Spør en transseksuell....hvis du vil

[AnonymBruker]

Hei alle sammen

Jeg er den transseksuelle brukeren som deltok Hvordan føles det å bli penetrert?-tråden og siden det vakte slik oppmerksomhet og interesse tenkte jeg det kanskje var en idè å lage en egen tråd. Jeg er vanligvis ikke så veldig åpen om dette og snakker aldri med folk om dette (ikke en gang med folk som vet om det), så om det er noen som måtte ha noen spørsmål er dette en gylden sjangse til å få dem besvart

Men bare sånn generelt om åpenhet siden det var det som skapte debatten (dette er en av de tingene som man aldri får høre om i ukeblader eller på TV så da kan det jo være greit å si litt om det):

Min erfaring med transseksuelle, meg selv inkludert, er at man enten er svært åpen om det eller ikke særlig åpen i det heletatt. Veldig mange, spessielt i begynneslen av prosessen, er svært åpene og bare ELSKER å prate om det. Etter mange år med undertrykkelse av en selv er det deilig å endelig få ting ut. En del liker oppmerksomheten og føler seg bekvem i rollen som åpen-transseksuell. For dem blir det å være transseksuell deres identitet og det er disse menneskene vi ofte ser intervjuet i ukeblader og på TV.

Selv liker jeg ikke at folk vet. Jeg hater det faktisk. Mange tror det er fordi jeg har en skam eller noe liknende og de som er veldig åpene beskylder meg ofte for å være en slags sviker og for å gjemme meg i nok et skap. Ironisk nok er det ofte folk som nettopp har kommet ut selv. Jeg var litt sånn selv en gang i tiden, men det som skjer er at man blir så lei av hele greia og all den dritten man til daglig må forholde seg til at man til slutt får lyst til å spy bare noen nevner det. Dette er noe jeg har lagt bak meg og alle de issues som jeg har med dette i dag kan spores tilbake til folk som vet.

Det største problemet med folk som vet er at de forteller det videre til andre mennesker. Jeg har opplevd å treffe på folk jeg aldri har møtt før som vet alt om meg. Ikke fordi de kunne se det på meg men fordi vi har noen felles bekjente som vet. Informasjonen sprer seg som ild i tørt gress når noen først vet, og det som verre er er at stortsett de fleste tror det er noe man kan spørre og grave høylytt om med andre til stede. Mao. folk som vet outer meg konstant til andre folk. Jeg har et par nære venner som virkelig forstår og vet å holde kjeft men alle andre bekjente har jeg kuttet helt ut. Samme med fettere, kusiner, onkler og tanter. De kjenner meg ikke godt nok til å skjønne at deres handlinger gjør livet surt for meg. Merkelig nok er det veldig vanskelig for folk å forstå at det plager. (kanskje er det fordi de kun er vant med transseksuelle som står åpent fram på TV og i ukeblader).

Rent utover det at folk fullstendig mister folkeskikk når de får vite om meg er det også et stort problem at folks atferd. I mange tilfeller begynner folk plutselig å behandle meg som en mann, refferere til meg som “han” osv. Eller de skal vise hvor tolerante og aksepterende de er ved å både begynne og avslutt hver setning med navnet mitt når de snakker til meg eller legge ekstra trykk på “hun” mens de peker på meg når de reffererer til meg i tredje person. Slik er utrolig irriterende og det får meg til å føle meg som et vandrende freak-show.

Noe annet som også er irriterende er at veldig mange menn, når de får vite om det, automatisk tror at jeg er villig til å ha sex med hvem/når/hvor som helst.......HELE TIDEN!!! En gang gikk jeg på date med en fyr og når jeg møtte ham på utestedet vi skulle møtes på sa han hei og forsøkte å stikke tungen inn i munnen min før han spurte om vi kunne dra hjem til meg og knulle.

Menn som vet vil ofte ha sex med meg, men kun det. Hvis en mann som er interessert i meg får vite går hans interesse ofte fra å se meg som kjæreste-materiale til en spennende engangsopplevelse men ikke noe mer. Jeg har opplevd å være på date med menn som konstant har kikket seg over skulderen i frykt for at noen de kjenner skulle se dem sammen med meg og klare å lese meg.

