Fordeling av bilutgifter mellom samboere

[AnonymBruker]

Om bilen er verd 0 (evt vrakpant) etter et par år, så kjøper begge ny bil ilag. Ergo deler ein på tapet?

Nei, da har jo fortsatt den ene betalt 300.000 kr mer for den bilen som nå er verdt 0.

Se for deg at disse har lik inntekt og skal kjøpe leilighet sammen, men først må de spare opp egenkapital. Den ene sparer 300.000 kr i løpet av et par år, mens den andre må betale renter og avdrag på billån og har ikke mulighet til å spare så mye. Når tiden kommer for å kjøpe leilighet vil den ene få større eierandel i leiligheten fordi h*n hadde mulighet til å spare mye siden h*n slapp å betale noe for tapet på bilen. Den andre kan ikke selge bilen for å oppnå tilsvarende egenkapital.

Synes fortsatt dette virker urettferdig, forutsatt at de har lik nytte og glede av bilen.

Anonym poster: 9dc10ab37c9f4bf7f1948342e9e71185

[Glitnir]

Jeg kan egentlig ikke se at det spiller noen rolle om det er snakk om lån eller en nedbetalt bil heller. Den ene har tatt en stor utgift på et objekt til begges glede som taper seg kraftig i verdi. Hvorfor skal man ikke dele den utgiften?

Endret 21. mars 2013 av Glitnir

[AnonymBruker]

Hvorfor kan man ikke bli enige om å dele påløpt tap?

Det kan man, men det er ingen selvfølge. Man kan bli enige om å dele tapet, men da bør man også sette begge som eiere av bilen, og sette opp en kontrakt med en delebrøk, ut fra hvor mye eier 1 betalte av billånet før man begynte å dele bilen.

Det som vil være viktig i forhold til avgjørelsen er hva slags bil man har, og i hvilken prisklasse. Jeg har tidligere bare hatt biler til under 20k, de synker ikke noe særlig i verdi, og er verdt for lite til å lage for mye styr om. Nå har jeg en veteranbil, som jeg er alt for glad i til å risikere at den blir krangleobjekt i et samlivsbrudd, så da ville jeg tatt alle utgiftene selv.

Anonym poster: b3ec6492b39a2665883750be8efd5c5c

[Furstina]

Precis som flera redan har sagt så behöver beror det på hur dyr bilen är och varför den anskaffades.

I de flesta förhållanden jag känner till där paret har EN bil är det EN person som använder den mest och dagligen. Framför allt gäller det samboer utan barn.

Är bilen inköpt för att VI ska ha en bil tillsammans är det en annan sak än att Han/Hon ska ha en bil för att köra till jobbet med.

[AnonymBruker]

Bilen ble kjøpt før vi møtte hverandre.

Slik situasjonen er i dag og slik den kommer til å bli når vi flytter sammen er at begge bruker bilen like mye, både sammen og hver for oss. En av oss jobber turnus, og hvis man da har en dag fri eller jobber kveld kjøres den andre på jobb, slik at den som er hjemme kan disponere bilen på dagtid. Begge ser det som en selvfølge å bruke bilen, dersom det er behov for det, det er ingen som spør om lov.

Bilen er verdt under 50 000 kroner og gjelden som gjenstår er egentlig ubetydelig. Det dreier seg om ca 20 000.

TS

Anonym poster: 7c1f00ca615cb8144925a51aafffa1bd

[LittleJ]

Hvis man skal dele på lånet må man jo også lage en ordning som gjør at om bilen blir solgt eller om det blir slutt skal den som ikke eier bilen få tilbakebetalt en viss sum/prosent av det man har betalt.

Det er jo ikke rettferdig om man har 300.000 i lån på en en bil, begge betaler 30.000 i den perioden man er sammen og det da blir slutt. Da måtte man jo regna ut pristapet i forhold til hva som er betalt osv. Hørtes utrolig tungvint ut =P

Både her inne og IRL virker det som om samboere og gifte snart har egne hyller i kjøleskapet...

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg og kjæresten min skal på sikt flytte sammen og i den anledning lurer jeg på hvordan vi mest rettferdig kan fordele bilutgiftene.

En av oss eier en bil, og det er uaktuelt for den andre å kjøpe seg inn i bilen bare for å avklare det med en gang.

Når vi flytter sammen vil begge bruke bilen mer eller mindre like mye. Det er snakk om kjøring til og fra jobb, trening, venner og så videre. I tillegg vil jo selvfølgelig bilen bli brukt til felles ting som ærender, handling og reiser.

Hvordan fordeles utgiftene mest mulig rettferdig?

Skal alle utgifter deles 50/50? Hva med lånet, skal begge bidra på det? Det samme med reparasjoner, dekk og slike ting?

Synspunkter?

Anonym poster: 7c1f00ca615cb8144925a51aafffa1bd

Nei, lånet vil jeg ikke betale på. Det er privat, og det lånet var der før jeg kom inn i forholdet.

jeg er heller ikke villig til å dele på reprasjoner. La oss si at bilen er ti år, jeg flytter inn og der ryker bilen? Regning 10.000 kr. Nei takk.

Da hadde jeg valgt å solgt bilen, kjøpt ny bil sammen, for så å dele utgifter lit

Anonym poster: 12a6aae55c836c9d181b5f13d9305468

[Furstina]

Bilen ble kjøpt før vi møtte hverandre.

Slik situasjonen er i dag og slik den kommer til å bli når vi flytter sammen er at begge bruker bilen like mye, både sammen og hver for oss. En av oss jobber turnus, og hvis man da har en dag fri eller jobber kveld kjøres den andre på jobb, slik at den som er hjemme kan disponere bilen på dagtid. Begge ser det som en selvfølge å bruke bilen, dersom det er behov for det, det er ingen som spør om lov.

Bilen er verdt under 50 000 kroner og gjelden som gjenstår er egentlig ubetydelig. Det dreier seg om ca 20 000.

TS

Anonym poster: 7c1f00ca615cb8144925a51aafffa1bd

I detta fallet skulle jag låta mannen äga bilen, och så delar ni på förbrukningsmateriel (bensin, olja, vindusvisker mm). Behöver bilen nya bromsar eller däck delar ni på detta eftersom ni använder bilen lika mycket. Han har köpt den och äger den, han står för värdeminskningen men ni använder den bägge. Eftersom ni förhoppningsvis tänker vara tillsammans mer än några veckor delar ni på förbrukskostnadenra. Du betalar din del för att reparera Hans bil, den som Du också använder.

[Gjest Badabing]

Om bilen ikke er verdt noe mer, så er jeg enig i at lånet ikke bør deles. Gikk bare ut fra at det var en nyere bil.

Er det en gammel bil, faller den ikke mye i verdi. Man betaler på en måte inn mer enn verdien faller. Så akkurat i denne situasjonen er jeg enig i at eier bør stå med lånet.