Synd på narkomane?

[AnonymBruker]

Ble inspirert av tråden under.

Syntes du synd på narkomane? Hvorfor/Hvorfor ikke?

Jeg syntes ikke synd på de.

Anonym poster: 416dbadeb3813e6c0e0f4c53d20c8845

[AnonymBruker]

Nei, i alle fall ikke mer enn sigøynere f.eks.

Anonym poster: 3a52c77d2fcdf7cf89541ee998d6bce5

[Gjest Kim]

Klart jeg synes synd på narkomane. Å komme med utsagn som " du er din egen lykkes smed" osv. er naivt og viser at du ikke skjønner mye av bakenforliggende årsaker.

Fri vilje er en illusjon og noen er rett og slett mindre heldige enn andre.

Har du først fått smaken for heroin, så er det nok vanskelig å komme tilbake.

[Wonderbitch]

Jeg synes synd på de. Livet er sikkert vanskelig:-(

[Amarinda]

Jo, jeg synes synd på de. Har gjennom jobben blitt kjent med enkeltpersoner som har kommet oppi en vanskelig situasjon som deretter har eskalert. Tror ikke de fleste nordmenn skjønner hvor fundamentalt basalt livet blir når det eneste du bryr deg om er det neste skuddet. Mat, klær, hus etc. kommer alltid i neste rekke, og derfor bryr de seg lite om hvordan de bor, hvordan de ser ut osv. Når det er sagt finnes det også rusmisbrukere som faktisk bor greit og klarer å ta vare på seg selv, men likevel er fullstendig avhengig av det neste skuddet. Så ja, jeg synes synd på de. Samme hvordan de har havnet oppi uføret så synes jeg det er trist at mennesker skal ha det sånn.

[AnonymBruker]

En ting er sikkert, det har aldri hjulpet en som ruser seg å synes synd i de. Enten det er alkohol eller annet rusmiddel. Jeg har fått sett på nært hold hvordan livet arter seg for en rusmisbruker, dens nærmeste og de som blir utsatt for de. Du tar et valg i livet, livet kan være vanskelig. Å bruke fortid, barndom som unnskyldning hele tiden blir for kleint. Ingen ønsker at barna skal begynne med noe slikt. Fra å røyke hasj fra personen er 15, til nå så har personen brukt alt som er. Det har vært innbrudd i privathus, der de har knust, ødelagt, rasert og tatt med seg store verdier. Daglige butikktyverier, innbrudd i butikker, skoler, kontorer på nattestid. Listen er for lang til å nevne alt her. Innimellom alle slagene har det vært fengselsstraffer, avrusninger, rehabiliteringer. Hver gang , så er det nok. Nå skal personen starte et nytt liv. Det holder bare til løslatelsesdagen, eller når avrusing, rehabilitering er over. Hva med alle de som har blitt utsatt for innbrudd, tyverier, hærverk osv. Ved avrusing og rehab, så viser personen at de klarer da å være rusfri, men det går på viljen. Tilbudene har vært gitt i mange år. Flytting, bolig, opplæring osv. Bolig må det flyttes fra. Ikke penger til husleie osv. Personen har vel fått ca 10 boliger gjennom kommunen, så har personen leid en del privat. Så jeg lurer på hvor mye skal man hjelpe? Når mottaker ikke er intr? Så har du familien. En familie som er full i angst hver gang tlf ringer. De vet at personen kan dø, banket opp pga narkogjeld. Personen er ikke med i fam. sosiale sammenhenger, jul, 17 mai ,bursdage r osv Så man kan gjerne synes synd, og det er de som blir utsatt for de. Det er annen hjelp å få enn rus,men det går også mye på den narkomane.

Anonym poster: 9d67300a57901615d8d00e5f16961315

[AnonymBruker]

Selvfølgelig syntes jeg synd på de. Det er så trist at det finnes folk som ikke bryr seg fordi ''det er deres feil.''. De tok kanskje stoffet og vi kan jo klandre dem for det, men det er trist at de må leve livet sitt på den måten.

Anonym poster: d95fb3a691ed6e4148a61cabec6a174a

[Mann 42]

Synd på og synd på. Jeg vet ikke riktig, jeg. De har jo forsåvidt vaset seg inn i dette mot bedre vitende. Det er ingen som ikke vet at stoffbruk ofte leder til stoffmisbruk, avhengighet og et elendig liv.

Men det er klart at det er synd på folk som mister verdigheten så til de grader som mange narkomane gjør.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke synd på narkomane må jeg innrømme. Mitt inntrykk av narkomane er at de er høyrøstede og selvrettferdige, de lyver så de tror det selv. De stjeler fra sine beste venner og familie, de stjeler alt de kommer over, de gjør livet til et helvete for familien sin. De virker også alltid så krevende, de skal liksom ha sin del av oljepengene og krever respekt og verdighet og blabla når de ikke gir en dritt tilbake selv, og bare koster samfunnet millioner. De er som seg mange andre syke, bare tusen ganger verre: kun opptatt av seg selv og "sykdommen" sin. Og de tar ikke ansvar for seg selv, de bare skylder på andre, alltid, hele tiden. De er ultimate egoister.

