Skal dere skifte etternavn?

[Brumm]

Tar min kjæres navn, vil gjerne det, og har øvd på ny underskrift i en evighet nå, gleder meg veldig til å begynne å praktisere

Hadde ikke mitt nåværende navn vært så langt, skulle jeg beholdt det som mellomnavn, men da blir det to lange etternavn, og det synes jeg er i overkant.

Har et relativt vanlig -sen navn, og skifter til noe litt mer sjeldent, synes det er hyggelig.

[Gjest MrsL]

Nei, jeg tror ikke jeg skifter

[Gjest Tex]

Jeg skal ta min kommende manns etternavn i tillegg til mitt eget.

Jeg har alltid fra jeg var liten tenkt at det skulle være sånn og ser ingen grunn til å la vær. Jeg vil at vi skal hete det samme og da blir det sånn.

[Gjest lekebøll]

det er ikke det..

dersom du gir deg så er det fordi du gir deg, ikke fordi "kvinner alltid må gi seg"

dette er en sak som dere må bli enige om, og han har like stort ansvar som deg for å komme fram til en løsning dere begge er tilfreds med

[Vendelin]

selvfølgelig er det greitt.. akkurat som det er greitt at man har hvert sitt etternavn, de to sammen etternavnene, hans etternavn eller hennes etternavn (eller mener du at noe av det ikke er greit?? )

hva?? det kan du ikke mene? for det første så har faktisk 1/3 av de som gifter seg i dag ulike etternavn (så det er ikke speiselt uvanlig i alle fall), for det andre er en stor andel av foreldrepar samboere

Tilsammen vil dette si at en stor andel (kanskje halvparten?? jeg vet ikke hvor stor andel..) av barna vil ha foreldre med ulike etternavn.. altså ingenting å "forklare", men derimot svært vanlig!

hvorfor i alle dager skulle de det?

Det synes jeg er en merkelig og lite nyansert påstand! Våkn opp og se på verden omkring deg..

vet jeg provoserer litt her ..hehe

Når jeg sa "helt greitt" mener JEG det er RETT at man skal ta mannens etternavn..og synes det er greitt å beholde sitt eget mellomnavn, men for MEG er det ikke noe poeng. Forstod du det nå?Sankker ikke generelt, dette er et forum og poenget er at man legger inn EGNE meninger.

Og jo... de jeg kjenner med foreldre med ulike etternavn har skilte foreldre..Faktisk. PÅ stående fot kjenner jeg ingen som er gift som har ulike etternavn..men flere har tatt sitt eget som mellomnavn. Og jeg snkker om gifte ikke samboere. mener selvsagt ikke bokstavlig "stakkars barn", men personlig mener jeg det er forvirrende. Iallefall i dag hvor 50% av alle ekteskap går i dass!

Alle ugifte jeg kjenner med barn har mannens etternavn. Mulig det er en tilfeldighet. Men som jeg sa, dersom han er oppgitt!. Vet selvsagt om mødre som ikke har oppgitt faren og dermed har barnet morens navn.

Dessuten er jeg lys våken

...men må si at jeg misliker rødstrømpe-meninger noe jeg mener mye av dette går på.

[Seterjenta]

For meg er det helt naturlig å skulle ta hans etternavn når vi gifter oss. Jeg har også alltid tenkt at det var slik det skulle være og synes igrunn det er litt romantisk! Kanskje jeg er gammeldags men... Det får jeg heller bare leve med!

(beholder forresten mitt etternavn som mellomnavn.)

[Vendelin]

For meg er det helt naturlig å skulle ta hans etternavn når vi gifter oss. Jeg har også alltid tenkt at det var slik det skulle være og synes igrunn det er litt romantisk! Kanskje jeg er gammeldags men... Det får jeg heller bare leve med!

(beholder forresten mitt etternavn som mellomnavn.)

Synes ikke du er gammeldags. Jeg er helt enig i at det er litt romantisk. Etter minmening er det MYE mer familie-følelse med felles etternavn

[blåveis]

Når jeg sa "helt greitt" mener JEG det er RETT at man skal ta mannens etternavn..

Denne meningen må du selvfølgelig få lov til å ha..

Og jo... de jeg kjenner med foreldre med ulike etternavn har skilte foreldre..Faktisk. Alle ugifte jeg kjenner med barn har mannens etternavn.

