AnonymBruker Skrevet 26. mars 2013 #1 Skrevet 26. mars 2013 Helt siden jeg var barn har jeg slitt med depresjon, venner osv. Jeg var alvorlig deprimert for 3-4 år siden, og jeg kom meg ut av tunellen. Men det har alltid vært et tomrom der. På jobb så føles det ut som om jeg har på en maske. Jeg tror jeg er glad, men innerst inne så ligger denne dårlige følelsen og lurer. Og når jeg kommer hjem så føler jeg meg bare helt tom og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler at denne ensomheten gjør meg sprø. Jeg er ingen person som må være sosial hele tiden, fordi jeg er introvert, men selv jeg trenger noen å gi av meg selv til. Jeg føler meg som en pingvin på nordpolen - passer ikke inn. Er så klein. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne onde sirkelen. Jente 20 år Anonym poster: bd89e22a58cff7fe2d70f786bb0bdf22
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2013 #2 Skrevet 26. mars 2013 Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver!! Jeg er igang med kognitiv metode, samtidig som jeg presser meg selv til å gjøre ting som jeg vet er bra for meg, som trening, sosialt osv. Det holder de vonde tankene unna mens jeg holder på med noe i alle fall! Boka Tankevirus er en veldig god og lettlest bok om dette Anonym poster: 7fe5f2a2489c1cb00bad6f1fd5a59a2b 1
Nowayback Skrevet 26. mars 2013 #3 Skrevet 26. mars 2013 Happy people are stupid people. Er faktisk bevist at folk med depresjoner ofte er smarte folk som tenker og overanalyserer altfor mye. Nei, har ikke link til det, det er bare allmennviten.. Så om man er lykkelig, er det trolig bare mangel på IQ.. 1
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2013 #4 Skrevet 26. mars 2013 Jeg tror du bør komme deg ut å møte folk. Hva med å reise ut i helgene? Da jeg gjør det er jeg som oftest så sliten etterpå, at jeg ikke har behov for å være mer med folk. Anonym poster: 249e953e9d54ffe43271c74c03751285 1
Alfa Skrevet 26. mars 2013 #5 Skrevet 26. mars 2013 Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver!! Jeg er igang med kognitiv metode, samtidig som jeg presser meg selv til å gjøre ting som jeg vet er bra for meg, som trening, sosialt osv. Det holder de vonde tankene unna mens jeg holder på med noe i alle fall! Boka Tankevirus er en veldig god og lettlest bok om dette Anonym poster: 7fe5f2a2489c1cb00bad6f1fd5a59a2b jeg elsket boka Tankevirus 1
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2013 #6 Skrevet 26. mars 2013 Tror jeg skal sjekke ut den boka, takk for tipset. Ja, jeg vurderer å ta litt helgeturer innimellom når jeg har fri. Jeg kunne godt dratt på sånne turer alene, for jeg trives i mitt eget selskap også, men hvor kunne det vært lurt å dra? Bor et par timer fra Oslo. Anonym poster: bd89e22a58cff7fe2d70f786bb0bdf22
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2013 #8 Skrevet 26. mars 2013 Føler med deg, TS. Jeg dro til psykolog for to år siden fordi jeg plutselig var ekstremt langt nede, men det som overraska meg mest var hva jeg fant ut gjennom samtalene. Dette høres jo litt ut som en klisje, men da hun spurte meg når jeg sist følte meg lykkelig så klarte jeg ikke å svare. Rett og slett fordi jeg aldri hadde tenkt over det før, og når noen først spurte om det så kunne jeg ikke huske sist jeg følte at jeg virkelig hadde en god periode i livet. Det jeg har innsett mer og mer er at det bare er sånn jeg er - for meg er lykke noe kortvarig som jeg bare føler av og til. Når jeg får en god karakter, når vennene mine opplever noe fint, eller når jeg bestiller en reise. Det er liksom ikke en "sinnstilstand". Ellers er jeg bare likegyldig, og det er tungt. Jeg har ikke opplevd noe traumatisk i livet og har egentlig alle forutsetninger for å være lykkelig. Men det hjelper hvertfall litt å være bevisst på det Uansett så håper jeg virkelig at det ordner seg for deg, for jeg vet virkelig hvordan du har det Anonym poster: cc83b37d99faa277926863f0dc6b485b 1
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2013 #9 Skrevet 26. mars 2013 Jeg har også en grunnstemning som er ganske laber. Jeg er omtrent aldri glad. Isteden for å tro at jeg er kronisk deprimert har jeg akseptert at dette er sånn jeg er. Jeg tror det er viktig å ikke tenke at det er noe galt med deg, at du burde vært en helt annen person; sosial og happy og utadvendt osv. Det som hjelper er å snakke med likesinnede. Og for meg hjelper det å gjøre ting for andre. En sær, sur gammel nabo feks. En sur, sær gammel katt. Sånne som ingen bryr seg om. Jeg finner også veldig mye glede i musikk og i bøker. Jeg ror egentlig ikke jeg hadde orket å leve uten muiskk og bøker. Anonym poster: 1dd86f0bff0f503e00401b2e264fe9ca 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå