Konfirmasjonsutgifter

[Gjest Tex]

far skal pokkers meg delta fordi det er hans barn også.

[Psst...]

Jeg forstår ikke hvorfor far ikke skal ta sin del av utgiftene. Far må vel også ha sett at konfirmasjonstiden kommer, og at det mest sannsynlig vil bli en markering av ett eller annet slag. Hvorfor mor skal bære disse utgiftene alene, er for meg komplett uforståelig.

Trygdekontoret har også en grense for hvor mye man kan kreve til dekning av slike utgifter, så hvis man skal ha dekket halvparten bør man nok holde seg innenfor rimelig nøkterne budsjetter.

Kan noen (igjen) prøve å forklare meg hvorfor far ikke skal være med å dekke disse utgiftene?

[Gjest Anonymous]

Psst: les tråden en gang til så blir det forklart.

[Tusenfryd]

Psst: les tråden en gang til så blir det forklart.

Så hvis mor og far hadde fortsatt bodd sammne, så hadde far nektet sønn å ha konfirmasjonen i alle fall - fordi han uansett var i mot det?

Her virker det som om hevn og reaksjoner overfor mor kommer langt foran hensynet til ungdommen. Og jeg synes det er usedvanlig lite voksent!

[Væren]

Og jeg er usedvanlig enig i det Tusenfryd sier!

Her er det IKKE barnets behov eller ønsker som står i fokus!

[Gjest Mayamor]

Prøvde å finne noe hvor det stod svart på hvitt om hvordan dette skulle deles.

Jeg er ikke så flink til det - så jeg endte opp blank... :oops:

Men jeg mener å ha hørt at mor og far skal dele 50/50.

Noen som har en direkte link...?

Mitt poeng oppi dette er:

* mor kan velge å være grei med far

* mor behøver ikke kreve 50 % deling

* mor kan jo si - greit: jeg betaler 5000,- og du betaler 3000,- eller en annen sum/deling

* dersom far er agnostiker - og er i mot selve konfirmasjonen - synes jeg at mor kan la far slippe 100% unna som en gest til ham (ikke dersom far plutselig blir agnostiker for å spare penger...)

* dersom far er drivkraft: la ham betale gildet

* dersom far ikke er imot: del utgiftene

* dersom far ikke er imot og har god råd: spør om han kan delta mer

* dersom far har dårlig råd og en selv ikke: vær raus

Rotete forklart, men det jeg mener:

Hvorfor skal alt dreie seg om å stå på krava...?

Jeg har en far som giftet seg opp igjen da jeg var 13 år.

Da jeg var 15 år fikk de en jente.

Da jeg var 18 år skilte de seg.

Så ser jeg hvilket helvete ekskonen har laget for å tyne min far for mest mulig penger.

Dette er nok hovedgrunnen til at jeg synes det er mange griske mødre med hovedomsorg...

Jeg lovet meg sel da jeg og min eks gikk fra hverandre:

SLIK SKAL JEG ALDRI BLI.

Og det har jeg ikke blitt heller...

Men Tusenfryd og Væren:

Er det barnets beste som står i fokus alltid fra mors side da?

Har en som mor enerett på rett/galt/sant/usant?

Mayamor

[smilla1]

Far må være med å betale på barnets komfirmasjon. Selv om han holder eget selskap for sitt barn med sin side av familien og ikke er tilstede på selve dagen der mor holder selskap, må han være med å betale på det selskapet som holdes på komfirmasjonsdagen. Slik er reglene.

[Gjest Mayamor]

Mener å ha hørt det samme.

Men igjen: HVOR STÅR DET...?

Og moralsk: er man nødt å stå på krava uansett...?

Mayamor

[Psst...]

Joda, det stemmer (bortsett fra at det blir litt galt å si mor og far i dette tilfellet). Den som har hovedomsorgen kan kreve å få dekket halvparten (inntil et visst beløp).

Jeg synes nok det også da skulle vært et krav om at samværsforelder og hans familie blir invitert til festen, og at loven er dårlig på dette punktet.

Og jeg er enig i at hvis BM tjener mye mer enn BP, så er det naturlig at BM betaler det meste. Hvis situasjonen er omvendt, synes jeg imidlertid at det bør være like naturlig at BP betaler det meste. Men i de fleste tilfeller er det ikke slik at BM tjener mye mer enn BP. Da bør jo utgiftene deles.

