Skal dere skifte etternavn?

[blåveis]

få de til å forstå at det faktisk er meninga at en skal blande seg(ikke bare blande henne). Og at å ta et nytt mellomnavn er langt fra like skummelt som hva vi faktisk gjør...

Jeg reagerer på denne uttalelsen om "hva vi faktisk gjør". Denne uttalelesen legger til grunn at det ved "navneblanding" er kvinnens etternavn som skal være mellomnavn og mannens som skal være etternavn, noe som etter min mening passer dårlig sammen med denne uttalelsen (som jeg likte langt bedre);

ikke har lyst til å "forsvinne i ekteskapet" og at navnendringen kun skal ha konsekvenser for jenta/kvinnen. La rettferdigheten seire, det skal i alle fall jeg prøve på :-)

[Wayah]

Sorry Blåveis, dårlig formulering fra min side. Det jeg mente var at de som har uttrykt at de ikke er fornøyd her, har håp om akkurat det samme som meg, nemlig ordninga med hennes etternavn som mellomnavn og hans som etternavn, hvilket etter min mening er en forbedring fra "gammel" tradisjon hvor mannen ikke engang endrer mellomnavn. Å ha hennes navn som etternavn og hans navn som mellomnavn er også helt supert, men der må folk selv velge hva de synes passer. Jeg gjorde en generalisering fordi jeg oppfattet at vi alle hadde samme idé om hva vi egentlig ønsker.

I min(og jeg tror også i de andres) situasjon er ønsket om felles navn for HELE familien(også mannen) sterkt, og siden vi er såpass vant til at kvinnen tar mannens navn som sitt etternavn, tar vi kanskje litt vel forsiktig i og håper at helten vil vise seg som en ekte gentleman og også "ofre" seg litt.

Jeg tror mange av dagens gutter/unge menn er nokså fjerne for tanken for å fullstendig endre etternavnet sitt til hennes fordi de aldri har tenkt tanken, det har aldri vært forventa av dem. Mens vi jenter er vokst opp med at det er fullstendig vanlig å ta mannens navn, derfor er vi vant med tanken. Likestillinga er med andre ord langt fra komplett ennå. Helten min presterte faktisk å si at om han hadde tatt mitt etternavn som etternavn og droppa ett eller begge sine, ville nok vennene våre sett på ham som den største tøffelhelten i mils omkrets. Det sier noe... :-x

Må forresten presisere at jeg ikke har noenting imot at andre enten uten problemer tar mannens navn(med andre ord er mye mindre besværlige enn meg), eller at begge beholder sine navn som de var før(også en enkel og grei løsning). Mitt problem er tydeligvis at jeg ikke får balansert å være både gammeldags og moderne på samme tid uten at noen blir skuffa, enten meg eller svigermor eller svigerfar... Og så er helten min litt dott som ikke prioriterer meg over foreldrene sine da

[blåveis]

Mitt problem er tydeligvis at jeg ikke får balansert å være både gammeldags og moderne på samme tid uten at noen blir skuffa' date=' enten meg eller svigermor eller svigerfar... Og så er helten min litt dott som ikke prioriterer meg over foreldrene sine da [/quote']

"til lags åt alle kan ingen gjera" vet du

men jeg synes ikke at du skal trenge å ta hele ansvaret for dette.. legg utfordringen i fanget på din kjære og si at han skal lage en god plan ut i fra person A og person B. når han har laget en plan han synes er bra, kan du få velge om du vil være person A eller B

(jeg sier ikke at du bør/skal/må gjøre dette.. det er bare forslag for å få ham til å "se" hvordan han oppfører seg overfor deg)

lykke til.. håper "helten" våkner opp fra "dottetilstand"

[Wayah]

lykke til.. håper "helten" våkner opp fra "dottetilstand"

Jeg skal vekke ham jeg Han fikk jo ikke engang sove i natt!

[blåveis]

Jeg skal vekke ham jeg Han fikk jo ikke engang sove i natt!

