Bil, hvem skal betale hva?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min skal kjøpe bil.

Det har seg slik at han pga epilepsi ikke har sertifikatet, så det blir kun jeg som bruker den. Jeg vil da naturlig nok bruke den til mine ærender, men også kjøre rundt på han og bruke den til felles formål (bilferier, handle varer, turer vi begge skal på etc).

Hvordan skal vi da fordele det økonomiske? Både i form av billån, avgifter/forsikring, eventuelle reperasjoner, bensin, kontroller, og andre løpende utgifter.

Anonym poster: 78cf5ff32785085485ff5cfefa892a81

[AnonymBruker]

Hvem har besluttet å kjøpe bil. Han eller dere i sammen?

Kjøper dere sammen så husk på å ha begge som eiere eller kontrakt.

Anonym poster: 98008af9bfc4a36dccebc3cb68bbf1c7

[Gjest Daenerys]

Her er det jeg som har lappen. Jeg har svært billig forsikring, den tar jeg. Han hjelper til med årsavgift og slike større utgifter, og betaler bensin når jeg krever det (som egentlig er for sjeldent). Jeg bruker jo bilen mest, men jeg kjører mye og henter han. Han betaler en del bomavgifter siden jeg må gjennom bommen de gangene han skal hentes

Så, dele på alle store utgifter, ta mest av bensin selv om du kjører mest alene. Funker fint for oss.

[Tropic]

Kommer veldig an på hvem av dere som ønsker dette bilkjøpet, om han er like interessert som du er med tanke på kjøpet så bør dette fordeles ganske likt på dere begge to, da bør også han selvsagt ha bestemmelsesrett angående hvilken bil og slike ting. Om han ikke er interessert i å kjøpe bil, så tenker jeg at du betaler for bilen og forsikring, mens dere deler på bensin og bom ved fellesturer

[AnonymBruker]

Ts her

Vi ønsker begge å kjøpe bil. Han har mast på meg i flere år om at jeg må ta sertifikatet, og nå har jeg endelig gjort det.

Et problem med valg av bil, er at han tjener dobbelt så mye som meg. Jeg har lyst på en bruktbil i 50K-klassen, for det er det jeg har råd til. Han derimot vil ha bil til 100K-150K, for det mener han er best.

En bil til 150K er selvfølgelig bedre enn en til 50K, men jeg har rett og slett ikke råd. Det er veldig frustrerende for meg og vi har kranglet litt rundt det.

Når vi (til slutt) får oss felles bil, så kommer jeg til å kjøre rundt på han, så det er ikke slik at bilen bare blir brukt til mine ærender og felles ting.

Anonym poster: 78cf5ff32785085485ff5cfefa892a81

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min skal kjøpe bil.

Det har seg slik at han pga epilepsi ikke har sertifikatet, så det blir kun jeg som bruker den. Jeg vil da naturlig nok bruke den til mine ærender, men også kjøre rundt på han og bruke den til felles formål (bilferier, handle varer, turer vi begge skal på etc).

Hvordan skal vi da fordele det økonomiske? Både i form av billån, avgifter/forsikring, eventuelle reperasjoner, bensin, kontroller, og andre løpende utgifter.

Anonym poster: 78cf5ff32785085485ff5cfefa892a81

Ts her

Vi ønsker begge å kjøpe bil. Han har mast på meg i flere år om at jeg må ta sertifikatet, og nå har jeg endelig gjort det.

Et problem med valg av bil, er at han tjener dobbelt så mye som meg. Jeg har lyst på en bruktbil i 50K-klassen, for det er det jeg har råd til. Han derimot vil ha bil til 100K-150K, for det mener han er best.

En bil til 150K er selvfølgelig bedre enn en til 50K, men jeg har rett og slett ikke råd. Det er veldig frustrerende for meg og vi har kranglet litt rundt det.

Når vi (til slutt) får oss felles bil, så kommer jeg til å kjøre rundt på han, så det er ikke slik at bilen bare blir brukt til mine ærender og felles ting.

Anonym poster: 78cf5ff32785085485ff5cfefa892a81

Har du råd til en til 50.000? Da må du regne med store kostnader til verksted. Og det kan komme fort. Hvem skal betale det da? Det lønner seg å kjøpe dyree, for billig kan bli dyrt. Det e en grunn til at en bil er billig. Etter tre mnd bruk, så står den kansje på verksted,og med en regning på 40.000.

Vi har dyrere bil,men den begynner å dra på åra. Siste regning med eu godkjenning og rep. av diverse kom på 19.560 kr.

I fjor hadde vi fiksing på den, og det kom på den nette sum av 40000 kr. Det blir ikke flere ganger, da kommer du og kjøper den...til 49.000

Anonym poster: 62d23509288f93fb39a481e2531f0c3d

[AnonymBruker]

Føler meg bare mer og mer unormal når jeg leser alle trådene her inne om deling av utgifter.