Også er det folk som blir direkte ufine og slemme. Tidlig i prosessen har jeg opplevd å gå nedover gaten mens skjelsordene har haglet fra tilfeldige forbipasserende. Noen år var jeg gift med en mann og når vi giftet oss var jeg fortsatt litt i grenseland utseendemessig. På vei til middag med mannen min på bryllupsdagen min var det en gjeng med jenter i gågata som leste meg og de hylte, skrek, pekte og lo mens skjelsordene fløy. Ikke særlig moro og bryllupsdagen min ble fullstendig ødelagt. Jeg fikk faktisk der og da veldig lyst til å ta livet av meg.

Det er nok mange som mener de rett til å vite og at jeg er pliktig til å informere, spessielt da potensielle partnere, men er faringene jeg har gjort meg så langt forteller meg at hvis jeg skal ha noen som helst sjangs til å få et sånn nogenlunde normalt liv er jeg nødt til å ha stålkontroll på hvem som vet og hvem som ikke vet.

Mvh, X

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har lest det du har skrevet i den andre tråden, så jeg lurer egentlig ikke på så mye, men jeg skjønner at det er vondt når folk dømmer slik!

Jeg må også si at jeg synes du er heldig som lever i denne tiden hvor vi kan nok til at du faktisk kan skifte kjønn. Er jo helt sikkert mange som følte de var kvinner i en mannskropp og motsatt før i tiden, men som ikke kunne gjøre noe med det.

Jeg synes du er tøff som sto opp i mot de i den andre tråden! Hadde jeg vært deg så hadde jeg sikkert bare lagt meg ned og grått meg selv i søvne.

Anonym poster: 820a5694dad07b4c724f993c7e718bcf

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har lest det du har skrevet i den andre tråden, så jeg lurer egentlig ikke på så mye, men jeg skjønner at det er vondt når folk dømmer slik!

Jeg må også si at jeg synes du er heldig som lever i denne tiden hvor vi kan nok til at du faktisk kan skifte kjønn. Er jo helt sikkert mange som følte de var kvinner i en mannskropp og motsatt før i tiden, men som ikke kunne gjøre noe med det.

Ja, i grunnen er jeg nok heldig slikt sett, men hadde jeg virkelig vært heldig hadde jeg ikke blitt født likt jeg gjorde, som søstrene min fks. For øvrig var det mange kulturer i tidligere tider som var langt mer aksepterende ovenfor transseksuelle enn det vi er i dag.

Jeg synes du er tøff som sto opp i mot de i den andre tråden! Hadde jeg vært deg så hadde jeg sikkert bare lagt meg ned og grått meg selv i søvne.

Jeg har blitt veldig vant med det så det plager meg ikke så veldig lenger, i allefall ikke når det er på nett. Det er langt verre når det skjer IRL.

Anonym poster: 820a5694dad07b4c724f993c7e718bcf

^_^

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[la Flaca]

men er faringene jeg har gjort meg så langt forteller meg at hvis jeg skal ha noen som helst sjangs til å få et sånn nogenlunde normalt liv er jeg nødt til å ha stålkontroll på hvem som vet og hvem som ikke vet.

For din egen del, er det ikke best å slippe taket og drite i hvem som vet og ikke? Jeg tror ihvertfall ikke stålkontroll på noen som helst informasjon er forenlig med et "normalt" liv. Bare utrolig stressende og usunt. Hvilke potensielle situasjoner er det du er redd for?

[Tidus]

Jeg vil først benytte anledningen til å beklage for ting i den forrige tråden du nevnte, hvor jeg kan ha hørtes ut som jeg avskyr transeksuelle. Det var ikke meningen.

Jeg skal ikke begynne å diskutere på nytt spørsmålet om dine sexpartnere bør få vite om fortiden din, for der vet du hva jeg synes, og hvis noen andre lurer, så kan de sikkert finne tråden selv.

Det jeg ikke skjønner er, du er så redd for å fortelle folk, fordi de forteller det videre. Si meg, hvor liten omgangskrets har du egentlig? (det var ikke frekt ment!)