[minniepus]

Jeg tror mange av dagens gutter/unge menn er nokså fjerne for tanken for å fullstendig endre etternavnet sitt til hennes fordi de aldri har tenkt tanken' date=' det har aldri vært forventa av dem. Mens vi jenter er vokst opp med at det er fullstendig vanlig å ta mannens navn, derfor er vi vant med tanken. Likestillinga er med andre ord langt fra komplett ennå. Helten min presterte faktisk å si at om han hadde tatt mitt etternavn som etternavn og droppa ett eller begge sine, ville nok vennene våre sett på ham som den største tøffelhelten i mils omkrets. Det sier noe... :-x [/quote']

Kjenner en som gjorde det.

Ble litt mobbing, noe som er helt dust. Er det noen jenter som blir mobbet for å ta mannens navn kanskje? :evil:

[blåveis]

Kjenner en som gjorde det.

Ble litt mobbing, noe som er helt dust. :

Ja, det er ille at det skal gjøres forskjell..

Men jeg er av den grunn litt mobbende overfor kvinner som velger å bytte, jeg, da..

Er det noen jenter som blir mobbet for å ta mannens navn kanskje? :evil:

[minniepus]

Ja, det er ille at det skal gjøres forskjell..

Men jeg er av den grunn litt mobbende overfor kvinner som velger å bytte, jeg, da..

Hvor for skal noen som helst mobbes for de valg de tar?

Dette med navn er nært knyttet opp til følelser, og vi føler forskjellig.

[~Viva~]

Stakkar deg, som tror familiefølelse ligger i et navn!

Syns det er på langt nær så synd som for de som har hele identiteten sin knyttet til navnet.

[blåveis]

Syns det er på langt nær så synd som for de som har hele identiteten sin knyttet til navnet.

Det er vel ingen som har "hel identiteten" knyttet til navnet

Men navet vårt er en del av hvem vi oppfatter oss som.

Jeg tror at valget mellom å beholdet sitte eget etternavn har mye med vår identitet å gjøre, jeg..

Min erfaring (begrenset og personlig; jeg vet) tilsier at de som bytter indentifiserer seg mye som "kone" og "mor", mens de som velger å beholde sitt egen har identiteten knyttet mer opp til idividuelle roller.. Men det er bare mitt intrykk..

Å tro at slike valg ikke viser noe om deg, er banalt..

Og dersom det ikke har noe med identitet å gjøre; hvorfor vegrer de fleste menn (og etter hvert mange kvinnner!) seg så for å "gi slipp" på det?

Og denne "familiefølelsen" det snakkes så pent om; har ikke det noe med indentitet å gjøre også?

[anneca]

Jeg har faktisk aldri likt etternavnet jeg ble født med. Ikke synes jeg det passer til fornavnet mitt og så heter "halve Norge" det. Så jeg bestemte meg tidlig for a bytte etternavn, måtte bare bli 18 år først. Nå ble det aldri noe av det den gang, men jeg var ikke i tvil om at jeg ville bytte etternavn når jeg giftet meg. Tok i tillegg et gammelt familienavn som mellomnavn. Det siste for å tilfredstille mamma, hun syntes egentlig at jeg skulle beholde -sen navnet mitt i tillegg til det litt mindre brukte -sen navnet mannen min har. Det ble jo helt på jordet :-? Så nå er jeg fornøyd med de nye navnene mine, føler at det passer bedre til meg. Og jeg kommer ALDRI til å ta tilbake det etternavnet jeg er født med.

Men jeg må si jeg ble overrrasket over alle de negative kommentarene jeg fikk i forbindelse med navnskiftet...... Det har aldri falt meg inn at det skulle være noe å kritisere folk for.....

[blåveis]

Men jeg må si jeg ble overrrasket over alle de negative kommentarene jeg fikk i forbindelse med navnskiftet...... Det har aldri falt meg inn at det skulle være noe å kritisere folk for.....

Grunnen til at jeg er kritisk er at det ligger store kjønnnsforskjeller i denne "tradisjonen", og jeg er i mot kjønnsdiskriminering..