OK, kan vel ikke nekte for hvordan din omgangkrets er, men jeg håper du likevel er klar over at i det norske samfunnet i dag, så er det svært vanlig både at gifte har ulike etternavn og at barn har morens etternavn, og at dette slett ikke er noe som gir barn et "forklaringsbehov" (uten at barn noen sinne burde behøve å forsvare sine foreldres valg uansett)

[Vendelin]

(uten at barn noen sinne burde behøve å forsvare sine foreldres valg uansett)

Den der må jeg klappe for. Er vel den viktigste setningen som i denne diskusjonen sagt .

Mulig jeg har en gammeldags omgangskrets, familie og venner, og skjønner jo at folk har ulike etternavn, men som sagt. For meg er det veldig uvanlig.

[Snorkie]

Jeg gleder meg til å ta hans etternavn, selv om jeg har et sjeldent navn, mens han har et vanlig -sen navn. Endelig slipper jeg å stave navnet hver eneste gang (da jeg var liten drømte jeg om å gifte meg med en mann som het Ås eller Li eller noe annet på to bokstaver ).

Vår datter har kun hans navn med tanke på at jeg skulle ta hans når vi ble gift. Alle får samme etternavn, bortsett fra hans datter fra tidligere som har hans og morens etternavn...

[tigergutt]

Eg skal ha mitt eget det er liksom meg. Datteren vår har begge.

[Tosca]

Ja, jeg skal skifte etternavnet mitt, men beholde mellomnavnet mitt.

[Gjest Lompa]

Jeg skal ta hans etternavn....

[Labella]

Vendelin: Selv om faren er oppgitt får alle barn automatisk morens etternavn dersom folkeregisteret ikke får annen beskjed.

Iallefall i dag hvor 50% av alle ekteskap går i dass!

Er det et godt argument for å skifte navn når man gifter seg da? Skal man fortsette å ha eksmannens navn, eller bør man skifte tilbake til "pikenavnet" etter skilsmissen da?

[Vendelin]

vel..når jeg først gifter meg så er det siste jeg tenker på hva som skjer ved skilsmisse.

Skiller man seg så får man ta den simple lille støyten der og skifte tilbake til pikenavnet, er iallefall min mening.

Vendelin: Selv om faren er oppgitt får alle barn automatisk morens etternavn dersom folkeregisteret ikke får annen beskjed.

Da stemmer sikkert det, har ikke barn selv bare ser hva som skjer rundt meg.

[jea]

beholder mitt eget som mellomnavn og får hans som etternavn

[Gjest gurimalla]

Etter min mening er det MYE mer familie-følelse med felles etternavn

Stakkar deg, som tror familiefølelse ligger i et navn!

[Wayah]

Skal ta hans som etternavn, beholder mitt eget som mellomnavn. Begge disse navna er fredede, det finnes kun 18 personer i folkeregisteret med mitt navn, derfor får eventuelle barn mitt som mellomnavn og hans som etternavn.

...Hadde det bare vært så enkelt...

Han har selvfølgelig ett fra moren sin(mellomnavn), og ett fra faren sin(etternavn). Dermed føler han det er umulig for ham å ta mitt etternavn som mellomnavn(hvilket er det jeg anser for det nærmest rettferdige), fordi han ikke vil såre noen av foreldrene sine ved å fjerne deres navn. Når i all verden ble det greit å såre meg fordi han ikke vil såre dem?!? :evil:

Moren hans har til og med spurt pent om ikke annethvert barn kan få hennes etternavn som mellomnavn(og så annethvert med mitt), og alle får hans etternavn - Det betyr at annethvert av MINE eventuelle barn ikke skulle fått et eneste etternavn fra meg! Hvor i all verden er det rettferdig?

Har ingen planer om å oppfylle det ønsket, men det gnager av og til i bakhodet at jeg ikke er heeeelt fornøyd med at jeg skal ta hans etternavn og han ikke vil ta mitt...

[verene]

Jeg tar min kommende manns etternavn, og dropper mitt eget. De høres ikke bra ut sammen, og hans er mer sjeldent enn mitt. Datteren vår har kun hans etternavn.

[Labella]

Stakkar deg, som tror familiefølelse ligger i et navn!

Helt enig!

Hva med alle foreldre som ikke har samme etternavn som barna sine - tror nok de føler seg like mye i slekt med barna sine for det, ja :blunke: