Er det mulig å forandre seg?

[amonyn]

Jeg er fryktelig lat. Tror ikke jeg er deprimert, jeg har vært sånn hele livet. Motivasjonen for å rydde, gjøre skolearbeid, gå tur med hunden er rett og slett helt på bunnen. Nesten alltid.

Forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å lese noen timer hver dag, gå lange turer med bikkja og rydde i 30-60 min om dagen. Lage middag gidder jeg heller ikke for tiden. (Bikkja har det forresten helt greit, han er flink til å mase meg av gårde.)

Er også uhelbredelig B-menneske. Uansett hva jeg forsøker, så er jeg oppe til sent på natt.

Finnes det en kur mot sin egen peronlighet? Har prøvd "alt", men det hjelper bare en liten stund (om det i det hele tatt hjelper). Noen ganger har jeg gode perioder, men det sklir raskt tilbake igjen.

"Om du hører at et fjell har flyttet seg - tro det. Om du hører at en mann har forandret seg - tro det ikke" Arabisk ordtak

Kan man forandre essensen av den man er, eller har våre arabiske brødre et poeng?

Endret 27. mars 2013 av amonyn

[AnonymBruker]

Jeg føler at mannen min har påvirket meg i positiv retning på enkelte områder. Han har alltid vært veldig nøye med at alt skal ryddes opp, og jeg vet at det blir så dårlig stemning når jeg ikke rydder, så jeg har begynt å gjøre det. Har oppdaget at jeg liker det best slik selv også,. Men hvis han er på reise, eller noe, så tillater jeg meg å la den skitne stekepanna stå i vasken til dagen etter. Liker ikke å våkne og finne rot, men klarer liksom ikke helt å bry meg om det kvelden før.

Det samme gjelder de fleste ting som har med hus og barn å gjøre. Men å komme meg på trening, lese bøker osv, det får jeg ikke gjort. Er så lat, og utsetter ting i det uendelige

Anonym poster: 4e4b5bd322e7b01b82122ce96489fdc5

[Gjest Allergikeren]

Slik føler jeg også det. Samboeren har klart å påvirke meg i positiv retning hva gjelder rydding og ting som må gjøres. Det også har riktig nok sklidd mye ut igjen nå, med masse midlertidige løsninger fordi vi ikke kan pusse opp de aktuelle rommene enda, og mye er i esker som blir flyttet fra ett rom via et andre til det tredje, og det er til tider vanskelig å se hva jeg kan gjøre foran det vi bør gjøre, eller må gjøre når vi får råd. Men ting for egen del, som trening, gå ut med veninner, dansing ...? Nei. Jeg snakker om alt jeg burde, kunne, eller ville gjort, men det skjer ikke.

[amonyn]

Så man kan forandre seg litt, men man må også belage seg på at man ikke vil klare å snu tvert om?