Jeg har hatt noen titalls partnere de siste 3-4 årene, og bare et par av dem kjenner noen som kjenner hverandre. Og jeg er ikke fra noen storby heller.

[AnonymBruker]

For din egen del, er det ikke best å slippe taket og drite i hvem som vet og ikke? Jeg tror ihvertfall ikke stålkontroll på noen som helst informasjon er forenlig med et "normalt" liv. Bare utrolig stressende og usunt. Hvilke potensielle situasjoner er det du er redd for?

Det er fordi jeg ikke vil være transseksuell. Jeg hater det. Når folk ikke vet føler jeg meg normal og jeg kan legge alt det vonde bak meg. Jeg slipper da å tenke på det. Når folk vet behandler dem meg annerledes enn når de ikke vet og det tærer på selvbildet og selvfølelsen. Det er klart det kan være stressende til tider å holde et lokk på det, men det er ikke på langt nær så stressende og usunt som når folk vet.

En annen ting er at når folk får vite om fortiden min, spessielt hvis de ikke kjenner meg godt fra før, så har det en tendens til å fullstendig overskygge alle andre egenskaper ved meg som person.

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[Alice123]

Kjempetøft av deg å starte en slik tråd!

[AnonymBruker]

Aldri la noen innbille deg at livet bare er for de få, det er for ALLE, så nyt det!

Det viktigste er å fylle hver dag med glede og gode opplevelser, sammen med folk man er glad i og stoler på. Så kan resten av befolkningen få tenke hva de vil, det skal ikke du bry deg noe om!

Stor klem fra meg

Anonym poster: 56f635081fc1433f35657e776c696b68

[AnonymBruker]

Jeg vil først benytte anledningen til å beklage for ting i den forrige tråden du nevnte, hvor jeg kan ha hørtes ut som jeg avskyr transeksuelle. Det var ikke meningen.

Det går bra. Du er tilgitt

Det jeg ikke skjønner er, du er så redd for å fortelle folk, fordi de forteller det videre.

Jeg er ikke redd, jeg vil bare ikke at det skal skje. Jeg har måttet gå en lang og hard vei for å få det livet jeg ville ha, men å være rundt folk som vet virker etsende på alt jeg har jobbet så hardt for. Å være trans er ikke en livsstil eller hobby, det er en fødselsdefekt og jeg har ingen som helst glede av det, så jeg ønsker ikke å leve i en tilværelse der jeg hele tiden blir satt i den båsen av andre mennesker.

Si meg, hvor liten omgangskrets har du egentlig? (det var ikke frekt ment!)

Jeg har hatt noen titalls partnere de siste 3-4 årene, og bare et par av dem kjenner noen som kjenner hverandre. Og jeg er ikke fra noen storby heller.

Jeg har ikke så mange venner akkurat nå, 4-5 stykker kanskje, men det er ikke størrelsen på omgangskretsen som betyr noe. Saken er den at folk forteller det videre over en lav sko. Hvis jeg fks. bli invitert på fest hos noen som vet er sjangsene store for at alle som er der alt vet, det til tross for at jeg aldri har møtt dem før! Skulle jeg så bli kjent med noen som er der og de vet så vil dette gjenta seg om jeg en gang blir invitert på fest hjem til dem osv. osv.

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[AnonymBruker]

Du er veldig tøff som tør å ha AB funksjonen her, men jeg skal ikke missbruke den

Lurer på om vennene dine vet om det, og hva med familien din? Hvordan tok de det i så fall?

Og en annen ting som sikkert varierer fra person til person. Er du superfeminin, eller mer vanlig jente som går i joggebukser på butikken av og til?

Anonym poster: 32abaed455a41fabb8ea1cce063f7ab0

[la Flaca]

Det er fordi jeg ikke vil være transseksuell. Jeg hater det. Når folk ikke vet føler jeg meg normal og jeg kan legge alt det vonde bak meg. Jeg slipper da å tenke på det. Når folk vet behandler dem meg annerledes enn når de ikke vet og det tærer på selvbildet og selvfølelsen. Det er klart det kan være stressende til tider å holde et lokk på det, men det er ikke på langt nær så stressende og usunt som når folk vet.

