Ny-singel

[AnonymBruker]

Ble nylig singel etter 2 år i et forhold. Det har vært litt av og på, fordi jeg ikke har følt at det var rett, men vi kom alltid sammen igjen. Nå var vi begge enige om at det var på tide å gi seg, ingen har tatt kontakt.

Jeg tar meg selv i å savne han... Savne at han er der, savne den fysiske nærheten

(spesielt om natten), savne å prate sammen, savne de tingene vi gjorde sammen. Er lei meg over alt som ikke ble.

Forholdet var ikke enkelt og jeg har følt meg veldig ulykkelig i det. Han hadde også mange gode sider, men jeg føler fortsatt ikke at han var riktig for meg. Likevel tenker jeg på han hele tiden og føler meg fryktelig melankolsk og lurer litt på å ta kontakt, selv om jeg vet jeg må la være.

Hvor lang tid pleier det å ta før det slutter å gjøre vondt?

Anonym poster: f3b649844c8044dd6beec7c2584cf563

[Skjønningen]

Det du må tenke på, er at du mest sannsynlig savner det dere hadde sammen og ikke han som person. Du savner forholdet og ikke mannen. Du må bare trøste deg med at du vil finne noe bedre senere, det gjorde jeg. Det kommer når du minst venter det.

Man kan ikke tidsette når det slutter å gjøre vondt. Hos meg har det maks vart i to uker, men vet også av de som har hatt vondt i flere år. Du må ikke la det spise deg og du må tenke på at det er bedre å være singel enn å være i et dårlig forhold. Som singel vil du også være tilgjengelig når du skulle komme til å treffe på noen som klaffer med deg. Bruk tid på venner og hobbier, og ikke minst på deg selv! Plutselig så nyter du å være singel, og kanskje såpass at du faktisk overveier å sløyfe neste frier til tross for at han har hele pakka, fordi du trives så godt alene.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svaret. Ja, det er nok forholdet jeg savner og ikke mannen (ihvertfall ikke som kjæreste). Det var nok for det beste at det ble slutt. Var bare så klar for å slå meg til ro og finne "den rette", så det er trist at det ikke var han likevel.

Jeg håper det går fort å komme over han. Må bare summe meg litt, så skal jeg forsøke å ta kontakt med gamle venner. Håper det blir like enkelt som du forteller å være singel, men det er jeg litt i tvil om (ihvertfall i starten). Gleder meg likevel til å kunne leve et rikere og mer variert liv, uten å være redd for sjalusi og scener (jeg gjorde aldri noe galt, og kunne aldri tenke meg å gjøre det, så sjalusien var ubegrunnet). Må vel bare prøve å være positiv og benytte meg av de gode mulighetene som dukker opp nå som jeg er "fri".

Anonym poster: f3b649844c8044dd6beec7c2584cf563