I det store og hele bør det være opp til tenåringen å bestemme seg for om det vil konfirmeres eller ikke. Da spiller det vel liten rolle om den ene er mot og den andre for. Ingen tenåringer bør tvinges til å konfirmere seg.

[Væren]

Men Tusenfryd og Væren:

Er det barnets beste som står i fokus alltid fra mors side da?

Har en som mor enerett på rett/galt/sant/usant?

Nei, jeg tror verken mødre eller fedre alltid setter barnas behov i fokus. Og kanskje skal man heller ikke alltid gjøre det. Men mine uttalelser gjaldt nå denne aktuelle diskusjonen, og da mener jeg faktisk at det er ungdommen selv som skal få velge om han eller hun ønsker å konfirmere seg. Det bør foreldrene respektere og rette seg etter!

Foreldrene bør her legge personlige meninger og uenighet til side, uansett hva de måtte mene om konfirmasjon som sådan og uavhengig av lommebok! Jeg håper virkelig de greier å samarbeide om å skape den rammen rundt konfirmasjonsdagen som den unge ønsker seg, og ikke la sine egne økonomiske problemer ødelegge for ham eller henne!

[Gjest Anonymous]

Jeg ser at noen av dere bruker fars motstand mot konfirmasjonen som et argument.

Hva da med oss andre? Hvis mine barn velger en form for konfirmasjon som jeg ikke liker, skal jeg da la være å gi dem selskap? Er det å la barnet bestemme selv?

Det beste hadde vel vært om barnet hadde blitt Jehovas vitne. Da slipper man utgifter til konfirmasjon, jule og bursdagsgaver.

Nei. Når man får barn må man bidra med sitt uansett hvem av foreldrene barnet bor hos.

[Gjest Makaronien]

Dersom det er slik at det er regler som sier at far må betale halvparten, -så må han selvfølgelig gjøre det. Men.- det jeg savner en diskusjon om, er hvorfor det skal være slik i 2004 at

-et barn på 15 år skal få bestemme at det skal konfirmere seg og ha en fest (fordi alle gavene lokker, og man sier jo ikke nei til titusener av kroner, selv om det derre opplegget i kirka bare er noe man "lider" seg gjennom)

-konfirmasjon er noe som er noe de fleste gjør,- men som de fleste ikke har noe interesse av egentlig. Det er gavene som lokker, og det er jo koselig at det arrangeres en fest for en, men:

Klart man kan ha en fest for 15-åringen, f eks en stor familiefest på bursdagen. Men - trenger man virkelig seremonien i kirka, - når den egentlig ikke betyr noe for ungdommen?

Skal konfirmasjon bare være noe ungdommen går gjennom for å få penger??!Er det gavene som skal være fokuset? Hvor mange ungdommer ville konfirmert seg, hvis det var vanlig å IKKE få gaver?

Vet om en mor som sa: "Han må jo konfirmere seg, for det er jo så mange ting han trenger penger til; sertifikat og sånn..." Hallo?!

Synes konfirmasjonen har utspilt sin rolle. Før markerte den overgangen fra barn til voksen. Nå er ikke barna voksen når de er 15 år. De bor gjerne hjemme til de er 25.Synes den argumentasjonen er tåpelig.

Mange foreldre bestemmer tidlig at barna skal konfirmeres;-ikke fordi de nødvendigvis er kristne, men fordi "bestemor kan ikke akseptere noe annet", "hva vil folk tro", "alle andre gjør det".De begynner å ordne bunad til datteren 3 år i forveien,- og det er ikke snakk om at datteren kan si nei.

Hva med å bruke hodet litt, tenke sjøl, og ikke bare gjøre sånn som alle andre gjør?

Det er dette som provoserer meg når det gjelder konfirmasjon. Jeg synes konfirmasjonen blir arrangert på feil grunnlag. Det er så mange som bare følger strømmen, og gjør ting uten at de kan argumentere for det skikkelig.

[Gjest Anonymous]

Makaronien.

Jeg kunne sagt mye i denne diskusjonen, men jeg kan ikke gå inn på alt her.

