere om. Det er sikkert godt ment, men jeg mener det blir litt vel drøyt å komme med slike karakterisika og så drastiske "råd" til et menneske dere overhode ikke kjenner.

Jeg har sett så mange venner havne i denne situasjonen at det er helt skremmende. Derfor slike sterke menginger, da jeg har sett hvor bitter vedkommede som har betalt alt og som sitter igjen med ingenting blir ved brudd. Dessuten skriver du at du ikke har råd til noe til deg selv eller gaver til andre, og at du begynner å bli deppa. Slik som du skriver det så er det kanskje ikke noe rart at du får reaksjoner?

Det er faktisk dumt av deg å gå med på slik økonomisk styring, også når du sier at du kun vil bruke 5000 i mnd på mat og la han betale resten. Det er jo godt over halve matugiftene om dere spiser normal mat.

De 7000 kr i husleie dekker halve huslånet, Internett, strøm etc. Jeg tror han rett og slett ikke FORSTÅR at når jeg sier at alle pengene mine er brukt på forbruk etc,så forstår han ikke at det faktisk er bokstavelig ment. Han har alltid penger uansett, og forstår ikke at tomt betyr TOMT. Skjønner jeg må ta mer tak i problemstillingen før det går for langt, og får sette meg i tenkeboksen på nytt.

Må påpeke enda en gang at du burde ikke betale på halve huslånet hans, kun halvparten av rentene. Om du skal betale halvparten av huslånet bør du få en eierandel tilsvarende det - nedbetalt del av bolig før du flyttet inn.

Siden han tjener en del mer enn deg og dere har felles barn så kanskje dere burde dele utgiftene slik at dere enten sitter igjen med like mye lommepenger pr mnd, eller sitter igjen med like sto prosentandel av inntekt.

Lykke til ts! Håper virkelig det ordner seg, for å haven i en slik situasjon som venner av meg det unner jeg ingen.

Anonym poster: 05053214543cc2ffae4553f6a5b05cce

[Leifern]

Om du har betalt halvparten av avdragene hans (altså når man ser bort fra renter), så bør du enten kreve å få det tilbakebetalt eller en tilsvarende eierandel i huset med tanke på hva du har dekket. Om du har rett på det er en annen sak, men uansett må du gjøre noe med situasjonen, du kan ikke gi så mye penger til ham og få så lite igjen for det, det er bare dumt.

[Athene]

Jeg trur du skal tenke litt gjennom hva du er i ferd med å rote deg inn i her.

Hva hadde du betalt i husleie dersom du ikke var sammen med samboer? Neppe 7 000 i måneden med mindre du skulle hatt en pen toroms innenfor ring 3. Personlig hadde jeg krevd å enten kjøpe meg gradvis inn gjennom avdrag, eller flytte til et sted der jeg hadde råd til å være medeier.

Videre - hvorfor har dere ikke felleskonto? Det hadde jeg og mannen lenge før vi ble gift. Det blir alltid til at en går mer på butikken enn den andre. Så det å ha tilgang til en konto der begge bidrar er avgjørende for at ting skal bli rettferdig. Om han vil ha 50-50 er det en sak mellom dere, personlig valgte jeg og mannen å ha for eksempel 70-30 i perioder der den ene tjente mer enn den andre. Og sett ned retningslinjer for hva fellesen skal brukes på.

Aller sist anbefaler jeg at dere går til parsamtaler. Der du får mulighet til å forklare ditt ståsted med en nøytral part som ordstyrer. Det er kanskje det som skal til for at mannen skal få en vekker.

[AnonymBruker]

Jeg blir sint når jeg leser slikt. Trodde ikke at det var mulig i 2013 å gå i en slik felle. Han kan spare, samtidig som du driver å øker verdien i huset. Du er utnyttet totalt. Skaff deg en "felles huskonto", hvor dere begge setter inn penger til mat, lisens tv,. Boliglån får han stå for selv. Har han ikke forsørgelsesplikt ovefor unge deres? Hva gjør du den dagen det er l\eks slutt? Du sitter på bar bakke. Siden dere bor sammen og har barn, så har han vel tenkt å leve med deg resten av livet. Du får kjøpe deg inn i boligen. Om han ikke vil, så må du spare penger så du har noe å falle tilbake på. Ikke råd til tannlege, hva gjør du om du virkelig MÅ? Tusenlapper flyr fort. Gi f....i å kjøpe blomster og dill og dall før pengene kommer på bordet fra han. Bare på butikken om dere mangler noe....herregud. Hvor mye har han spart opp den tiden dere har bodd sammen?

Anonym poster: a726cf2a8fdd68f0625cb830fc0ba6b5

[AnonymBruker]

Ikke rart du får mange krasse svar. Her sitter det mange kvinner som har opplevd dette. De eier ikke nålen i veggen ved brudd. Ikke 5 øre i banken, og gubben sitter igjen med hus som er nedbetalt masse på. Du er uten noen rettigheter. På ettet leser vi stadig om kvinnefellene ved samboerskao. De som flytter med rosa puter og saueskinnet. Det gjelder også, selv om de er gift, og han eide huset før kvinnen kom inn i bildet. Jeg kjenner flere kvinner som har vært i fellen. Som sliter ræva av seg for å klare utgifter med lav lønn i forhold til mannen.

Anonym poster: a726cf2a8fdd68f0625cb830fc0ba6b5

[AnonymBruker]

Du investerer i hans fremtid.

Han investerer ikke i din, eller i deres.

Du fremstiller livet ditt som et kjærlighetsmanglende liv med en gjerrig, selvsentrert mann. Da må du tåle litt pes!

Enig i utsagn om at dette er kvinnefella nr 1.

Anonym poster: 24daa9b993e8c47599d261b7bcbad825

Anonym poster: 24daa9b993e8c47599d261b7bcbad825

[Rotemor]

Ikke rart du får mange krasse svar. Her sitter det mange kvinner som har opplevd dette. De eier ikke nålen i veggen ved brudd. Ikke 5 øre i banken, og gubben sitter igjen med hus som er nedbetalt masse på. Du er uten noen rettigheter. På ettet leser vi stadig om kvinnefellene ved samboerskao. De som flytter med rosa puter og saueskinnet. Det gjelder også, selv om de er gift, og han eide huset før kvinnen kom inn i bildet. Jeg kjenner flere kvinner som har vært i fellen. Som sliter ræva av seg for å klare utgifter med lav lønn i forhold til mannen.

Anonym poster: a726cf2a8fdd68f0625cb830fc0ba6b5

Signerer!