Alle jeg kjenner fra skoletida som ble narkomane, var ufølsomme bøller som barn. De var alltid urolige og ute etter spenning, de var av typene som pinte dyr for moro skyld, og alle var redde for dem. Det er mulig de ikke hadde problemer hjemme, men foreldrene deres virket helt greie på meg. Jeg kjenner andre som hadde det skikkelig ille uten å velge å begynne med narkotika. For på et eller annet tidspunkt valgte de det jo. Mitt inntrykk har også vært at de likte den utsvevende livsstilen, de så veldig ned på streitinger og de som ikke ville være med å fyre, det var så teit å gå på skole, jobbe og studere A4 osv. Nei, mye kulere å leve partylivet, da.

Det er nok enkelte narkomane det er synd på, som har hatt en helt ræva start på livet og ikke fått mange sjanser, men de jeg ser daglig i byen, syns jeg ikke mye synd på, nei. De som skriker opp om rettighetene sine når de blir tatt i å naske og i å snike på bussen, de som går og dingler som zombier med en forvirra vanskjøttet bikkje etter seg, Rusa mødre som skriker og klager over NAV og barnevernet, som blir gravide igjen og igjen med unger som blir skada på de verst tenkelige måter. De som okkuperer parker og lekeplasser og strør om seg med søppel og sprøyter og drittet sitt. Nei. Det er i alle fall mange andre det er mer synd på enn disse.

Anonym poster: a2a86b05b1e408c9dce07c9bd863634f

[Klaine]

Nei, hvorfor skulle jeg det?

[Gjest Reza08]

Jeg synes synd på de narkomane. Mens vi lever våre liv, har et hjem å gå til, en sikker inntektskilde, bil, klær, mat og drikke, så finnes det faktisk folk som står utenfor i kulda, fullstendig eksludert fra samfunnet. Ja, bokstavlig talt. Hver dag er en eneste stor kamp for å overleve, de går kontinuerlig rundt å prøver å få tak i en slant til litt mat og et skudd. De bekymrer seg for hvordan de skal klare å komme seg gjennom livet, og mange kan se langt etter den tilværelsen som vi har.

Dagens samfunn er desverre ekstremt kynisk, vi har det godt i forhold til de, men desverre ofrer vi nesten ikke en eneste tanke til de som har havnet på gata. I stedet for å kritisere de med både det ene og det andre, burde vi heller inkludere dem i samfunnet igjen, så de også får et verdig liv. Å tilrettelegge for andre i en vanskelig situasjon, er et god gjerning, som flere burde engasjere seg i.

Tenk med dere selv, hvordan ville dere ha taklert å bli utfryst og sett ned på? Hvordan ville dere ha reagert på at majoriteten nesten ikke ga dere en varm tanke?

Man skal være forsiktig med å si at alle narkomane har kommet på skråplanet av dårlige grunner. Finnes egentlig en dårlig grunn? For alt vi vet kan det ligge noe ekstraordinært bak.

Vær et medmenneske, vis at du bryr deg.

[Chien]

Ja det gjør jeg. Selv om at det er de selv som har tatt det valget å ruse seg den første gangen, er det fortsatt et tungt liv de lever som garantert ikke var planen den første gangen de rusa seg. Eller den andre gangen. Så ja, jeg syns synd i dem.

[frøkna]

Ja, jeg syns synd på narkomane.

[For the ladies]

Synes ikke synd i det hele tatt. Hver gang en person jeg vet er narkoman i større eller mindre grad så tenker jeg bare et mindre dritt menneske på jorden. Har ingen respekt for folk som bruker stoff overhode. Og jo de har valgt det selv, har de valgt å prøve det så har de akseptert risikoen for å bli hektet. Samme sier jeg hvis noen trekker våpen på en person, i det øyeblikket personen gjør dette mister det retten til å leve og har gjennom den handlingen akseptert at konsekvensen av handingen kan være død, enten de liker det eller ikke.

Hadde det vært opp til meg hadde det vært null tolleranse for stoff slikt som i mange andre land, løser riktignok ikke problemet men reduserer det litt.

Men det er bare min personlige mening, og langt fra politisk korrekt.

[JustLittleMe]

Absolutt, men er du dum som prøver så er det lett å bli avhengig, og det problemet med å få hjelp og for å komme seg ut av det, det er langt i fra lett. Og for de som sitter fast med avhengigheten og ikke ønsker livet på den måten, selvfølgelig er det synd i de. Men selgere og de som produserer det, de liker jeg ikke. Men igjen det er mange brukere som må selge for å overleve, det en trist og ond sirkel. Nesten umulig å komme ut av. Det er bra at det er flere selgere som holder seg allerede tunge brukere kg ikke går til de aller yngste.

