Jeg blir så sint....

[AnonymBruker]

Altså, nå begynner jeg å bli lei av sinnet mitt og anstrengelser. Ja da går ut over andre og havner ofte i konflikter med foreldrene, venner og andre slektninger. Når søskene mine irriterer meg så blir jeg voldelig mot dem. Og jeg ønsker ikke å være så voldelig! Pleae help!

Er snart 16 år og er en gutt.

1) Har sinnet noe med puberteten å gjøre?

2) Noe som gjør at jeg ikke blir sint? Ikke sint i det hele tatt?

3) Hvordan blir man mer rolig og avslappende?

Neida, jeg er altså en veldig grei kar. Er glad og positiv. Men når minste ting irriterer meg, behersker sinnet over meg, da blir alt helvete.

Jeg får dårlig samvittighet fordi da tenker jeg at andre folk finner masse negativt om meg. Jeg vil bare snill og postiv og glad hele tiden.

Anonym poster: c29a30d35262de2e65b4f91083f96623

[BunnyBlue]

1. Det er ikke umulig, men uten konkrete eksempler er det vanskelig å si hva jeg tror.

2. Sinne er en viktig følelse, og ikke noe du vil bli kvitt. Det du må lære er å kontrollere sinnet ditt, først og fremst slik at det ikke skader andre eller deg selv. Er du sint på "riktig" måte er det faktisk positivt for omgangskretsen din, og lettere for alle å komme frem til løsninger ved uenigheter.

3. Jeg har lest en bok eksen min lånte på biblioteket som var god. Husker desverre ikke tittelen, men den baserte seg på et slags "trafikklyssystem"; rødt lys er i det du blir sint, de første minuttene er gjerne intense, og du skal ikke reagere før du kjenner du har roet deg litt. Når du kommer over den første sinnebølgen er det gult lys, og da skal du tenke igjennom hva som gjorde deg sint, om du har ordentlig grunn til å være sint, og hva du ønsker å si den som gjorde deg sint, og hvordan det er best å formulere seg. Når du har funnet ut av det er lyset grønt, og da har du nok kontroll på sinnet til at du kan fokusere på å komme frem til en enighet i stedet for å krangle eller bli voldelig. Når du har øvd litt på dette, så tar det bare noen sekunder fra rødt til grønt lys, jeg kjenner flere i tillegg til meg selv som fikk hjelp av denne tankemåten, så kanskje det fungerer for deg også?

Jeg synes det er flott at du som ung gutt har selv funnet ut at du sliter med sinnet, og jeg har stor tro på at du kommer i mål. Du er allerede godt på vei! Men jeg synes ikke du skal jobbe med dette alene, og anbefaler deg å ta en samtale med foreldrene dine, eventuelt helsesøster og fastlegen din. Det er mye lettere å jobbe med seg selv om du har noen i ryggen som backer deg opp! Lykke til!