Siden den dagen vi flyttet sammen har vi aldri talt ei eneste krone. Den av oss som har råd betaler.

Da vi flyttet sammen var jeg student og han i arbeid, dermed betalte han temmelig mye mer enn meg, men hvor mye aner jeg ikke. Nå som jeg er ferdig utdannet har jeg mye mer enn han i lønn og betaler mest. Riktg nok eier vi både hus og bil i lag. Når det er tomt på min konto henter jeg penger fra hans, og når det er tomt på hans konto henter han fra min.

Det er slik jeg er vant med å ha det hjemme fra, tildels han også. Muligens at det er derfor vi har det slik. Men en ting skal være helt sikkert, vi krangler aldri på grunn av økonomi. Forsåvidt veldig sjeldent om andre ting også, om det en sjelden gang blir en krangel er det fordi den ene av oss har rotet i huset. Ser ikke problemet med å lage masse problemer rundt penger.

Anonym poster: 3f614d856f7f8c7ddbd2984b17a32699

[AnonymBruker]

Har du råd til en til 50.000? Da må du regne med store kostnader til verksted. Og det kan komme fort. Hvem skal betale det da? Det lønner seg å kjøpe dyree, for billig kan bli dyrt. Det e en grunn til at en bil er billig. Etter tre mnd bruk, så står den kansje på verksted,og med en regning på 40.000.

Vi har dyrere bil,men den begynner å dra på åra. Siste regning med eu godkjenning og rep. av diverse kom på 19.560 kr.

I fjor hadde vi fiksing på den, og det kom på den nette sum av 40000 kr. Det blir ikke flere ganger, da kommer du og kjøper den...til 49.000

Anonym poster: 62d23509288f93fb39a481e2531f0c3d

Dyrere biler er også dyrere å fikse.

Vi har en 14 år gammel bil som vi har hatt i noen år. Har kun hatt småreparasjoner på den, den høyeste verkstedregninga vi hadde var en på 5000 kr for et par år siden. Bare en enkel service på en nyere og dyrere bil koster jo mer enn det. Så det er ikke alltid sånn at det lønner seg å kjøpe en dyrere bil nei.

Anonym poster: b73d3518289c3aa54ba559638f853720

[AnonymBruker]

Føler meg bare mer og mer unormal når jeg leser alle trådene her inne om deling av utgifter.

Siden den dagen vi flyttet sammen har vi aldri talt ei eneste krone. Den av oss som har råd betaler.

Da vi flyttet sammen var jeg student og han i arbeid, dermed betalte han temmelig mye mer enn meg, men hvor mye aner jeg ikke. Nå som jeg er ferdig utdannet har jeg mye mer enn han i lønn og betaler mest. Riktg nok eier vi både hus og bil i lag. Når det er tomt på min konto henter jeg penger fra hans, og når det er tomt på hans konto henter han fra min.

Det er slik jeg er vant med å ha det hjemme fra, tildels han også. Muligens at det er derfor vi har det slik. Men en ting skal være helt sikkert, vi krangler aldri på grunn av økonomi. Forsåvidt veldig sjeldent om andre ting også, om det en sjelden gang blir en krangel er det fordi den ene av oss har rotet i huset. Ser ikke problemet med å lage masse problemer rundt penger.

Anonym poster: 3f614d856f7f8c7ddbd2984b17a32699

Sånn har vi det også. Krangler heller aldri om økonomi, og i det lange løp jevner det seg jo ut. Uansett er vi et par som har planer om være sammen resten av livet, og da er det naturlig å dele alt. Sånn har vi begge vokst opp med våre foreldre også. Selvsagt har man ingen garantier for at forholdet varer, men enten går man inn i det med hjerte og sjel, eller så går man inn i det med reservasjoner. Og det sistnevnte høres litt trist ut i mine ører.

Anonym poster: b73d3518289c3aa54ba559638f853720

[AnonymBruker]

Sånn har vi det også. Krangler heller aldri om økonomi, og i det lange løp jevner det seg jo ut. Uansett er vi et par som har planer om være sammen resten av livet, og da er det naturlig å dele alt. Sånn har vi begge vokst opp med våre foreldre også. Selvsagt har man ingen garantier for at forholdet varer, men enten går man inn i det med hjerte og sjel, eller så går man inn i det med reservasjoner. Og det sistnevnte høres litt trist ut i mine ører.

Anonym poster: b73d3518289c3aa54ba559638f853720

Det har lite med hjerte og sjel å gjøre. Økonomi skal styres ene og alene logisk.

Og mange av oss ble selvstendige individ økonomisk rundt 18 år, og ser ikke for oss å måtte be noen om lov for å bruke penger vi selv har tjent. Jeg kan gi hjerte til noen jeg, men fornuften og dømmekraften min beholder jeg naturligvis selv. Det er ingen som spør hvorfor jeg har egne meninger som avviker fra partners, så hvorfor skal det være så underlig at jeg har egne økonomiske prioriteringer? Om jeg har lyst på hytte og han båt mener noen at en av oss svelge drømmen. Jeg mener at han får spare til båt, jeg hytte. Problem løst.