Men, synd at bruks miljøet øker

[org]

Ja, jeg synes synd på narkomane.

Å bli hektet på dop, er et resultat av ikke ett, men mange feilslåtte valg. Jeg kan tenke meg det er som en snøball som ruller og ruller, blir større og større. I midten ligger du, og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av ballen.

Jeg har ved selvsyn sett hva stoff kan gjøre mot mennesker. H*n jeg kjenner, er egentlig en knakende kjekk person, som jeg er veldig glad i. Men dopet gjør mennesket farlig, rett og slett. I stand til hva som helst.

Et liv som rusmisbruker er ikke et levelig liv, slik jeg ser det.

[Gjest Eurodice]

Jeg synes synd på de narkomane. Mens vi lever våre liv, har et hjem å gå til, en sikker inntektskilde, bil, klær, mat og drikke, så finnes det faktisk folk som står utenfor i kulda, fullstendig eksludert fra samfunnet. Ja, bokstavlig talt. Hver dag er en eneste stor kamp for å overleve, de går kontinuerlig rundt å prøver å få tak i en slant til litt mat og et skudd. De bekymrer seg for hvordan de skal klare å komme seg gjennom livet, og mange kan se langt etter den tilværelsen som vi har.

Dagens samfunn er desverre ekstremt kynisk, vi har det godt i forhold til de, men desverre ofrer vi nesten ikke en eneste tanke til de som har havnet på gata. I stedet for å kritisere de med både det ene og det andre, burde vi heller inkludere dem i samfunnet igjen, så de også får et verdig liv. Å tilrettelegge for andre i en vanskelig situasjon, er et god gjerning, som flere burde engasjere seg i.

Tenk med dere selv, hvordan ville dere ha taklert å bli utfryst og sett ned på? Hvordan ville dere ha reagert på at majoriteten nesten ikke ga dere en varm tanke?

Man skal være forsiktig med å si at alle narkomane har kommet på skråplanet av dårlige grunner. Finnes egentlig en dårlig grunn? For alt vi vet kan det ligge noe ekstraordinært bak.

Vær et medmenneske, vis at du bryr deg.

Du er et godt menneske, Reza. Tenk om mange var som deg .

[Gjest Gjest_Calavi]

Ja, jeg synes synd på narkomane. Da tenker jeg ikke bare på den typiske uteliggeren på gata, men også den høyt utdannede karen på jobb som er avhengig å ta seg piller hver dag for å klare seg. Jeg har levd tett på en narkoman, og sett fortvilelsen til h*n og oss rundt de gangene h*n har sprukket. Det gikk heldigvis ikke så langt at personen endte ute på gata, men det kunne fint gjort det.

Det blir en ond sirkel, som for mange virker umulig å komme seg ut av. Har det gått så ille at man har endt opp på gaten, så kan jeg fint forstå hvorfor de fortsetter å ruse seg. Når hele støtteapparatet er borte, og man føler man ikke har noen er det lett å gjøre det som er enklest der og da: Nettopp å ruse seg.

Jeg er veldig glad det ikke er så alt for mange som har samme syn som For the ladies i hvertfall...

[Gjest LineaAlba]

jeg synes synd på dem og føler med dem. Det skal mange vonde vendinger til i livet før man ender opp som en "kjenning av politiet", som sloss med andre narkomane i parken og tigger penger mellom skuddene. Jeg blir trist av å tenke på denne personen som ung med andre drømmer og ambisjoner i livet. Hva skjedde? Hvorfor går det dårlig for noen av oss, mens andre er løvetannsbarn som vokser opp gjennom asfalten, er sterkere enn oss alle?

[Tivoli77]

Uten tvil! Har tilgode å møte en narkoman som ønsker å leve det livet de lever... Problemet er "bare" gjerne det at det som startet som en uskyldig flørt, har utviklet seg til å ble ett mareritt det syns vanskelig å komme ut av. Vet at mange mener at det bare er å legg seg inn til avrusning... Livet er IKKE så enkelt for de.. For gjennom år med rus, har det i de fleste tilfeller ballet på seg så mye mere. Og det å skulle forholde seg til valg som er blitt tatt i en rus, som bare den som har prøvd skjønner, er en enorm påkjenning i nykter tilstand! De som kommer seg ut av rushelvete og klarer å holde seg der, er det bare å ta av seg hatten for. De legger ned ett enormt stort arbeid hver eneste dag!

Så til dere som mener det ikke er synd på dem; Du skal ikke glemme så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!

Vi er alle mennesker! Og tro meg; det er ett få tall av dem som sliter med narkotika, som faktisk ønsker å gjøre det