Hvorfor blir jeg plutselig stum?

[AnonymBruker]

Jeg har merket noe rart ved meg selv når jeg møter på personer jeg ikke kjenner så godt.

Hvis jeg er i et rom med folk som jeg ikke kjenner går det som regel greit de første 10-30 min. Etter hvert faller jeg helt av - jeg blir nesten stum og reagerer veldig rart på ting som blir sagt.

Eks: Var på jobb og det var to personer som jeg ikke kjente. Til å begynne med var alt greit. Jeg deltok i samtalene og virket ikke som en sosial retard, derimot etterhvert braste alt sammen. Jeg sluttet å lage small talk og å delta i deres samtaler. Jeg bare satt der og hørte på dem. Ærlig talt jeg kunne bare dratt min vei og det ville ikke gjort noe.

Er det noen her som opplever dette/har opplevd dette?

Jeg har så lyst til å bli bedre på det sosiale, men jeg vet ikke hvordan. Jeg tør ikke å sosialisere med ukjente rett og slett pga. det jeg skrev ovenfor.

Argh. Tips/erfaringer?

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0

[AnonymBruker]

Jeg har merket noe rart ved meg selv når jeg møter på personer jeg ikke kjenner så godt.

Hvis jeg er i et rom med folk som jeg ikke kjenner går det som regel greit de første 10-30 min. Etter hvert faller jeg helt av - jeg blir nesten stum og reagerer veldig rart på ting som blir sagt.

Eks: Var på jobb og det var to personer som jeg ikke kjente. Til å begynne med var alt greit. Jeg deltok i samtalene og virket ikke som en sosial retard, derimot etterhvert braste alt sammen. Jeg sluttet å lage small talk og å delta i deres samtaler. Jeg bare satt der og hørte på dem. Ærlig talt jeg kunne bare dratt min vei og det ville ikke gjort noe.

Er det noen her som opplever dette/har opplevd dette?

Jeg har så lyst til å bli bedre på det sosiale, men jeg vet ikke hvordan. Jeg tør ikke å sosialisere med ukjente rett og slett pga. det jeg skrev ovenfor.

Argh. Tips/erfaringer?

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0

Jeg glemte å nevne at uansett om jeg har lyst til å prate og delta, er det vanskelig for meg å gjøre det.

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg også. Blir helt lammet og tenker så det knaker om hva jeg skal si og om jeg skal komme med noen kommentarer, men det kommer aldri lenger enn til tankene. Jeg føler meg så dum i ettertid at jeg faktisk ikke orker å være sosial omtrent.

Anonym poster: 7e2bc708272dd176c1450deabce837da

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg også. Blir helt lammet og tenker så det knaker om hva jeg skal si og om jeg skal komme med noen kommentarer, men det kommer aldri lenger enn til tankene. Jeg føler meg så dum i ettertid at jeg faktisk ikke orker å være sosial omtrent.

Anonym poster: 7e2bc708272dd176c1450deabce837da

Ja, det er forferdelig. Hater å ha det sånn. Når jeg er med mine venner er jeg en helt annen person at man ville ikke trodd det....

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0

[Gjest molecules]

Jeg har vært litt sånn før. Det eneste rådet jeg har er at du må konstant påminne deg selv om å være oppegående når du er i en slik situasjon. Hør på hva folk har å si og kommenter det som blir sagt. Ikke tenk over det du sier, bare si det

Det hørtes kanskje ut som om du er ganske sjenert og jeg tror at det tar over deg når du er i ubehagelige situasjoner. Sjenertheten er noe du må anerkjenne og godta. Det er ingen ting galt i å være sjenert

[Gjest Blondie65]

Jada vi er flere.

Det beste rådet jeg har er å lytte og gripe fatt i noe en har sagt.

Jeg er en sosial retard og det kommer veldig tydelig frem i fremmede situasjoner der man skal bedrive smalltalk. Med mindre jeg helt mirakuløst skulle sitte foran en person med helt sammenfallende interesser slik at det kan snakkes i timesvis uten å gå tom så sitter jeg der, som tausebirgitte. Jeg er ikke kongen av smalltalk - jeg sliter der.

[Gjest nobilian]

Det der krever øvelse, øvelse, øvelse.

Om det er et kjempeproblem, må du nesten bare utfordre deg selv, og sette deg selv i situasjoner hvor du ikke slipper unna. Bli støttekontakt, aktivitør, hiv deg med på et quizlag eller en forening som apellerer til deg.

De færreste har det der innebygget.

[AnonymBruker]

Jada vi er flere.

Det beste rådet jeg har er å lytte og gripe fatt i noe en har sagt.

Jeg er en sosial retard og det kommer veldig tydelig frem i fremmede situasjoner der man skal bedrive smalltalk. Med mindre jeg helt mirakuløst skulle sitte foran en person med helt sammenfallende interesser slik at det kan snakkes i timesvis uten å gå tom så sitter jeg der, som tausebirgitte. Jeg er ikke kongen av smalltalk - jeg sliter der.