Ang bil så skal ts betale (siden vi anntar 50-50 bruk) halvparten av følgende: forsikring, bensin, andre driftsutgifter (olje, service, bilvask, polering, etc), halvparten av årlig verditap, samt nødvendig reparasjoner. Om ts samboer har lyst på ekstra fancy felger får han dekke dette selv, men nye vinterdekk spleiser de på. Og halvparten av renter. Avdragene får bileiger ta seg av.

Anonym poster: a9852f21c6f2a74871f6d32ee70b205b

[AnonymBruker]

Sånn har vi det også. Krangler heller aldri om økonomi, og i det lange løp jevner det seg jo ut. Uansett er vi et par som har planer om være sammen resten av livet, og da er det naturlig å dele alt. Sånn har vi begge vokst opp med våre foreldre også. Selvsagt har man ingen garantier for at forholdet varer, men enten går man inn i det med hjerte og sjel, eller så går man inn i det med reservasjoner. Og det sistnevnte høres litt trist ut i mine ører.

Anonym poster: b73d3518289c3aa54ba559638f853720

Slik er det mange damer som tenker. 20 år senere finner mannen en ny dame, og da sitter man der med en dårlig betalt jobb (man har ofret karrieren for familien) og uten hus (det sto selvfølgelig på mannen, hun har heller betalt mat siden det jevner seg ut uansett).

For all del, man skal ikke telle på hver krone, men det er viktig å ta ansvar for egen økonomi.

Anonym poster: b90697cccb95252c1c37e0cb49f14daf

[AnonymBruker]

Slik er det mange damer som tenker. 20 år senere finner mannen en ny dame, og da sitter man der med en dårlig betalt jobb (man har ofret karrieren for familien) og uten hus (det sto selvfølgelig på mannen, hun har heller betalt mat siden det jevner seg ut uansett).

For all del, man skal ikke telle på hver krone, men det er viktig å ta ansvar for egen økonomi.

Anonym poster: b90697cccb95252c1c37e0cb49f14daf

Det går an å ta ansvar for egen økonomi og fortsatt dele på alt. Her står vi begge som eier av hus og bil, men det varierer hvem av oss som betaler på lån og avdrag. En periode var jeg arbeidsledig, da betalte han mesteparten og jeg bidro med noen symbolske kroner. En annen periode var han syk i en lengre periode midt mellom et jobbytte, da var det jeg som betalte det meste og han bidro symbolsk.

Om vi en dag går fra hverandre (det kunne jo like gjerne være jeg som fant en ny mann ) så eier vi altså likt og må dele alt mellom oss. Da har vi begge sikret framtida vår.

Anonym poster: b73d3518289c3aa54ba559638f853720

[AnonymBruker]

Slik er det mange damer som tenker. 20 år senere finner mannen en ny dame, og da sitter man der med en dårlig betalt jobb (man har ofret karrieren for familien) og uten hus (det sto selvfølgelig på mannen, hun har heller betalt mat siden det jevner seg ut uansett).

For all del, man skal ikke telle på hver krone, men det er viktig å ta ansvar for egen økonomi.

Anonym poster: b90697cccb95252c1c37e0cb49f14daf

Vi eier huset 50/50, selv om min samboer har 3 ganger så høy inntekt som meg. Alltid hatt felles økonomi.

Anonym poster: 303362920b810a5a3b4ba9037b74fa56

[Tropic]

I dette tilfelle må dere absolutt dele på kjøpet av bil og alle utgifter til dette. Om du kun har råd til 50k får du spytte inn det og han resten, om det han absolutt vil ha en dyrere en. Han kan ikke forvente at du skal betale mer enn du har råd til, så om han vil ha en dyrere en må han legge inn mellomlegget i tillegg til halvparten.

[AnonymBruker]

Ts her, tusen takk for alle svar

Jeg mener at utgifter skal betales 50/50 (det samme med eierskap av bilen), og ville bare høre om jeg var helt på jordet....

Selv om jeg kommer til å bruke den til personlige ærender (som vil være få, siden omtrent alt jeg foretar meg av hobbyer og ærender skjer i Oslo og da bruker jeg kollektivtransport), så kommer han til å få stort utbytte av bilen.

Jeg kommer nok til å bli privatsjåfør, og kjøre rundt på han når han skal noe. Jeg kommer også til å ta alle fellesturer(bilferie, når vi skal et sted sammen etc) og alle fellesærender (IKEA, handle mat, etc).

Det vil i praksis bli slik at vi bruker bilen 50/50, bare at det alltid er jeg som kjører.

- TS

Anonym poster: 78cf5ff32785085485ff5cfefa892a81