En annen ting er at når folk får vite om fortiden min, spessielt hvis de ikke kjenner meg godt fra før, så har det en tendens til å fullstendig overskygge alle andre egenskaper ved meg som person.

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

Uff, så trist at du føler det sånn. Skjønner at du blir drittlei av at folk skal ha en mening om bakgrunnen din og alt det der, men det er nå en gang den forhistorien du har. Du burde jo være stolt av den du er, senke skuldrene og gå med hevet hode. Men jeg skjønner godt at det ikke er sånn det funker akkurat nå, i praksis. Likevel er det kanskje noe å jobbe mot, å akseptere deg selv akkurat som du er? Og drite i hva andre gjør og sier.

[AnonymBruker]

Kjempetøft av deg å starte en slik tråd!

Takk for det Jeg var litt usikker på om jeg skulle gjøre det eller ei men siden interessen var såpass stor som den var i den andre tråden tenkte jeg det kunne være verdt det

Aldri la noen innbille deg at livet bare er for de få, det er for ALLE, så nyt det!

Det viktigste er å fylle hver dag med glede og gode opplevelser, sammen med folk man er glad i og stoler på. Så kan resten av befolkningen få tenke hva de vil, det skal ikke du bry deg noe om!

Stor klem fra meg

Anonym poster: 56f635081fc1433f35657e776c696b68

Takk for klemen

Jeg er veldig takknemelig for å ha fått det livet jeg har i dag så jeg prøver absolutt å gjøre det beste ut av det

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[AnonymBruker]

Lurer på om vennene dine vet om det, og hva med familien din? Hvordan tok de det i så fall?

Noen venner vet, andre vet ikke.

Familien min var selvfølgelig sjokkerte når jeg fortalte dem men samtidig var de nok litt lettet og for de visste det var noe alvorlig galt med meg og var allerede svært bekymret. Det er over 10 år siden nå og vi snakker aldri om det lenger. De er ikke lenger bekymret for meg.

Og en annen ting som sikkert varierer fra person til person. Er du superfeminin, eller mer vanlig jente som går i joggebukser på butikken av og til?

Anonym poster: 32abaed455a41fabb8ea1cce063f7ab0

Jeg er ikke noen super model eller jåledokke men jeg er alikevel ganske feminin av meg. En passende beskrivelse vil være en feminin tomboy. Jeg kan fint gå i butikken med joggebukse og hettegenser. Jeg er ganske vanlig i grunnen.

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[AnonymBruker]

Uff, så trist at du føler det sånn. Skjønner at du blir drittlei av at folk skal ha en mening om bakgrunnen din og alt det der, men det er nå en gang den forhistorien du har. Du burde jo være stolt av den du er, senke skuldrene og gå med hevet hode. Men jeg skjønner godt at det ikke er sånn det funker akkurat nå, i praksis. Likevel er det kanskje noe å jobbe mot, å akseptere deg selv akkurat som du er? Og drite i hva andre gjør og sier.

Jeg aksepterer meg selv fint som det er, problemet er alle de andre som ikke gjør det. Det eneste jeg vil er å få være i fred, være meg selv og leve et så normalt liv som mulig, men det er desverre vanskelig å få til når omgivelsene insisterer på å forskjellsbehandle meg.

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[Mynona]

Det jeg ikke skjønner er, du er så redd for å fortelle folk, fordi de forteller det videre. Si meg, hvor liten omgangskrets har du egentlig? (det var ikke frekt ment!)

Jeg har hatt noen titalls partnere de siste 3-4 årene, og bare et par av dem kjenner noen som kjenner hverandre. Og jeg er ikke fra noen storby heller.

Har du aldri vært borti jungeltelegrafen eller bygdedyret?

En jeg kjente en gang i tiden har byttet kjønn, og jeg vil anta at 80% av de 17.000 som bor i bygda vet om det. Sånt sprer seg som ild i tørt gress.

Tenk deg 1 person sier det til 4 venner. De 4 sier det til 4 nye venner og allerede etter disse to leddene er vi oppe i 21 stk.

[Tidus]

Har du aldri vært borti jungeltelegrafen eller bygdedyret?

