Depresjon?

[Gjest Hei]

Hei!

Jeg er en jente på 27 som sliter veldig fortiden. Jeg har en generell lav motivasjon, jeg føler meg veldig alene, og jeg har en forferdelig lav selvtillitt. Dette gjør at jeg går rundt og føler meg veldig trist og tom, og at jeg gråter lett og mye.

Grunnen til at jeg skriver her er egentlig i ren desperasjon, nettopp fordi jeg ikke har noen å snakke med. Jeg skjemmes over hvordan jeg har det, og at jeg ikke klarer å skjerpe meg.

Jeg har hatt det slik siden i høst. Det startet med en vanskelig arbeidssituasjon, og at alle de jeg anså som mine nærmeste flyttet til andre byer. Dette resulterte i at jeg ble veldig mye alene, og at hverdagen ble veldig tom. Jeg begynte å gruve meg til helgene, og likeså gruve meg til hverdagene når helgen var der.

Lurer derfor på om det finnes noen likesinnede her inne, og hvordan dere eventuelt takler en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Føler du deg ensom?

Anonym poster: 9c8671cdc1fbf1a36bf970e28202dc22

[Gjest Gjest]

Føler du deg ensom?

Anonym poster: 9c8671cdc1fbf1a36bf970e28202dc22

Veldig ofte. Det skal sies at jeg har flere venner, men få av disse er nære. Jeg er veldig redd for å miste de jeg har. I min alder er det gjerne mange som endrer livssituasjon, og alle mine venner har kjærester. Jeg merker at de i rundt meg prioriterer annerledes enn før, og de sosiale situasjonene har blitt merkbart færre. Min største frykt er å ende opp helt alene.

[Gjest Coolaid]

Hei Jeg har også hatt det som deg, og gjerne verre. Det som er fint er at dersom du begynner å gjøre noe med det så blir veien tilbake til et fint liv kortere. Det er fullstendig mulig å gjøre noe med, spesielt dersom du får litt støtte og hjelp av feks en psykolog. Du er kjempeflink å forklare hvordan du har det, det viser at du har store resurser i deg og er et sterkt menneske. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste at du tar kontakt med fastlegen din og får en henvisning til hjelp videre. Og så er det ting du kan gjøre selv. All fysisk aktivitet, trening, turgåing osv virker positivt på mennesker med angst og depresjon. Forskning viser at fysisk aktivitet har like god virkning som en god del medikamenter. Vet at det er utrolig tungt å komme seg ut av sofaen og ut, når man har det slik som du beskriver, men sett deg små mål og vær litt aktiv hver dag. Skriv gjerne til meg om du vil prate, eller hold tråden her levende. Det er tusenvis av mennesker som har det som deg. Ensomhet er verdens største fellesskap. Klem til deg

Endret 29. mars 2013 av Coolaid

[Gjest Gjest]

Hei Jeg har også hatt det som deg, og gjerne verre. Det som er fint er at dersom du begynner å gjøre noe med det så blir veien tilbake til et fint liv kortere. Det er fullstendig mulig å gjøre noe med, spesielt dersom du får litt støtte og hjelp av feks en psykolog. Du er kjempeflink å forklare hvordan du har det, det viser at du har store resurser i deg og er et sterkt menneske. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste at du tar kontakt med fastlegen din og får en henvisning til hjelp videre. Og så er det ting du kan gjøre selv. All fysisk aktivitet, trening, turgåing osv virker positivt på mennesker med angst og depresjon. Forskning viser at fysisk aktivitet har like god virkning som en god del medikamenter. Vet at det er utrolig tungt å komme seg ut av sofaen og ut, når man har det slik som du beskriver, men sett deg små mål og vær litt aktiv hver dag. Skriv gjerne til meg om du vil prate, eller hold tråden her levende. Det er tusenvis av mennesker som har det som deg. Ensomhet er verdens største fellesskap. Klem til deg

Hei! Takk for svar og gode råd.

Jeg er av typen som hater å oppsøke hjelp, og spesielt vanskelig er det når det kommer til psykisk helse. Det er utrolig vanskelig å innrømme at man har det tøft, og jeg har en tendens til å automatisk ta på meg den tapre masken foran andre mennesker, for å så gå hjem og gråte meg i søvn.

Jeg har tenkt lenge på å oppsøke psykolog, men det er litt slik at jeg føler at må nå bunnen før jeg først kan innrømme for andre at jeg ikke har det bra. Jeg vet jo med meg selv at dette er irrasjonelle tanker, men det er lettere med et ytre sår, som alle kan se. Indre sår er mye mer komplisert og vanskeligere å bevise ovenfor andre.

Når det kommer til egne tiltak er jeg faktisk ganske bevisst. Før jeg ble veldig nedstemt var jeg også flink til å trene regelmessig, men siden jeg mistet appetitten hadde jeg til slutt ikke noe energi til overs. Derfor ble det også slutt på treningen. Jobben er også med på å tappe meg for veldig mye energi. Jeg er veldig glad i å gå turer, det er god terapi, så i første omgang har jeg bestemt meg for å fokusere på komme meg mer ut. Gjerne i naturen når snøen forsvinner.

Det er en stor trøst i at man ikke er alene, og at det finnes forståelse.