At du bytter ut et etternavn du ikke vil ha, har jeg da slett ikke tenkt å være negativ til..

Det jeg er negativ til er holdninger om at jenter burde bytte navn.. (jeg er negativ til holdningne om at par burde hete det samme og jeg er negativ til at det er forvetntet at det er kvinner som skal bytte om det skal byttes)

Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til enkeltmenneskers valg, men jeg blir oppgitt når folk nekter å innse at de er med på å opprettholder kjønnsdiskriminering, selv om de selv ikke er verken undertrykt eller "tvunget".

Der har du min "forklaring"

[blyg]

Grunnen til at jeg er kritisk er at det ligger store kjønnnsforskjeller i denne "tradisjonen", og jeg er i mot kjønnsdiskriminering..

Det jeg er negativ til er holdninger om at jenter burde bytte navn.. (jeg er negativ til holdningne om at par burde hete det samme og jeg er negativ til at det er forvetntet at det er kvinner som skal bytte om det skal byttes)

Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til enkeltmenneskers valg, men jeg blir oppgitt når folk nekter å innse at de er med på å opprettholder kjønnsdiskriminering, selv om de selv ikke er verken undertrykt eller "tvunget".

Hva mener du om denne navne-problematikken som vil dukke opp om en til to generasjoner da? Når våre barn, som alle har dobbelt etternavn (ett fra mor og ett fra far f.eks) møter sin utvalgte som også har dobbelt etternavn...? Skal deres barn få fire navn da? Det kan jo bli et problem... Da vil jo slektsnavn i allefall forsvinne raskt... Når barnet får ett fra mor og ett fra far.. og de to andre navnene utgår med foreldrene.... nei, jeg føler ingen kjønnsdiskriminering ved å ta min kjære sitt etternavn... I tillegg er jeg FOR forskjeller på kjønnene... jeg liker at min kjære holder opp døren for meg en gang i blant, og at han hoder jakken for meg.... Det er ikke alt som trenger å dreie seg om "diskriminering", og det synes jeg ikke navne-endringer er... Man velger fritt, det vet jo alle, noen vil bytte navn, andre vil ikke.... Tror det bare bør aksepteres.

[blåveis]

Hva mener du om denne navne-problematikken som vil dukke opp om en til to generasjoner da? Når våre barn, som alle har dobbelt etternavn (ett fra mor og ett fra far f.eks) møter sin utvalgte som også har dobbelt etternavn...? Skal deres barn få fire navn da? Det kan jo bli et problem...

Dette er vel en problematikk som alt er tilstedet (jeg vet i alle fall om mange som er i ferd med å få barn som alt har doble etternavn). Selvfølgelig er det "enklere" å bare følge en "regel" om at man skal ta farens etternavn osv, men jeg tror det er svært få som faktisk ønsker seg at det skal være en norm eller regel på at det skal gjøres slik

Denne skjønner jeg ikke? Navnene vil vel ikke forsvinne raskerer da? (hvordan klarte du å forestille deg det?)

[blyg]

Jeg synes i utgangspunktet at man ikke nødvendigvis trenger å ta mannens etternavn, men i allefall bli enige om ett av de... enten det er hans eller hennes..

Når jeg sier at slektsnavn lettere forsvinner mener jeg følgende:

Lise Krogh Hansen gifter seg med Per Nielsen Lier.

De får barn, og barna får Krogh Nielsen til etternavn, for at de skal ha ett fra hver foreldre... Da vil jo Hansen og Lier utgå med foreldrene... Skjønner?

[blåveis]

Jeg synes i utgangspunktet at man ikke nødvendigvis trenger å ta mannens etternavn' date=' men i allefall bli enige om ett av de... enten det er hans eller hennes..[/quote']

Hvorfor synes du at de bør det dersom ingen av dem ønsker å bytte?