Ja, det skal jeg prøve å bli mer oppmerksom på Skal jobbe igjen veldig snart, så skal prøve å være mer oppegående som molecules nevnte, og selvølgelig følge rådet ditt. Skal se om det blir noe forbedring.

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0

[AnonymBruker]

Det der krever øvelse, øvelse, øvelse.

Om det er et kjempeproblem, må du nesten bare utfordre deg selv, og sette deg selv i situasjoner hvor du ikke slipper unna. Bli støttekontakt, aktivitør, hiv deg med på et quizlag eller en forening som apellerer til deg.

De færreste har det der innebygget.

Veldig sant. Tror også et annet problem er at jeg ikke har vært sosial på nesten et helt år. Hvis jeg har det, har det vært med folk jeg kjenner fra før av. Så joda, øvelse gjør mester. Takk !

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0

[AnonymBruker]

Jeg hadde det litt på samme måte (og har det fremdeles til tider) men nå har det blitt et problem den andre veien. Jeg snakker for mye uten å tenke meg om og fremstår som sosialt tilbakestående på den måten. Det skal jammen meg ikke være lett. Kanskje vi bare burde isolere oss hele gjengen?

Anonym poster: b72a8bc133e8cea5ea582dbf33c3cb88

[AnonymBruker]

Jeg har også store problemer med å kommunisere med personer jeg ikke stoler på (og gjerne de jeg ikke kjenner så godt), det være seg kollegene mine på jobb f.eks..

Det er mye baksnakking og dolking bak ryggene, så jeg greier ikke å slappe av hver gang jeg jobber sammen med enkelte av dem..

Jeg må liksom veie hvert et ord, og passe på å kjøre trygge samtale emner

Beklager om jeg "kuppet" tråden din , TS. Men bare måtte få det ut, da det er vanskelig i min situasjon også..

Og tilbake til temaet.

Jobben min er å snakke med fremmede, noe jeg ikke har vansker med i seg selv.

MEN! Det er ikke alle du har kjemi med Og da blir det forståelig nok utroli keitete å føre en samtale med vedkommende..

Jeg er sjenert, spesielt på dårlige dager hvor jeg helst bare vil at hølet under meg skal sluke meg

Da orker jeg liksom ikke å være sosial, og det må man jo få lov til.

Om man ikke orker å delta aktivt i samtaler med flere andre, kan en jo bare forsøke å le med dem. Slik at man gir inntrykk av være en delaktiv part likevel

Anonym poster: 4f46780141ce8c11dda84a0b60ffaca0

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde det litt på samme måte (og har det fremdeles til tider) men nå har det blitt et problem den andre veien. Jeg snakker for mye uten å tenke meg om og fremstår som sosialt tilbakestående på den måten. Det skal jammen meg ikke være lett. Kanskje vi bare burde isolere oss hele gjengen?

Anonym poster: b72a8bc133e8cea5ea582dbf33c3cb88

Er dette noe du tror eller er det noen som har sagt det til deg? Jeg tenker ofte dette om meg selv, men på vennene mine merker jeg at de trives i mitt selskap og liker at jeg deltar i samtalen.

Vi er jo en mester i selvfordømmelse - hjernen går på høygir og jeg tenker i allefall så til de grader stygt om meg selv enkelte ganger uten at det har rot i virkeligheten.

[AnonymBruker]

selektiv mutisme...

Anonym poster: b3f865ebb7c706c4420788e0a2ded974

[AnonymBruker]

selektiv mutisme...

Anonym poster: b3f865ebb7c706c4420788e0a2ded974

Nei nei. Det er kun når man ikke kan snakke i spesifikke sosiale situasjoner.

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0

[AnonymBruker]

Jeg har også store problemer med å kommunisere med personer jeg ikke stoler på (og gjerne de jeg ikke kjenner så godt), det være seg kollegene mine på jobb f.eks..

Det er mye baksnakking og dolking bak ryggene, så jeg greier ikke å slappe av hver gang jeg jobber sammen med enkelte av dem..

Jeg må liksom veie hvert et ord, og passe på å kjøre trygge samtale emner

Beklager om jeg "kuppet" tråden din , TS. Men bare måtte få det ut, da det er vanskelig i min situasjon også..

Og tilbake til temaet.

Jobben min er å snakke med fremmede, noe jeg ikke har vansker med i seg selv.

MEN! Det er ikke alle du har kjemi med Og da blir det forståelig nok utroli keitete å føre en samtale med vedkommende..

Jeg er sjenert, spesielt på dårlige dager hvor jeg helst bare vil at hølet under meg skal sluke meg

Da orker jeg liksom ikke å være sosial, og det må man jo få lov til.

Om man ikke orker å delta aktivt i samtaler med flere andre, kan en jo bare forsøke å le med dem. Slik at man gir inntrykk av være en delaktiv part likevel

Anonym poster: 4f46780141ce8c11dda84a0b60ffaca0

Det må være ekstra tøft for deg nå som det virker som du omgås med fremmede hele tiden. Heldigvis gjør jeg ikke det. Takk for rådet. Jeg skal forsøke og i hvertfall le så det ikke ser ut som jeg er en social retard eller frekk.

Anonym poster: 88c076af99bed049179c808ebb4aa3e0