Hvis foreldre velger å døpe sine barn sier de også ja til at barna skal få kristen opplæring. Hvis faren har vært med å bestemme dåp, blir det derfor rart om han er mot konfirmasjon. Det stiller seg annerledes om han sa nei også til dåpen i utgangspunktet.

Jeg synes også du undervurderer konfirmantene. Det er ikke slik lenger at alle velger kirkelig konfirmasjon kun på grunn av festen. Festen er kun en sluttmarkering på en lang periode. Du kunne gjerne blitt med meg på konfirmantundervisning så kunne du etterpå gjort deg opp en mening om dette er noe de lider seg gjennom og om denne perioden kun handler om festen de skal få.

Mener du det samme gjelder borgerlig konfirmasjon. At det er noe de lider seg gjennom for å få en fest?

Ellers er det jo slik at enhver familie har full rett til å lage ungdomsfest for ungdommen sin uten at de har gjennomgått en form for konfirmasjonsopplegg. Det er det også noen som gjør.

Hovedpoenget med kirkelig konfirmasjon er ikke det med festen/overgangsrite. Det er opplæring.

Det du skriver med at seremonien i kirka egentlig ikke betyr noe for ungdommen. Hva vet du om det? Har du belegg for det du sier? Anonyme spørreundersøkelser en rekke menigheter har gjort viser nemlig det motsatte. Det viser at det var en viktig markering.

Jeg har i mitt arbeid med konfirmanter sett at holdninger til konfirmasjon blant konfirmanter, og konfirmantopplegg har forandret seg betydelig på de 16 årene siden jeg ble konfirmert.

Hilsen Lampeskjerm

[Furstina]

Det å velge om man ønsker å konfirmeres eller ikke er jo i aller høyeste grad et personlig valg - og ikke noe far eller mor skal bestemme!

Det blev nog lite fel... det var inte riktigt så jag menade.

Jag fick uppfattningen att det var mor som ville ha en konfirmation och en konfirmationsfest. Självklart bör det vara barnets val att konfirmera sig, men jag tror att det kräver mycket styrka att säga nej när det lockar mycket gåvor och pengar.

Det jag tycker är galet är om mor trycker på för en kyrklig konfirmation och styr formen och kostnaden för festen utan att far får vara med och ordna till annat än pengar - då är det fel att kräva att far ska betala si eller så mycket.

Jag skulle bli väldigt arg om jag var den andra föräldern som krävs på "festpengar"... däremot vanligt underhåll och kostnader för barnet, det är en självklarhet att dela på.

[Gjest Xavia]

Dette barnet skal konfirmeres,- noe barnet ikke egentlig har så veldig mye interesse av, men gjør det fordi moren vil det - og fordi noen tusenlapper på kontoen lokker.

Synes det høres LITT sprøtt ut at DU vet at dette stemmer. Blir helt overgitt jeg.

Det kan vel hende at dette er noe barnet vil selv om ikke du tror at barnet er spesielt kristent. Og KLART at både mor og far må være med å betale for barna sine.

Det høres ut som du er veldig på "på parti" med faren her, og har bestemt deg for at moren barnet bare holder konfirmasjon pga noen ekstra tusenlapper. Tror du virkelig dette? Konfirmasjon er da ikke "piece of cake". Hadde hun kunnet velge ville hun sikkert ha sluppet hele greia. At hun sitter igjen med fortjeneste for å holde denne festen for barnet sitt er jo ikke mulig. Går det ann å tro det??? :o

[lille mor]

For meg høres dette ut som en barnslig måte for far å hevne seg på mor.

Det virker ikke som barnet har noe å si.Håper ikke de har denne diskusjonen i hans nervær, tenk hva han føler da.

Alle som får barn vet at det koster, og til slike ting som konfirmasjon

må man jo bare spare.

Og det å si at konfirmasjon er gammeldags, gått ut på dato osv.

er virkelig dumt å si, dette er en god gammel tradisjon på lik linje med dåp, bryllup og begravelse.

Men til sist handler det om hva barnet vil, hvilket i dette tilfelle sannsynlig er veldig vanskelig da han skal tenke på foreldrenes meninger fremfor sine egne.

Og en ting til selvfølgelig skal både mor og far være med å betale,

bidraget rekker kun til klær, mat, fritidsyssler og andre husholdning produkter.