En jeg kjente en gang i tiden har byttet kjønn, og jeg vil anta at 80% av de 17.000 som bor i bygda vet om det. Sånt sprer seg som ild i tørt gress.

Tenk deg 1 person sier det til 4 venner. De 4 sier det til 4 nye venner og allerede etter disse to leddene er vi oppe i 21 stk.

Nei, aldri vært borti det. Men har heller ikke bodd på bygda. Og det fikk jeg ikke inntrykk av at denne dama gjorde heller. Men jeg ser poenget.

[AnonymBruker]

Nei, aldri vært borti det. Men har heller ikke bodd på bygda. Og det fikk jeg ikke inntrykk av at denne dama gjorde heller. Men jeg ser poenget.

Jeg bor i by men det hjelper ikke så stort. Ofte treffer man nye folk gjennom nettverk og da følger selvfølgelig historien med på lasset, og har man fått seg ny omgangskrets så er det ikke mer enn som trenger å få vite om det før alle vet det.

Anonym poster: 18a46922d41c52ffdda19d9d71634b4a

[AnonymBruker]

Hei hei

Forstår det sånn at du er biologisk mann, men føler deg som en kvinne (correct me if I'm wrong!)

Jeg har MASSE spørsmål som jeg ønsker å spørre transseksuelle, men ikke spør om, da de er altfor intime.

Håper jeg ikke trakker over noen grenser, og hvis jeg gjør det er det virkelig ikke meningen! Du trenger ikke svare på spørsmålene hvis du ikke vil. Jeg er bare nyskjerrig

Definerer du deg som kvinne eller mann, eller begge deler? Foretrekker du å bli kalt hun eller han?

Ønsker du å ta kjønnsskifte, eller trives du slik du har det? Og kler du deg som kvinne hele tiden?

Hvordan definerer du legningen din? (Vet at dette er et superpersonlig spørsmål altså!)

Når begynte du å tenke på at du ønsket å kle deg som/være en kvinne? Hvordan taklet du det?

Beklager igjen for alle mine personlige spørsmål, jeg bare benytter muligheten. Man vet jo ofte for lite om det man ikke møter på hver dag, og for lite kunnskap fører ofte til masse misforståelser i møte med f.eks transseksuelle...

Supert at du vil fortelle om deg som transseksuell :-)

Anonym poster: c2f682daa8a158787356c8f5cf9666df

[Tidus]

Hei hei

Forstår det sånn at du er biologisk mann, men føler deg som en kvinne (correct me if I'm wrong!)

Jeg har MASSE spørsmål som jeg ønsker å spørre transseksuelle, men ikke spør om, da de er altfor intime.

Håper jeg ikke trakker over noen grenser, og hvis jeg gjør det er det virkelig ikke meningen! Du trenger ikke svare på spørsmålene hvis du ikke vil. Jeg er bare nyskjerrig

Definerer du deg som kvinne eller mann, eller begge deler? Foretrekker du å bli kalt hun eller han?

Ønsker du å ta kjønnsskifte, eller trives du slik du har det? Og kler du deg som kvinne hele tiden?

Hvordan definerer du legningen din? (Vet at dette er et superpersonlig spørsmål altså!)

Når begynte du å tenke på at du ønsket å kle deg som/være en kvinne? Hvordan taklet du det?

Beklager igjen for alle mine personlige spørsmål, jeg bare benytter muligheten. Man vet jo ofte for lite om det man ikke møter på hver dag, og for lite kunnskap fører ofte til masse misforståelser i møte med f.eks transseksuelle...

Supert at du vil fortelle om deg som transseksuell :-)

Anonym poster: c2f682daa8a158787356c8f5cf9666df

Ta å google ordet transseksuell du.

[Mynona]

Ta å google ordet transseksuell du.

??

Skal ikke påstå jeg er ekspert men Google er enig med meg (ikke den som ble sitert altså) om at transseksuelle er mennesker som føler seg som det motsatte kjønn og har trang til å skifte kjønn. Skjønner ikke hvordan det ABen du siterte har komme med noen misforståtte spørsmål.

Ut fra HI vet vi jo ikke om en operasjon er utført eller ikke.