Men dersom de hadde hatt bare ett etternavn hver hadde jo i så fall navenen Hansen og Lier gått ut i forige generasjon (da ville de jo hett bare Lise Krogh og Per Nilsen).. Så jeg ser ikke hvordan du får navnene til å forsvinne fortere av at de får henge med en generasjon lengere??

[Tusenogtredve]

Når jeg sier at slektsnavn lettere forsvinner mener jeg følgende:

Lise Krogh Hansen gifter seg med Per Nielsen Lier.

De får barn, og barna får Krogh Nielsen til etternavn, for at de skal ha ett fra hver foreldre... Da vil jo Hansen og Lier utgå med foreldrene... Skjønner?

Jeg skjønner, men navnene har da "overlevd" en generasjon lenger enn slik du foreslår å gjøre det.

.. men det er ikke far-fars fars navn som lever videre...

(Noe jeg ikke mener er nødvendig)

Jeg ønsker virkelig å ha samme navn som min kommende ektemann - men jeg vil ikke være den eneste som tilpasser meg for å oppnå dette. Min forlovede har sagt klart i fra at han vil beholde sitt navn - selv om også han ønsker at vi skal ha samme navn. Vi er for tiden enige om å være uenige...

[Wayah]

Denne saken med slektsnavn som forsvinner og sånn... Det har jo "alltid" vært slik at navnet henger med mannen, mens det forsvinner med kvinnen... Nå blir det mer valgfritt. Må innrømme at jeg liker at mannen ikke lenger er garantert at hans navn blir ført videre til barna.

Det som er viktig for meg, er at en får den ekstra "felleskapsfølelsen" av felles navn mens barna er små. Jeg kan faktisk huske at jeg lurte på hvorfor i all verden pappa ikke hadde samme (mellom)navn som resten av oss da jeg var liten. Jeg var et meget nysgjerrig barn - drev mine barnepassere fra vettet med alle spørsmålene mine

Men hva barna mine velger å hete når de blir voksne skal jeg aldri legge meg opp i! Har erfart hvordan det føles når (sviger)mødre har formeninger om navn, og vil ikke gjøre noe slikt mot verken mine barn eller svigerbarn.

[Gjest Anonymous]

Me valde mitt namn som felles etternamn' date=' fordi me synst det var finast og passa best.[/quote']

Det gjorde vi også - og så tok vi hans som mellomnavn, og jeg droppa mitt mellomnavn. Vi vurderte omvendt rekkefølge også, men dette passet best.

Det er faktisk flere i vår omgangskrets som har gjort det slik eller skal gjøre det slik i nærmeste fremtid! Kanskje vi er helt utrolig likestilte, urbane og moderne?

Det med kvadruple etternavn for "de stakkars barna" tror jeg ikke blir noe problem. Man velger jo bare hvilket navn som skal bli med videre (om noe) - og det må man jo gjøre på det ene eller andre tidspunkt uansett.

[blåveis]

Det med kvadruple etternavn for "de stakkars barna" tror jeg ikke blir noe problem. Man velger jo bare hvilket navn som skal bli med videre (om noe) - og det må man jo gjøre på det ene eller andre tidspunkt uansett.

Jeg synes heller ikke at det er et problem at folk får to etternavn fra foreldrene..

Jeg og min kjære heter nå

Blåveis aaaa og Balderbrå bbbb

Våre barn skal hete Junior/Juniorine bbbb aaaaa, selv om bbbb aaaa egentlig er et tungt navn, så vil vi jo begge ha et navn felles med barna.

Dersom vi begge hadde hatt to etternavn og hett

Blåveis aaaa cccc og Balderbrå bbbb dddd, så hadde vi jo ikke lengere bare hatt kombinasjonen a+b som mulig etternavn på barn, da kunne de også hette a+d, c+b og c+d (i alle mulige rekkefølger også, selvfølgelig)

Sannsynligheten for å få en "god" kombinasjon hadde altså økt betraktelig.. Jeg ser derfor det å velge ut etternavn slik som et "luksusproblem"

(for vår del hadde b+c blitt et mye bedre etternavn enn b+a blir )