[Tusenfryd]

Nei, jeg tror verken mødre eller fedre alltid setter barnas behov i fokus. Og kanskje skal man heller ikke alltid gjøre det. Men mine uttalelser gjaldt nå denne aktuelle diskusjonen, og da mener jeg faktisk at det er ungdommen selv som skal få velge om han eller hun ønsker å konfirmere seg. Det bør foreldrene respektere og rette seg etter!

Foreldrene bør her legge personlige meninger og uenighet til side, uansett hva de måtte mene om konfirmasjon som sådan og uavhengig av lommebok! Jeg håper virkelig de greier å samarbeide om å skape den rammen rundt konfirmasjonsdagen som den unge ønsker seg, og ikke la sine egne økonomiske problemer ødelegge for ham eller henne!

Væren sa det så godt at jeg trenger ikke annet enn å si meg enig.

[Gjest Mayamor]

Jeg kjenner min gutt sin far.

Jeg vet hvilke synspunkter han har på kirken.

Jeg vet sånn ca. hvordan ståa er i hans økonomi.

For min del ville jeg aldri bedt ham være med å betale for en konfirmasjon.

Men dette er mitt valg.

Det ville heller ikke blitt ubehagelig for sønnen vår - da dette er et ikketema.

Selvfølgelig er pappan og hans famile hjertelig velkomne i konfirmasjonen.

De er jo sønnen min sin familie.

Og det er hans dag.

Men å si at dersom faren ikke deltar økonomisk, så blir dagen ødelagt for gutten... Da er det jeg som velger å ødelegge dagen.

Vær sak har sin egen spesielle historie.

Vær sak kan ikke dømmes av andre.

Siterer mitt andre innlegg jeg...:

Mitt poeng oppi dette er:  

* mor kan velge å være grei med far  

* mor behøver ikke kreve 50 % deling  

* mor kan jo si - greit: jeg betaler 5000,- og du betaler 3000,- eller en annen sum/deling  

* dersom far er agnostiker - og er i mot selve konfirmasjonen - synes jeg at mor kan la far slippe 100% unna som en gest til ham (ikke dersom far plutselig blir agnostiker for å spare penger...)  

* dersom far er drivkraft: la ham betale gildet  

* dersom far ikke er imot: del utgiftene  

* dersom far ikke er imot og har god råd: spør om han kan delta mer  

* dersom far har dårlig råd og en selv ikke: vær raus  

Rotete forklart, men det jeg mener:  

Hvorfor skal alt dreie seg om å stå på krava...?

Sånn da har jeg fått sagt det jeg mener...

Mayamor

[Gjest Embla s]

Det er ganske søkt å sette spørsmål ved om gutten i det heletatt skal konfimere seg. Konfirmasjon er en tradisjon og det kan være mange grunner til at ungen ønsker dette. Og hva hvis han hadde valgt å gjøre det borgerlig? Det koster like mye...

Syns også det blir så utrolig søkt å argumentere med at "mor vil" og "mors store familie". Mors store familie er jo faktisk en del av ungens familie. Spiller det noen rolle hvem sin side gjestene kommer fra? Er det ikke flott at barnet har mange mennesker som er glad i seg og som ønsker å være med å feire? Hadde pengene sittet løsere hvis det var fler fra fars familie som skulle spise mat?

Denne festen er jo en merkedag for barnet!!!!!!!!

Når det gjelder bidrag fra far: Det er klart det er problematisk hvis far har dårlig råd og mor har penger.. Er i utgangspunktet enig i at de må spleise,

MEN: Hvis far skal spleise på alt, må han også få bestemme like mye som mor ang hva, hvor, hvem. Mor kan ikke bare planlegge et overdådig selskap som passer hennes pengepung og smak også forvente at far betaler halvparten.

[smilla1]

Det høres så flott ut, at far må kunne bestemme også hvis han er med og betaler. Det er ikke slit det fungerer. Mor kan gjøre akkurat som hun vil uten at far har noe han skulle ha sagt. Heldigvis klarer vel de fleste og bli enig. MEN det finnes de som ikke er åpen for å høre på andre, og da hjelper det lite hva far sier. Mor eller hovedforsørger kan gjøre akkurat som hun vil.